Våre arbeidsrettsadvokater hjelper deg

Diskriminering i arbeidslivet

Det er godt kjent både for arbeidsgivere og arbeidstakere at det i norsk rett er et forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Diskriminering kan få store konsekvenser og være en stor påkjenning for arbeidstakere som blir utsatt for det. Likevel opplever mange av ulike grunner å bli diskriminert i arbeidslivet. Dette reflekteres også i statistikken. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) viste i sin levekårsundersøkelse fra 2016 til at 16 prosent av innvandrere oppga å ha blitt forskjellsbehandlet i arbeidslivet det året på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Det samme oppga 22 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre. 

Kanskje er du arbeidssøkende og lurer på om du ble diskriminert da du ikke fikk tilbud om den siste stillingen du søkte på? Eller kanskje du som arbeidsgiver er usikker på om du kan forskjellsbehandle ansatte uten å diskriminere? 

Vi vet at dette er vanskelige spørsmål, og anbefaler deg å søke bistand hos en advokat dersom du er usikker. Ta kontakt med oss her for en uforpliktende vurdering av din sak.

Les også: Mobbing på arbeidsplassen
Les også: Seksuell trakassering av menn
Les også: Seksuell trakassering på arbeidsplassen
Les også: Trakassering på hjemmekontor

Hva sier norsk lov om diskriminering

Norsk retts forbud mot diskriminering i arbeidslivet følger av arbeidsmiljøloven (aml.) og likestillings- og diskrimineringsloven. Arbeidsmiljøloven har et eget kapittel om vern mot diskriminering, se kapittel 13. 

Arbeidsmiljøloven gir forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og alder, se aml. § 13-1 (1). Det vises også til likestillings- og diskrimineringsloven.

Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle på grunn av: 

  • kjønn
  • graviditet
  • permisjon ved fødsel eller adopsjon
  • omsorgsoppgaver
  • etnisitet (mellom anna nasjonalt opphav, hudfarge og språk)
  • religion
  • livssyn
  • nedsatt funksjonsevne
  • seksuell orientering
  • kjønnsidentitet
  • kjønnsuttrykk
  • alder

Diskrimineringsforbudet gjelder gjennom hele arbeidsforholdet. Dette innebærer blant annet at diskriminering under jobbintervju, diskriminering ved innkallelse til jobbintervju og diskriminering ved oppsigelse er forbudt. 

Indirekte og direkte diskriminering

Norsk lov skiller mellom direkte diskriminering og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet enn en annen som er i en tilsvarende situasjon og at denne forskjellsbehandlingen henger direkte sammen med et av diskrimineringsgrunnlagene, for eksempel diskriminering grunnet kjønn eller diskriminering grunnet etnisitet. 

Indirekte diskriminering er enhver bestemmelse som tilsynelatende er nøytral, men som i praksis virker slik at en person blir behandlet dårligere på grunn av et av diskrimineringsgrunnlagene, for eksempel kjønn eller etnisitet. Arbeidstilsynet illustrerer indirekte diskriminering ved å for eksempel «stille et generelt krav til alle ansatte (…) som åpenbart vil ramme en bestemt gruppe».

Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling i arbeidslivet er ikke alltid ulovlig. Det finnes tilfeller av lovlig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling er akseptert i loven jf. arbeidsmiljøloven § 13-3 (1) og likestillings- og diskrimineringsloven § 9 hvis den har «et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles» og er «nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke»

Det betyr at forskjellsbehandling som er saklig begrunnet i formålet til virksomheten, nødvendig for utøvelsen av arbeidet og ikke urimelig tyngende for den som rammes, kan være lovlig. 

Særlig om diskriminering i ansettelsesprosesser

Det finnes klare grenser for hva en potensiell arbeidsgiver kan stille spørsmål om under et jobbintervju. Disse begrensningene er satt for å hindre at arbeidstakere blir diskriminert i ansettelsesprosessen. Den generelle hovedregel er at de spørsmål som stilles bør være relatert til arbeidsforholdet. De bør altså ha noe med det arbeidetstillingen vil innebære. Dette kan blant annet være spørsmål om samarbeidsevner, kompetanse og personlighetstype.

Arbeidsgiver kan ikke stille spørsmål ved  arbeidstakers etnisitet, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, graviditet eller planer om å få barn, funksjonsnedsettelse, religion eller livssyn.

I tillegg har arbeidsgiver kun anledning til å spørre om politisk holdning, samlivsform og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon dersom dette er saklig og relevant for stillingen.

Hva gir diskriminering krav på?

Dersom du har opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet, kan du ha krav på erstatning. Arbeidsgiver er objektivt ansvarlig for å ha diskriminert, og det kreves derfor ikke at noen i bedriften har påtatt seg ansvaret. 

Vi vet at det kan vanskelig å vurdere selv om man har krav på erstatning, og gjør gjerne en vurdering av saken din. 

Kilder:
https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/vern-mot-diskriminering/
https://snl.no/direkte_diskriminering
https://snl.no/indirekte_diskriminering
https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/vern-mot-diskriminering/


Vil du at vi skal vurdere saken din?

Vi tar gjerne en kort, uforpliktende samtale om din sak, for å vurdere hvordan vi kan hjelpe deg videre.

Våre advokater hjelper deg.

Eller

Jeg godtar Advokatfirmaet Molteberg Nilsens personvernregler

Medlem av

Besøksadresse: Slemdalsveien 1, 0369 Oslo
Postadresse: Postboks 5494 Majorstuen, 0305 Oslo

Tlf: +47 468 07 761
E-post: post@advokatmn.no
Advokatmn.no

Som profilert i:

Vi er kåret til:

Jeg vil gjerne vurdere saken din!

Fyll ut skjemaet og vi tar uforpliktende kontakt:
Hedda Molteberg Nilsen
Partner og ansvarlig advokat