Hvem betaler sykepenger?

Kort svar: Sykepenger betales i utgangspunktet av arbeidsgiver de første dagene (arbeidsgiverperioden). Etter dette overtar NAV ansvaret. I spesielle tilfeller kan NAV dekke sykepenger allerede fra starten, for eksempel ved kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert fravær.

Å bli syk kan skape usikkerhet både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Et sentralt spørsmål er: hvem betaler sykepenger, og hvordan fungerer ordningen i praksis? Reglene er fastsatt i folketrygdloven kapittel 8, og de regulerer både arbeidsgivers plikter og NAVs ansvar. For arbeidstakere er det viktig å vite hvilke rettigheter man har, og for arbeidsgivere er det avgjørende å forstå når man selv må dekke sykepenger og når man kan kreve refusjon. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av regelverket, med utgangspunkt i lovbestemmelsene.

Arbeidsgivers ansvar i arbeidsgiverperioden

I henhold til folketrygdloven er det arbeidsgiver som har ansvar for å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette er de første dagene av sykefraværet, og arbeidsgiver skal utbetale sykepenger tilsvarende 100 % av sykepengegrunnlaget (§ 8-16). Dersom arbeidsgiver unnlater å betale, trer NAV inn og utbetaler sykepengene direkte til arbeidstaker. NAV vil deretter kreve beløpet tilbake fra arbeidsgiver, inkludert renter, og dette kan inndrives gjennom Innkrevingssentralen (§ 8-22).

Dette systemet sikrer at arbeidstakeren ikke blir skadelidende dersom arbeidsgiver ikke oppfyller sine plikter. Samtidig understreker det arbeidsgivers lovpålagte ansvar for å dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden. For arbeidsgivere er det derfor viktig å ha gode rutiner for håndtering av sykefravær og utbetalinger.

NAVs rolle etter arbeidsgiverperioden

Når arbeidsgiverperioden er over, overtar NAV ansvaret for utbetaling av sykepenger. Utbetalingene skjer etterskuddsvis, vanligvis én gang per måned (§ 22-10). NAV beregner sykepengegrunnlaget ut fra arbeidstakers inntekt, og utbetalingen skal sikre full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt (§ 8-16). Det er også NAV som vurderer om vilkårene for sykepenger er oppfylt, blant annet om arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade (§ 8-4).

For arbeidstakere betyr dette at man kan være trygg på å få sykepenger selv om arbeidsgiverperioden er over. For arbeidsgivere innebærer det at ansvaret for sykepenger begrenses til en kortere periode, med mindre spesielle regler gjelder.

Unntak: Kronisk sykdom og svangerskapsrelatert fravær

I noen tilfeller kan NAV dekke sykepenger allerede i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder dersom arbeidstakeren har en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, eller dersom sykefraværet skyldes svangerskapsrelatert sykdom (§ 8-20). Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan søke om dette. Dersom søknaden innvilges, får NAV ansvar for refusjon av sykepenger fra den dagen søknaden er mottatt.

Ordningen er ment å avlaste arbeidsgivere som ellers ville fått en urimelig stor økonomisk byrde ved hyppige sykefravær. Samtidig sikrer den at arbeidstakere med kroniske eller svangerskapsrelaterte plager ikke stilles dårligere enn andre.

Forsikring mot sykepengeansvar

Arbeidsgivere med lønnsutbetalinger under en viss grense kan tegne forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 8-21). Forsikringen dekker utgifter til sykepenger utover tre kalenderdager per tilfelle, forutsatt at fraværet dokumenteres med legeerklæring. Arbeidsgiver utbetaler sykepengene som normalt, men får refusjon fra NAV.

Denne ordningen gir små og mellomstore bedrifter en mulighet til å redusere risikoen for store kostnader ved sykefravær. Det er et viktig virkemiddel for å sikre forutsigbarhet i økonomien til virksomheter med begrensede ressurser.

Oppholdskrav og sykepenger i utlandet

For å ha rett til sykepenger må arbeidstakeren som hovedregel oppholde seg i Norge, et EØS-land eller et land som Norge har trygdeavtale med (§ 8-9). Det finnes imidlertid unntak, for eksempel ved opphold i helseinstitusjon eller ved kortvarige utenlandsopphold som er godkjent av NAV. Arbeidsgiver utbetaler sykepengene i slike tilfeller og får refusjon fra NAV.

Dette regelverket er viktig for arbeidstakere som ønsker å oppholde seg i utlandet under sykdom, men det krever at oppholdet ikke hindrer behandling eller NAVs kontroll. Det er derfor nødvendig å søke om godkjenning før man reiser.

Særlige grupper: Selvstendig næringsdrivende og frilansere

For personer som både har inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser, gjelder egne regler. Sykepenger ytes etter bestemmelsene for arbeidstakere, men sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra en kombinasjon av månedsinntekt og pensjonsgivende årsinntekt (§ 8-41 og § 8-43). Dette sikrer at alle inntektskilder tas med i beregningen, men med ulike regler for de forskjellige inntektsformene.

For selvstendig næringsdrivende kan dette innebære en lavere kompensasjonsgrad enn for arbeidstakere, mens frilansere i større grad likestilles med arbeidstakere. Det er derfor viktig å være klar over hvordan inntekten beregnes og hvilke rettigheter man har.

Begrensninger: Når sykepenger ikke utbetales

Det finnes situasjoner der sykepenger ikke utbetales. Et eksempel er dersom arbeidstakeren sitter i fengsel eller varetekt (§ 8-54). I slike tilfeller faller retten til sykepenger bort, med mindre vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten. Et annet eksempel er dersom arbeidsuførheten ikke skyldes sykdom eller skade, men sosiale eller økonomiske problemer (§ 8-4).

Disse begrensningene viser at sykepenger er en ordning som skal kompensere for reell sykdomsrelatert arbeidsuførhet, og ikke andre typer fravær.

Utbetaling og feriepenger

Sykepenger utbetales etterskuddsvis hver måned (§ 22-10). I tillegg opptjenes det feriepenger av sykepenger fra NAV (§ 8-16). Feriepengene utbetales i mai året etter opptjeningsåret. Dette sikrer at arbeidstakere som har vært syke, ikke mister retten til feriepenger.

For arbeidsgivere betyr dette at man må ha oversikt over både sykepengeutbetalinger og feriepenger, og for arbeidstakere gir det trygghet for at man ikke taper økonomisk på sykefravær.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvem betaler sykepenger de første dagene?

Arbeidsgiver betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidsgiver ikke betaler, trer NAV inn og krever beløpet tilbake fra arbeidsgiver (§ 8-22).

Hva skjer etter arbeidsgiverperioden?

NAV overtar ansvaret for utbetaling av sykepenger etter arbeidsgiverperioden. Utbetaling skjer etterskuddsvis hver måned (§ 22-10).

Kan NAV dekke sykepenger fra første dag?

Ja, ved kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert fravær kan NAV dekke sykepenger allerede i arbeidsgiverperioden (§ 8-20).

Hva hvis jeg blir syk i utlandet?

Du kan ha rett til sykepenger under opphold i utlandet, men det krever godkjenning fra NAV og at oppholdet ikke hindrer behandling eller kontroll (§ 8-9).

Får jeg feriepenger av sykepenger?

Ja, feriepenger av sykepenger fra NAV utbetales i mai året etter opptjeningsåret (§ 8-16 og § 22-10).

Hva med selvstendig næringsdrivende?

Selvstendig næringsdrivende får sykepenger beregnet ut fra pensjonsgivende årsinntekt, og kompensasjonsnivået kan være lavere enn for arbeidstakere (§ 8-41).

Sammendrag

• Arbeidsgiver betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden.
• NAV overtar ansvaret etter arbeidsgiverperioden.
• Ved kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert fravær kan NAV dekke sykepenger fra første dag.
• Selvstendig næringsdrivende og frilansere har egne regler for beregning av sykepenger.
• Sykepenger utbetales etterskuddsvis, og feriepenger opptjenes.

Trenger du hjelp med spørsmål om sykepenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.