Hva er arbeidsgivers plikter i HMS-arbeid?

Kort svar: Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven. Dette innebærer blant annet å forebygge skader og sykdom, tilrettelegge arbeidsplassen, samarbeide med andre virksomheter om HMS og knytte seg til bedriftshelsetjeneste når risikoforhold tilsier det.

Innledning: HMS-arbeid er en kjerneoppgave for alle arbeidsgivere i Norge. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til hvordan virksomheter skal sikre helse, miljø og sikkerhet for sine ansatte og andre som utfører arbeid i tilknytning til virksomheten. Arbeidsgivers plikter omfatter både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, samt ansvar for samarbeid med andre arbeidsgivere og bruk av bedriftshelsetjeneste. I denne artikkelen går vi grundig gjennom arbeidsgivers plikter i HMS-arbeidet, med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven §§ 2-2, 3-3, 4-1 og 4-4.

Generelle krav til arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven § 4-1 fastslår at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig både fysisk og psykisk. Dette innebærer at arbeidsgiver må vurdere alle faktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse og velferd. Standarden for sikkerhet og helse skal kontinuerlig forbedres i takt med samfunnsutviklingen (§ 4-1 (1)).

Ved planlegging og organisering av arbeidet skal arbeidsgiver legge vekt på å forebygge skader og sykdommer. Dette gjelder både arbeidstidsordninger, lønnssystemer, teknologi og arbeidsledelse (§ 4-1 (2)). Arbeidsgiver må også vurdere risiko ved alenearbeid og iverksette nødvendige tiltak for å redusere risikoen (§ 4-1 (3)).

Videre skal virksomheten være tilrettelagt for både kvinner og menn, og så langt det er mulig også for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne (§ 4-1 (4) og (5)). Dette viser at arbeidsgivers plikter favner bredt og inkluderer både universell utforming og likestilling.

Krav til det fysiske arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven § 4-4 stiller detaljerte krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver må sørge for at bygningsmessige forhold, inneklima, lys, støy og stråling er fullt forsvarlig (§ 4-4 (1)). Arbeidsplassen skal utformes slik at arbeidstakerne unngår uheldige fysiske belastninger, og nødvendige hjelpemidler skal stilles til disposisjon (§ 4-4 (2)).

Maskiner og utstyr skal være konstruert med nødvendige verneinnretninger for å beskytte arbeidstakerne mot skader (§ 4-4 (3)). Dersom arbeidsgiver stiller innkvartering til rådighet, skal denne være forsvarlig innredet og vedlikeholdt (§ 4-4 (4)).

Disse kravene viser at arbeidsgiver har et omfattende ansvar for å sikre trygge og helsefremmende arbeidsforhold, både gjennom fysisk tilrettelegging og ved å stille nødvendige ressurser til rådighet.

Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne ansatte

Arbeidsmiljøloven § 2-2 utvider arbeidsgivers ansvar til også å gjelde andre enn egne ansatte. Dette omfatter innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i tilknytning til virksomheten (§ 2-2 (1)).

Arbeidsgiver skal sørge for at virksomheten er innrettet slik at også disse arbeidstakerne har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (§ 2-2 (1) bokstav a). Videre skal arbeidsgiver samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre HMS (§ 2-2 (1) bokstav b)).

Et viktig punkt er at hovedbedriften har ansvar for samordning av HMS-arbeidet når flere virksomheter er involvert (§ 2-2 (2)). Dersom det ikke er klart hvem som er hovedbedrift, må dette avtales skriftlig eller avgjøres av Arbeidstilsynet. Dette sikrer at HMS-arbeidet ikke faller mellom flere aktører.

Plikt til bedriftshelsetjeneste

Arbeidsmiljøloven § 3-3 pålegger arbeidsgiver å knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene tilsier det (§ 3-3 (1)). Bedriftshelsetjenesten skal bistå både arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i arbeidet med å skape et trygt arbeidsmiljø (§ 3-3 (2)).

Det er viktig å merke seg at bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål (§ 3-3 (3)). Dette sikrer objektivitet og faglig integritet i HMS-arbeidet. Departementet kan også fastsette forskrifter om hvilke virksomheter som har plikt til bedriftshelsetjeneste, og hvilke krav som stilles til tjenesten (§ 3-3 (4) og (5)).

For arbeidsgiver betyr dette at man må vurdere risikoen i virksomheten nøye og knytte seg til bedriftshelsetjeneste dersom det er påkrevd. Dette er en sentral del av det systematiske HMS-arbeidet.

Forebygging og kontinuerlig forbedring

Et gjennomgående prinsipp i arbeidsmiljøloven er at HMS-arbeidet skal være forebyggende og kontinuerlig forbedres. Arbeidsgiver må ikke bare oppfylle minimumskravene, men også aktivt arbeide for å utvikle standarden for helse, miljø og sikkerhet i takt med samfunnsutviklingen (§ 4-1 (1)).

Dette innebærer at arbeidsgiver må ha rutiner for risikovurdering, oppfølging av arbeidsmiljøet og implementering av tiltak. HMS-arbeidet skal være en integrert del av virksomhetens drift, ikke en engangsoppgave. Dette krever både systematikk og forankring i ledelsen.

Samordningsansvar og samarbeid

Når flere virksomheter er involvert på samme arbeidsplass, oppstår et særskilt behov for samordning. Arbeidsmiljøloven § 2-2 (2) fastslår at hovedbedriften har ansvar for å samordne HMS-arbeidet. Dersom det ikke er klart hvem som er hovedbedrift, må dette avtales skriftlig. Hvis avtale ikke oppnås, avgjør Arbeidstilsynet hvem som har ansvaret.

Dette samordningsansvaret er avgjørende for å unngå at HMS-arbeidet blir fragmentert. Samarbeid mellom arbeidsgivere er nødvendig for å sikre et helhetlig og forsvarlig arbeidsmiljø, spesielt på arbeidsplasser med mange aktører, som byggeplasser eller større prosjekter.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er arbeidsgivers hovedansvar i HMS-arbeidet?

Arbeidsgiver skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, både fysisk og psykisk, og kontinuerlig forbedre standarden for helse, miljø og sikkerhet (§ 4-1).

Må alle virksomheter ha bedriftshelsetjeneste?

Nei, kun virksomheter med risikoforhold som tilsier det har plikt til å knytte seg til bedriftshelsetjeneste (§ 3-3 (1)).

Hva innebærer samordningsansvaret?

Hovedbedriften har ansvar for å koordinere HMS-arbeidet når flere virksomheter er involvert. Dersom ingen hovedbedrift er definert, må dette avtales eller avgjøres av Arbeidstilsynet (§ 2-2 (2)).

Gjelder arbeidsgivers plikter også innleide arbeidstakere?

Ja, arbeidsgiver skal sikre at også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (§ 2-2 (1)).

Hva menes med et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?

Det betyr at arbeidsmiljøet skal være trygt og helsefremmende, uten uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og i tråd med samfunnets utvikling (§ 4-1).

Hvem godkjenner bedriftshelsetjenesten?

Bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet, dersom forskrift krever det (§ 3-3 (5)).

Sammendrag

• Arbeidsgiver skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (§ 4-1).
• Det stilles krav til både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø (§ 4-1 og § 4-4).
• Arbeidsgivers ansvar gjelder også innleide og selvstendige arbeidstakere (§ 2-2).
• Bedriftshelsetjeneste er pålagt når risikoforhold tilsier det (§ 3-3).
• HMS-arbeidet skal være forebyggende og kontinuerlig forbedres.

Trenger du bistand med HMS-arbeid eller vurdering av arbeidsgivers plikter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.