Advokatfirmaet Molteberg Nilsen
Kort svar: Arbeidsgiver må knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Dette er en del av arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven. Vurderingen skal gjøres som en del av det systematiske HMS-arbeidet.
Bedriftshelsetjeneste (BHT) er et viktig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. Mange arbeidsgivere er usikre på når de faktisk er pålagt å ha en slik tjeneste, og hva den innebærer. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til arbeidsgiver om å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og i enkelte tilfeller innebærer dette en plikt til å knytte seg til en godkjent BHT. I denne artikkelen forklarer vi hva loven sier, hvordan vurderingen skal gjøres, og hvilke oppgaver bedriftshelsetjenesten har. Vi ser også på hvordan dette henger sammen med arbeidsgivers generelle HMS-ansvar, og hva som gjelder for innleide arbeidstakere og andre grupper som omfattes av loven.
Hva sier arbeidsmiljøloven om bedriftshelsetjeneste?
I arbeidsmiljøloven § 3-3 fremgår det at arbeidsgiver har plikt til å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene tilsier det. Dette betyr at plikten ikke gjelder alle virksomheter automatisk, men at det må gjøres en konkret vurdering. Vurderingen skal være en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) som arbeidsgiver er ansvarlig for (§ 3-3 første ledd).
Bedriftshelsetjenesten skal bistå både arbeidsgiver, arbeidstakere, arbeidsmiljøutvalg og verneombud i arbeidet med å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer helse (§ 3-3 andre ledd). Den skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål (§ 3-3 tredje ledd). Dette understreker at BHT ikke er en del av arbeidsgivers ledelse, men en faglig uavhengig ressurs.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når plikten gjelder, hvilke krav som stilles til tjenesten, og hvilke oppgaver den skal utføre (§ 3-3 fjerde og femte ledd). Dette betyr at det finnes bransjespesifikke regler som kan pålegge virksomheter å ha BHT selv om de ikke selv vurderer risikoen som høy.
Arbeidsgivers generelle plikt til å sikre arbeidsmiljøet
Arbeidsgivers ansvar strekker seg lenger enn bare spørsmålet om bedriftshelsetjeneste. Etter arbeidsmiljøloven § 4-1 skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig, både fysisk og psykisk. Dette innebærer at arbeidsgiver må vurdere alle faktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse og velferd. Standarden for sikkerhet og helse skal utvikles og forbedres i takt med samfunnsutviklingen (§ 4-1 første ledd).
Ved planlegging og organisering av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer (§ 4-1 andre ledd). Dette gjelder både arbeidstidsordninger, lønnssystemer, teknologi og arbeidsledelse. Arbeidsgiver må også vurdere risiko ved alenearbeid og iverksette tiltak for å redusere denne risikoen (§ 4-1 tredje ledd).
Disse generelle kravene understøtter hvorfor bedriftshelsetjeneste kan være nødvendig. Dersom virksomheten har risikofaktorer som kan true et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, blir BHT et virkemiddel for å oppfylle lovens krav.
Hvordan vurdere behovet for bedriftshelsetjeneste?
Vurderingen av om virksomheten må knytte seg til en bedriftshelsetjeneste skal gjøres som en del av det systematiske HMS-arbeidet (§ 3-3 første ledd). Dette innebærer at arbeidsgiver må kartlegge risiko i virksomheten, og vurdere om disse risikoene tilsier behov for ekstern faglig bistand.
Eksempler på risikofaktorer kan være:
- Eksponering for kjemikalier eller biologiske faktorer
- Tungt fysisk arbeid eller ergonomiske utfordringer
- Høyt psykososialt stressnivå
- Arbeid med maskiner eller utstyr som kan medføre fare
- Arbeid i helse- og omsorgssektoren med smitterisiko
Selv om loven ikke lister opp konkrete bransjer i selve paragrafen, har departementet hjemmel til å fastsette forskrifter som pålegger BHT i bestemte sektorer (§ 3-3 fjerde ledd). Derfor er det viktig at arbeidsgiver både vurderer risiko internt og undersøker om virksomheten omfattes av forskriftsfestede krav.
Bedriftshelsetjenestens rolle og oppgaver
Bedriftshelsetjenesten er en faglig uavhengig ressurs som skal bistå virksomheten i å skape et trygt arbeidsmiljø (§ 3-3 andre og tredje ledd). Den kan bidra med kartlegging av arbeidsmiljøet, risikovurderinger, helsekontroller og rådgivning om forebyggende tiltak. BHT kan også bistå i opplæring av ledere, verneombud og ansatte i HMS-spørsmål.
En viktig del av BHTs rolle er å være en uavhengig rådgiver. Den skal ikke være styrt av arbeidsgivers økonomiske eller organisatoriske interesser, men ha en fri stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Dette sikrer at vurderingene som gjøres er objektive og faglig forankret.
Ved å bruke BHT kan arbeidsgiver oppfylle sine plikter etter arbeidsmiljøloven på en mer systematisk og profesjonell måte. Dette gjelder særlig i virksomheter med komplekse eller alvorlige risikoforhold.
Arbeidsgivers ansvar overfor innleide og andre grupper
Arbeidsgivers plikter gjelder ikke bare egne ansatte. Etter arbeidsmiljøloven § 2-2 har arbeidsgiver også ansvar for at innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i virksomheten, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer at HMS-arbeidet må samordnes mellom flere virksomheter dersom flere arbeidsgivere er involvert (§ 2-2 andre ledd).
Hovedbedriften har ansvaret for samordningen, og dersom det er mer enn 10 arbeidstakere uten at noen kan regnes som hovedbedrift, må det avtales hvem som har ansvaret. Hvis avtale ikke oppnås, avgjør Arbeidstilsynet (§ 2-2 andre ledd).
Dette viser at bedriftshelsetjeneste og HMS-arbeid ikke bare handler om egne ansatte, men også om å ivareta sikkerheten til alle som utfører arbeid i virksomheten.
Hvem regnes som arbeidstakere etter loven?
Arbeidsmiljøloven har en vid definisjon av hvem som regnes som arbeidstakere i HMS-sammenheng. Etter § 1-6 omfattes blant annet elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, innsatte i kriminalomsorgen, pasienter i helseinstitusjoner og personer på arbeidsmarkedstiltak. Disse regnes som arbeidstakere når de utfører arbeid i en virksomhet som omfattes av loven.
Dette betyr at arbeidsgivers plikter, inkludert plikten til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og eventuelt knytte seg til BHT, også kan gjelde i situasjoner hvor virksomheten benytter seg av personer som ikke er ordinære ansatte. Loven pålegger arbeidsgiver å ivareta disse gruppene på samme måte som egne arbeidstakere (§ 1-6 andre ledd).
FAQ – Ofte stilte spørsmål
Må alle virksomheter ha bedriftshelsetjeneste?
Nei, kun de virksomhetene hvor risikoforholdene tilsier det, eller der forskrift pålegger det (§ 3-3 første og fjerde ledd).
Hvem avgjør om virksomheten trenger BHT?
Arbeidsgiver må selv vurdere dette som en del av HMS-arbeidet, men Arbeidstilsynet kan føre tilsyn og kreve dokumentasjon (§ 3-3 første ledd).
Kan bedriftshelsetjenesten styres av arbeidsgiver?
Nei, BHT skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål (§ 3-3 tredje ledd).
Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke oppfyller plikten?
Arbeidsgiver kan få pålegg fra Arbeidstilsynet og risikerer sanksjoner dersom plikten ikke oppfylles.
Gjelder plikten også for innleide arbeidstakere?
Ja, arbeidsgiver har ansvar for at også innleide og oppdragstakere har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (§ 2-2 første ledd).
Hvilke grupper regnes som arbeidstakere etter loven?
Blant annet elever, vernepliktige, innsatte, pasienter og personer på arbeidsmarkedstiltak (§ 1-6 første ledd).
Sammendrag
- Arbeidsgiver må ha bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det (§ 3-3).
- BHT skal være en uavhengig ressurs som bistår i HMS-arbeidet.
- Arbeidsgiver har ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (§ 4-1).
- Plikten gjelder også overfor innleide og andre grupper (§ 2-2 og § 1-6).
- Departementet kan fastsette forskrifter som pålegger BHT i bestemte bransjer.
Ønsker du hjelp til å vurdere om din virksomhet må ha bedriftshelsetjeneste? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.