Digital trakassering på hjemmekontor

Økt bruk av hjemmekontor om følge av covid-19 pandemien har skapt nye utfordring i arbeidslivet. Vi forholder oss til hverandre gjennom digitale plattformer som Teams og Zoom, og har kontakt via e-post og mobil på en helt annen måte enn tidligere. Når kommunikasjonen på arbeidsplassen skjer nesten utelukkende over nett økes også risikoen for digital trakassering på hjemmekontor.

SSB anslår at to prosent av sysselsatte personer i 2019 var utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater én gang i måneden eller oftere. I tillegg opplevde enda to prosent å bli utsatt for det samme fra sin overordnede på arbeidsplassen, og rundt 5 prosent av arbeidstakere har blitt utsatt for mobbing. Trakassering på jobb var altså et omfattende problem også før covid-19 pandemien.

Kanskje sitter du med en ubehagelig følelse på hjemmekontoret og lurer på om det du opplever er digital trakassering? Eller kanskje er du arbeidsgiver og er redd for at du ikke lenger har oversikt over arbeidsmiljøet blant dine ansatte? Vi vet at dette kan være vanskelige situasjoner, og opplever at mange har stor nytte av advokatbistand i slike spørsmål.

Hva er trakassering?

Arbeidstilsynet definerer trakassering som «når en person blir utsatt for uønskede negative handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». Det trenger ikke å være snakk om flere hendelser for at noe skal regnes som trakassering, også en enkelthendelse kan være trakassering.
Eksempler på typer trakassering er mobbing og seksuell trakassering. Ulike typer trakassering kan ofte være både fysisk og psykisk.

Hva sier norsk lov om trakassering på hjemmekontor?

I arbeidsmiljøloven (aml.) § 4-3 stilles det krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

På den ene siden kan det tenkes at bestemmelsen gjelder forbud mot trakassering på selve arbeidsplassen, ettersom den ble skrevet før covid-19 endret måten arbeidstakere jobber på. På den annen side gir loven et generelt forbud mot trakassering på jobb, og det skilles ikke eksplisitt mellom trakassering på kontoret og trakassering over nett på hjemmekontor. Det er «det psykososiale arbeidsmiljøet» som skal sikres, og når kontoret er flyttet hjem grunnet covid-19 må dette også blant annet omfatte forbud mot trakassering over nett.

Arbeidstilsynet påpeker at det er viktig å merke seg at trakassering er en rettsregel hvor enhver tid gjeldende moralske og sosialt aksepterte handlingsnormer i samfunnet skal legges til grunn. Det betyr at hva som defineres som «trakassering» vil endre seg i takt med samfunnsutviklingen, slik at ulike former for digital trakassering på hjemmekontor nå vil omfattes.

Hvem har ansvaret for å hindre trakassering på jobb?

I aml. § 4-1 sies det at arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er «fullt forsvarlig». I spørsmål om arbeidsmiljøet på en arbeidsplass er fullt forsvarlig skal det gjøres en konkret vurdering av alle ulike faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes «fysiske og psykiske helse og velferd».

En arbeidstaker som blir trakassert av sjefen eller trakassert av kollegaer vil klart oppleve at dette virker inn på deres helse og velferd. Arbeidsgiver har derfor et ansvar for å motvirke dette.

Hva skal arbeidsgiver gjøre – forebygging og håndtering

Siden arbeidsgiver har ansvaret for arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver ha implementert følgende rutiner og systemer:

⦁ Forebygging / sikring av arbeidsmiljøet
⦁ Varsling (avvikssystem / kanaler for melding av avvik)
⦁ Tiltak

Alle arbeidsplasser plikter altså ha et avvikssystem som alle ansatte er kjent med. Arbeidsgiver har også en undersøkelses- og aktivitetsplikt hvis de får indikasjoner på at arbeidsmiljøet ikke er fullt forsvarlig, for eksempel ved at en arbeidstaker rapporterer om digital trakassering på hjemmekontor.

Hva skal arbeidstaker gjøre – rapportering

Dersom arbeidstakere opplever trakassering skal de sørge for at arbeidsgiver / verneombud blir varslet/ informert (gjennom avvikssytemer / kanaler for melding av avvik). Etter at kartlegging er gjort og tiltak foreslått, så plikter arbeidstaker å bidra til gjennomføringen av tiltakene.

Arbeidsmiljøutvlaget (AMU), Tillitsvalgte og Bedriftshelsetjenesten på en arbeidsplass vil også ha ulike roller når det gjelder oppfølging av påstander om trakassering, bistand til håndtering av slike saker, samt kartlegging av prosesser på arbeidsplassen for å foreslå tiltak som virker forebyggende samt redusere risikoen for helseskade etter trakassering.

Til vanlig kan det være utfordrende å bevise trakassering, ettersom dette ofte skjer gjennom kommentarer og hendelser som er vanskelige å dokumentere. Økt bruk av hjemmekontor og digital kommunikasjon gjør imidlertid at trakasseringen i større grad vil være skriftlig, og derfor enklere å dokumentere. Dette kan være en fordel for offeret i den videre prosessen.

Dersom du blir trakassert på hjemmekontoret og av ulike grunner opplever den videre prosessen som vanskelig anbefaler vi at du tar kontakt med advokat. Vår erfaring er at mange føler det betryggende å ha en advokat på sin side i disse sakene, som ofte er en stor påkjenning for offeret.

Rettigheter etter trakassering – erstatning

Dersom du har blitt utsatt for trakassering på jobb kan du ha krav på erstatning dersom du har lidt et økonomisk tap. Det kan være vanskelig å vurdere selv om man har krav på erstatning.

Bistand ved mistanke om psykisk trakassering

Ta kontakt for en uforpliktende prat og få bistand av et team engasjerte advokater som brenner for arbeidsrett!