Systematisk HMS-arbeid – dette må arbeidsgivere ha på plass

Kort svar: Arbeidsgivere er lovpålagt å gjennomføre systematisk HMS-arbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer å fastsette mål, kartlegge risiko, iverksette tiltak og følge opp både arbeidstakere og arbeidsmiljøet i samarbeid med ansatte og deres representanter.

Innledning: Systematisk HMS-arbeid er en kjerneoppgave for alle arbeidsgivere i Norge. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til hvordan virksomheter skal ivareta helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Dette gjelder både for å forebygge skader og sykdommer, og for å sikre et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. HMS-arbeidet skal være kontinuerlig, dokumentert og tilpasset virksomhetens risiko. I denne artikkelen ser vi nærmere på arbeidsgivers ansvar, arbeidstakers plikter og de viktigste elementene som må være på plass for å oppfylle lovens krav.

Hva innebærer systematisk HMS-arbeid?

Systematisk HMS-arbeid betyr at arbeidsgiver må ha en strukturert tilnærming til helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Ifølge arbeidsmiljøloven § 3-1 (1) skal dette arbeidet utføres på alle nivåer i virksomheten, og det skal skje i samarbeid med arbeidstakere og deres tillitsvalgte. Dette er ikke et engangsprosjekt, men en kontinuerlig prosess som skal sikre at arbeidsmiljøet til enhver tid er forsvarlig.

Arbeidsgiver må blant annet:

• Fastsette mål for HMS-arbeidet (§ 3-1 (2) a).
• Ha oversikt over organisasjonen og fordele ansvar og myndighet (§ 3-1 (2) b).
• Kartlegge farer og vurdere risiko (§ 3-1 (2) c).
• Planlegge og iverksette tiltak ved endringer (§ 3-1 (2) d).
• Etablere rutiner for å avdekke og forebygge lovbrudd (§ 3-1 (2) e).
• Arbeide systematisk med sykefraværsoppfølging (§ 3-1 (2) f).
• Gjennomføre løpende kontroll og overvåking (§ 3-1 (2) g-h).

Dette viser at HMS-arbeidet skal være både forebyggende og oppfølgende, og det krever aktiv innsats fra ledelsen.

Krav til arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven § 4-1 stiller generelle krav til arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, både fysisk og psykisk. Dette innebærer at arbeidsgiver må vurdere alle faktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse og velferd. Standarden skal hele tiden utvikles i takt med samfunnsutviklingen.

Viktige punkter inkluderer:

• Forebygging av skader og sykdommer (§ 4-1 (2)).
• Tilrettelegging av arbeid, arbeidstid og organisering (§ 4-1 (2)).
• Vurdering av risiko ved alenearbeid (§ 4-1 (3)).
• Tilrettelegging for begge kjønn og personer med nedsatt funksjonsevne (§ 4-1 (4)-(5)).
• Krav om HMS-kort i enkelte bransjer (§ 4-1 (7)).
• Krav om godkjenning av virksomheter i spesifikke bransjer (§ 4-1 (8)).

Dette understreker at HMS-arbeidet ikke bare handler om sikkerhet, men også om inkludering, likestilling og universell utforming.

Arbeidsgivers plikter

Arbeidsgiver har et overordnet ansvar for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette gjelder ikke bare egne ansatte, men også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere (§ 2-2). Arbeidsgiver må sørge for at virksomheten er innrettet slik at alle som utfører arbeid er beskyttet mot helserisiko.

Pliktene innebærer blant annet:

• Samarbeid med andre arbeidsgivere for å sikre HMS (§ 2-2 (1) b).
• Sørge for at innleide arbeidstakere har arbeidstid i tråd med loven (§ 2-2 (1) c).
• Samordning av HMS-arbeidet når flere virksomheter er involvert (§ 2-2 (2)).

I tillegg har arbeidsgiver plikt til å gjennomgå opplæring i HMS (§ 3-5), og til å vurdere tiltak for fysisk aktivitet som en del av HMS-arbeidet (§ 3-4). Dette viser at loven stiller krav til både kunnskap og forebyggende tiltak.

Arbeidstakers medvirkningsplikt

HMS-arbeid er ikke bare arbeidsgivers ansvar. Arbeidstakerne har en lovpålagt medvirkningsplikt etter arbeidsmiljøloven § 2-3. Dette betyr at de skal delta aktivt i utforming, gjennomføring og oppfølging av HMS-tiltak.

Arbeidstaker skal blant annet:

• Bruke påbudt verneutstyr og opptre aktsomt (§ 2-3 (2) a).
• Varsle om feil eller mangler som kan medføre fare (§ 2-3 (2) b).
• Avbryte arbeid som innebærer fare for liv eller helse (§ 2-3 (2) c).
• Rapportere trakassering eller diskriminering (§ 2-3 (2) d).
• Melde fra om skader eller sykdom (§ 2-3 (2) e).
• Delta i oppfølgingsplaner og dialogmøter (§ 2-3 (2) f-g).

Dette viser at HMS-arbeidet er et felles ansvar, hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker må bidra aktivt.

Særskilte sikkerhetstiltak

Arbeidsgiver må også sørge for spesifikke sikkerhetstiltak etter § 3-2. Dette innebærer at arbeidstakere skal få nødvendig opplæring, instruksjon og øvelse for å kunne utføre arbeidet på en trygg måte. Ledere må ha kompetanse til å kontrollere at arbeidet skjer forsvarlig.

Andre viktige krav er:

• Tilgang til personlig verneutstyr når det er nødvendig (§ 3-2 (2)).
• Skriftlige instrukser ved arbeid som innebærer særlig fare (§ 3-2 (3)).
• Sakkyndig bistand når det kreves (§ 3-2 (1) c)).

Dette understreker at HMS-arbeidet må være praktisk forankret i arbeidshverdagen, og ikke bare et teoretisk system.

Bedriftshelsetjeneste og varsling

I virksomheter med særskilte risikoforhold kan arbeidsgiver være pliktig til å knytte seg til en godkjent bedriftshelsetjeneste (§ 3-3). Bedriftshelsetjenesten skal bistå både arbeidsgiver og arbeidstakere med å skape et trygt arbeidsmiljø, og den skal ha en uavhengig rolle.

Videre stiller loven krav om rutiner for intern varsling (§ 2 A-6). Virksomheter med minst fem ansatte må ha skriftlige rutiner for varsling, og disse skal være lett tilgjengelige. Rutinene skal blant annet beskrive fremgangsmåte for varsling og arbeidsgivers behandling av slike saker.

Dette sikrer at kritikkverdige forhold kan avdekkes og håndteres på en trygg måte, uten at arbeidstaker risikerer negative konsekvenser.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er systematisk HMS-arbeid?

Det er en strukturert prosess der arbeidsgiver kartlegger risiko, setter mål, planlegger tiltak og følger opp arbeidsmiljøet i samarbeid med ansatte (§ 3-1).

Hvem har ansvar for HMS på arbeidsplassen?

Arbeidsgiver har hovedansvaret, men arbeidstakerne har en medvirkningsplikt og må bidra aktivt til å sikre et godt arbeidsmiljø (§ 2-3).

Må alle virksomheter ha bedriftshelsetjeneste?

Nei, kun virksomheter med særskilte risikoforhold er pliktige til å knytte seg til en godkjent bedriftshelsetjeneste (§ 3-3).

Hva innebærer arbeidsgivers opplæringsplikt?

Arbeidsgiver må gjennomgå opplæring i HMS for å kunne ivareta sitt ansvar på en forsvarlig måte (§ 3-5).

Hva er arbeidstakers rettigheter ved farlig arbeid?

Arbeidstaker kan avbryte arbeidet dersom det innebærer fare for liv eller helse, og skal straks varsle arbeidsgiver eller verneombud (§ 2-3 (2) c).

Hva er kravene til varsling i virksomheter?

Virksomheter med minst fem ansatte må ha skriftlige rutiner for intern varsling, som skal være lett tilgjengelige for alle (§ 2 A-6).

Sammendrag

• Arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre systematisk HMS-arbeid (§ 3-1).
• Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig både fysisk og psykisk (§ 4-1).
• Arbeidstakerne har en medvirkningsplikt (§ 2-3).
• Særskilte sikkerhetstiltak og verneutstyr må være på plass (§ 3-2).
• Bedriftshelsetjeneste og varslingsrutiner kan være påkrevd (§ 3-3 og § 2 A-6).

Trenger du hjelp med HMS-arbeidet i din virksomhet? Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand og praktisk veiledning.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.