Kan sjefen bestemme når jeg skal ta ferie?

Kort svar: Arbeidsgiver har i utgangspunktet rett til å bestemme når du skal ta ferie dersom dere ikke blir enige, men dette må skje innenfor rammene av ferieloven. Du har samtidig flere rettigheter, blant annet krav på hovedferie i sommermånedene og varsel minst to måneder i forkant.

Ferieloven regulerer både arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter når det gjelder ferie. Mange arbeidstakere lurer på om sjefen kan bestemme når ferien skal tas, og svaret er at arbeidsgiver har siste ordet dersom dere ikke blir enige – men innenfor klare juridiske rammer. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva loven sier om fastsettelse av ferie, hvilke rettigheter du har som arbeidstaker, og hvilke begrensninger arbeidsgiver må forholde seg til. Vi ser også på spesielle situasjoner som sykdom, oppsigelse og permisjon, og hvordan disse påvirker ferieavviklingen. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig forståelse av dine rettigheter etter ferieloven.

Arbeidsgivers rolle i fastsettelse av ferie

Ferieloven § 6 slår fast at arbeidsgiver skal drøfte fastsetting av ferie med arbeidstaker eller tillitsvalgte i god tid før ferien. Dersom dere ikke blir enige, er det arbeidsgiver som til slutt bestemmer når ferien skal avvikles. Dette betyr at arbeidsgiver har styringsrett, men den er begrenset av lovens rammer.

Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver ikke kan fastsette ferie helt vilkårlig. Ferieloven §§ 7–9 setter klare grenser for når ferie kan legges, og arbeidsgiver må ta hensyn til både virksomhetens behov og arbeidstakers rettigheter. For eksempel har du krav på å få beskjed om ferietidspunktet minst to måneder i forkant, med mindre særlige grunner gjør dette umulig (§ 6 andre ledd).

Arbeidstakere over 60 år har en særskilt rett til å bestemme selv når de vil ta ut sin ekstraferie på seks virkedager (§ 5 nr. 2 og § 6 første ledd). Denne kan tas samlet eller fordeles på enkeltdager.

Arbeidstakers rettigheter etter ferieloven

Som arbeidstaker har du flere rettigheter knyttet til ferieavvikling. Ferieloven § 5 gir deg rett til 25 virkedager ferie hvert år, og du plikter å avvikle denne. Virkedager regnes som alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.

Du har også rett til å kreve at hovedferien, som utgjør 18 virkedager, legges i perioden 1. juni til 30. september (§ 7 nr. 1). Restferien på syv virkedager kan du kreve å få samlet innenfor ferieåret (§ 7 nr. 2). Dersom du tiltrer etter 15. august, har du ikke krav på hovedferie samme år.

Ferieloven gir også rett til forskuddsferie og overføring av inntil 12 virkedager til neste ferieår, dersom dette avtales skriftlig (§ 7 nr. 3). Dersom arbeidsgiver hindrer deg i å ta ferie, kan du kreve erstatning etter § 14.

Varslingsplikt og endring av ferie

Arbeidsgiver må varsle deg om fastsatt ferie minst to måneder før den starter (§ 6 andre ledd). Dette gir deg forutsigbarhet til å planlegge fritid og eventuelle reiser. Unntak gjelder dersom særlige grunner gjør det umulig å varsle i tide.

Endring av allerede fastsatt ferie kan bare skje dersom uforutsette hendelser oppstår, og dersom det vil skape vesentlige driftsproblemer å opprettholde den opprinnelige planen (§ 6 tredje ledd). Arbeidsgiver må da drøfte endringen med deg, og du har rett til å ha med en tillitsvalgt. Dersom du får ekstrautgifter som følge av endringen, kan du kreve erstatning for dokumenterte merutgifter.

Ferie i oppsigelsestid

Ferieloven § 8 regulerer ferie i oppsigelsestid. Dersom arbeidsgiver sier deg opp, kan ferie ikke legges i oppsigelsestiden uten ditt samtykke, med mindre oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre (§ 8 nr. 1). Du kan også motsette deg å ta ferie som allerede er fastsatt i denne perioden.

Hvis du selv sier opp, gjelder de vanlige reglene i §§ 6 og 7. Du kan også kreve å ta ferie i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke er tid til å avvikle ferie innen ferieåret (§ 8 nr. 4). Men dersom du sier opp etter 15. august, kan du ikke kreve ferie før 30. september.

Endring av fastsatt ferie på grunn av oppsigelse kan ikke skje uten ditt samtykke, med mindre vilkårene i § 6 nr. 3 er oppfylt (§ 8 nr. 3).

Ferie ved sykdom, permisjon og militærtjeneste

Ferieloven § 9 gir deg rettigheter dersom ferie kolliderer med sykdom, permisjon eller plikttjeneste. Blir du helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve at den utsettes. Blir du syk under ferien, kan du kreve å få utsatt de dagene du var syk, forutsatt at du dokumenterer dette med legeerklæring (§ 9 nr. 1).

Ved foreldrepermisjon kan arbeidsgiver ikke legge ferie til permisjonstiden uten ditt samtykke (§ 9 nr. 2). Du kan også kreve å ta ferie i permisjonstiden dersom du ønsker det. Samme rettigheter gjelder dersom ferie kolliderer med militærtjeneste eller annen plikttjeneste (§ 9 nr. 3).

Under lovlig arbeidskamp kan ferie fastsettes og avvikles som normalt, men arbeidsgiver kan ikke endre fastsatt ferie på grunn av streik eller lockout (§ 9 nr. 4).

Feriepenger og økonomiske forhold

Ferieloven § 10 og § 11 regulerer beregning og utbetaling av feriepenger. Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret, og utgjør normalt 10,2 % av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år økes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng (§ 10 nr. 2 og 3).

Feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, eller senest én uke før ferien starter dersom du krever det (§ 11 nr. 1). Dersom ferien deles opp, fordeles også feriepengene tilsvarende. Ved opphør av arbeidsforhold skal alle opptjente feriepenger utbetales før fratreden (§ 11 nr. 3).

Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer hvordan lønn og feriepenger skal utbetales, og fastsetter at dette normalt skal skje via bank til arbeidstakers konto.

Unntak og avtalefrihet

Ferieloven åpner for at enkelte regler kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale (§ 6 nr. 4, § 7 nr. 4, § 10 nr. 6). Dette betyr at både arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale løsninger som avviker fra lovens hovedregler, så lenge det ikke er til skade for arbeidstaker i situasjoner der loven setter grenser for avtalefriheten (§ 8 nr. 5 og § 9 nr. 5).

Det er derfor viktig å være oppmerksom på hva som står i din arbeidsavtale eller tariffavtale, da disse kan inneholde bestemmelser som påvirker hvordan ferien din fastsettes og avvikles.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan sjefen bestemme når jeg skal ta ferie?

Ja, dersom dere ikke blir enige, kan arbeidsgiver bestemme tidspunktet innenfor rammene av ferieloven (§ 6).

Har jeg krav på ferie i sommermånedene?

Ja, du kan kreve å få 18 virkedager ferie i perioden 1. juni til 30. september (§ 7 nr. 1).

Kan arbeidsgiver endre fastsatt ferie?

Bare dersom uforutsette hendelser gjør det nødvendig, og det ikke finnes stedfortreder. Du kan da kreve erstatning for merutgifter (§ 6 nr. 3).

Hva skjer hvis jeg blir syk i ferien?

Du kan kreve å få utsatt de dagene du var syk, dersom du dokumenterer dette med legeerklæring (§ 9 nr. 1).

Kan jeg nekte å ta ferie hvis jeg ikke har opptjent nok feriepenger?

Ja, du kan motsette deg ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet (§ 5 nr. 5).

Hva skjer med ferie i oppsigelsestiden?

Arbeidsgiver kan ikke legge ferie i oppsigelsestiden uten ditt samtykke, med mindre oppsigelsesfristen er tre måneder eller mer (§ 8 nr. 1).

Sammendrag

• Arbeidsgiver har siste ordet om ferietidspunkt, men innenfor lovens rammer.
• Du har krav på hovedferie i sommermånedene og restferie samlet.
• Varsel om ferie skal gis minst to måneder i forkant.
• Endring av ferie kan bare skje ved uforutsette hendelser.
• Sykdom, permisjon og oppsigelse gir deg særskilte rettigheter.

Ta kontakt med oss i dag dersom du har spørsmål om dine rettigheter etter ferieloven, eller trenger bistand i en konkret sak. Ta kontakt med oss i dag.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.