Må arbeidsgiver betale meg for reisetid?

Kort svar: Arbeidsgiver har ikke en generell plikt til å betale for all reisetid, men i mange tilfeller kan reisetid regnes som arbeidstid og dermed gi rett til lønn. Reglene varierer avhengig av om reisen er en del av arbeidet, skjer i utlandet, eller gjelder spesielle ordninger som reisetilskudd. Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven gir viktige rammer for når arbeidsgiver må dekke lønn eller utgifter knyttet til reise.

I denne artikkelen ser vi nærmere på når reisetid kan regnes som arbeidstid, hvilke rettigheter du har etter arbeidsmiljøloven, og hvordan arbeidsgiver skal håndtere lønn, feriepenger og eventuelle refusjoner. Vi gjennomgår også hvordan reglene slår ut ved utenlandsoppdrag, innleie fra bemanningsforetak og ved bruk av reisetilskudd. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig forståelse av dine rettigheter og arbeidsgivers plikter.

Hva sier arbeidsmiljøloven om arbeidstid og reisetid?

Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidstid, overtid og arbeidstidsordninger. Etter § 10-2 skal arbeidstidsordninger være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige belastninger, og det skal tas hensyn til sikkerhet. Dette innebærer at arbeidsgiver må vurdere hvordan reisetid påvirker arbeidstakerens totale arbeidsbelastning.

Videre følger det av § 10-6 at arbeid utover avtalt arbeidstid regnes som overtid, og skal kompenseres med minst 40 % tillegg. Dersom reisetid i praksis innebærer arbeid, kan den falle inn under denne bestemmelsen. For eksempel kan reiser til oppdrag eller møter utenfor ordinær arbeidstid anses som arbeidstid dersom arbeidstakeren utfører oppgaver eller står til disposisjon for arbeidsgiver.

Arbeidsgiver må også sikre at samlet arbeidstid ikke overstiger grensene i loven, som 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager (§ 10-6 (8)). Dette kan være særlig relevant ved reiser som innebærer lange transportetapper kombinert med arbeidsoppgaver.

Reisetid ved arbeid i utlandet

Arbeidsmiljøloven § 14-7 regulerer arbeidstakere som sendes til utlandet. Dersom en arbeidstaker skal arbeide i utlandet i mer enn fire sammenhengende uker, skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale før avreise. Denne avtalen skal blant annet regulere vilkårene for hjemreise og utgiftsdekning. Det betyr at arbeidsgiver har en plikt til å avklare hvordan reisetid og reiseutgifter skal håndteres.

For arbeidstakere som sendes til andre EØS-land, skal avtalen også inneholde informasjon om lønn, ytelser knyttet til utsendelsen og ordninger for godtgjørelse av reise, kost og losji. Dette viser at loven legger stor vekt på at arbeidsgiver tydelig skal regulere og kompensere for reiser i forbindelse med utenlandsoppdrag.

Reisetid i slike tilfeller kan derfor ikke sees isolert fra lønns- og arbeidsvilkår, men må vurderes som en del av helheten i arbeidsavtalen.

Reisetilskudd og refusjon til arbeidsgiver

Folketrygdloven § 22-3 åpner for at arbeidsgiver kan forskuttere reisetilskudd for å dekke nødvendige ekstra transportutgifter etter § 8-14. Arbeidsgiver kan da kreve reisetilskuddet utbetalt til seg. Dette gjelder typisk situasjoner der arbeidstaker har behov for ekstra transport på grunn av sykdom eller skade.

Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver kan få refundert utgifter som ellers ville påløpt arbeidstaker, men det betyr også at arbeidsgiver må betale full lønn i perioden. Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn utbetalt lønn, tilfaller differansen arbeidstakeren.

Dette viser at arbeidsgiver både kan ha en plikt til å betale lønn under reisetid og samtidig ha rett til refusjon fra trygden i visse tilfeller.

Utleie fra bemanningsforetak og likebehandling

Arbeidsmiljøloven § 14-12 a fastslår at utleide arbeidstakere fra bemanningsforetak skal ha samme vilkår som om de var ansatt direkte hos innleier. Dette gjelder blant annet arbeidstid, overtidsarbeid, feriefritid, feriepenger og utgiftsdekning. Reisetid og reiseutgifter omfattes dermed av likebehandlingsprinsippet.

Det betyr at dersom innleiers egne ansatte får betalt for reisetid eller får dekket reiseutgifter, skal også innleide arbeidstakere ha samme rettigheter. Dette er et viktig vern mot forskjellsbehandling og sikrer at arbeidsgiver ikke kan spare kostnader ved å bruke innleid arbeidskraft.

Likebehandlingsregelen understreker at reisetid må vurderes på lik linje med andre arbeidsvilkår, og at arbeidsgiver har en plikt til å sikre rettferdig behandling.

Lønn, feriepenger og trekk

Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer utbetaling av lønn og feriepenger. Hovedregelen er at lønn skal utbetales minst to ganger i måneden, og at feriepenger reguleres av ferieloven. Reisetid som regnes som arbeidstid skal dermed inngå i lønnsgrunnlaget.

Trekk i lønn kan bare gjøres i bestemte tilfeller, for eksempel når det er hjemlet i lov eller avtale. Arbeidsgiver kan derfor ikke ensidig trekke fra reisetid eller nekte å betale for arbeid som etter loven regnes som arbeidstid.

Ferieloven § 14 fastslår at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig dersom arbeidstaker ikke får feriefritid eller feriepenger som loven krever. Dette kan også få betydning dersom reisetid påvirker ferieavvikling eller utbetaling av feriepenger.

Arbeidsgiveravgift og reisetid

Folketrygdloven § 23-2 pålegger arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse. Dersom reisetid regnes som arbeidstid og gir rett til lønn, skal det også beregnes arbeidsgiveravgift av denne godtgjørelsen. Unntak gjelder bare i særskilte tilfeller, for eksempel når lønnen refunderes etter bestemte regler eller gjelder frivillig arbeid.

Dette betyr at arbeidsgiver ikke bare har en plikt til å betale arbeidstaker for reisetid, men også en økonomisk forpliktelse i form av arbeidsgiveravgift. Dette understreker viktigheten av å ha klare rutiner for hvordan reisetid håndteres.

Reisetid og ferieavvikling

Ferieloven § 6 regulerer fastsetting og endring av ferie. Arbeidsgiver skal drøfte feriefastsetting med arbeidstaker, og arbeidstaker kan kreve underretning minst to måneder før ferien starter. Dersom reisetid påvirker ferieplaner, kan arbeidstaker kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av endringene.

Dette kan være aktuelt dersom arbeidsgiver pålegger reise i en periode som kolliderer med fastsatt ferie. Arbeidstaker har da rett til å få dekket merutgifter som oppstår som følge av omleggingen.

Reglene viser at reisetid ikke bare handler om lønn, men også kan ha betydning for ferie og fritid. Arbeidsgiver må derfor ta hensyn til dette i planleggingen.

FAQ – Ofte stilte spørsmål om reisetid og lønn

Må arbeidsgiver alltid betale for reisetid?

Nei, ikke alltid. Men dersom reisetiden regnes som arbeidstid, har du krav på lønn.

Hva hvis jeg reiser utenfor ordinær arbeidstid?

Dersom reisen innebærer arbeid eller du står til disposisjon for arbeidsgiver, kan det regnes som arbeidstid og gi rett til lønn.

Gjelder reglene også ved utenlandsoppdrag?

Ja. Arbeidsmiljøloven § 14-7 krever at avtalen regulerer hjemreise og utgiftsdekning ved arbeid i utlandet.

Har innleide arbeidstakere samme rettigheter?

Ja. Etter § 14-12 a skal innleide arbeidstakere ha samme vilkår som innleiers egne ansatte, inkludert reisetid og utgiftsdekning.

Kan arbeidsgiver trekke fra lønn for reisetid?

Nei, arbeidsgiver kan ikke ensidig trekke fra lønn. Trekk kan kun gjøres i bestemte tilfeller regulert i lov eller avtale.

Hva med arbeidsgiveravgift på reisetid?

Dersom reisetid gir rett til lønn, skal arbeidsgiver også betale arbeidsgiveravgift av denne godtgjørelsen.

Sammendrag

• Reisetid kan regnes som arbeidstid dersom du utfører oppgaver eller står til disposisjon for arbeidsgiver.
• Ved utenlandsoppdrag skal avtalen regulere hjemreise og utgiftsdekning.
• Arbeidsgiver kan få refusjon for reisetilskudd i visse tilfeller.
• Innleide arbeidstakere har samme rettigheter som innleiers egne ansatte.
• Reisetid kan påvirke både lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift.

Trenger du hjelp til å avklare dine rettigheter rundt reisetid og lønn? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.