Hvor lenge må arbeidsgiver betale sykepenger?

Kort svar: Arbeidsgiver må betale sykepenger i en arbeidsgiverperiode på opptil 16 kalenderdager, regnet fra første hele fraværsdag. Etter dette overtar trygden ansvaret, med enkelte unntak og særordninger.

I Norge er retten til sykepenger regulert i folketrygdloven kapittel 8. Reglene fastsetter både arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i en begrenset periode, og når ansvaret går over til trygden. For både arbeidsgivere og arbeidstakere er det viktig å forstå hvordan arbeidsgiverperioden beregnes, hvilke vilkår som gjelder, og hvilke unntak som kan komme til anvendelse. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av reglene, med utgangspunkt i folketrygdloven §§ 8-18 til 8-22 og tilhørende bestemmelser.

Hva er arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiverperioden er den perioden arbeidsgiver har plikt til å betale sykepenger til en ansatt som er arbeidsufør. Ifølge folketrygdloven § 8-19 varer denne perioden i opptil 16 kalenderdager. Perioden regnes fra første hele fraværsdag som skyldes sykdom eller skade. Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt, starter perioden fra den første dagen vedkommende er delvis borte fra arbeid.

Det er viktig å merke seg at dersom en arbeidstaker blir syk på nytt innen 16 dager etter et tidligere sykefravær, skal dette regnes som en del av samme arbeidsgiverperiode. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke starter en ny 16-dagersperiode før arbeidstakeren har vært tilbake i arbeid i minst 16 dager. (§ 8-19)

Arbeidsgiverperioden gjelder kun for dager hvor arbeidstakeren normalt skulle hatt lønn. Det betyr at helger og fridager som faller innenfor perioden også teller med, men arbeidsgiver betaler kun for de dagene arbeidstakeren skulle ha arbeidet.

Vilkår for rett til sykepenger fra arbeidsgiver

For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver må arbeidstakeren oppfylle visse vilkår. Etter folketrygdloven § 8-18 må arbeidstakeren ha vært ansatt i minst fire uker før sykefraværet oppstår. Dette kalles opptjeningstid. Dersom arbeidstakeren slutter i jobben, men begynner igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, regnes det tidligere arbeidsforholdet med i opptjeningstiden.

Arbeidstakeren må også gi melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiver så snart som mulig. Dersom arbeidsgiver krever legeerklæring, må denne sendes innen 14 dager. Hvis dette ikke gjøres, kan retten til sykepenger falle bort. (§ 8-18)

Videre gjelder retten til sykepenger kun for dager arbeidstakeren skulle hatt lønn. Dersom arbeidsforholdet opphører, faller også retten til sykepenger fra arbeidsgiver bort, med mindre oppsigelsen skjer etter at arbeidsuførheten har oppstått.

Unntak og særordninger

Det finnes flere unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiver betaler sykepenger i 16 dager:

• Kronisk eller langvarig sykdom: Dersom en arbeidstaker har en sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidsgiver eller arbeidstaker søke om at trygden dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden. (§ 8-20)
• Svangerskapsrelatert sykdom: Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet, kan trygden dekke sykepengene i arbeidsgiverperioden. (§ 8-20)
• Forsikring mot sykepenger: Arbeidsgivere med lønnsutbetalinger under 40 ganger grunnbeløpet kan tegne forsikring som dekker sykepenger utover tre dager. (§ 8-21)
• Fengselsopphold: Personer som soner straff eller sitter i varetekt har som hovedregel ikke rett til sykepenger. (§ 8-54)
• Streik og lockout: Under arbeidsstans på grunn av streik eller lockout opphører arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger. (§ 8-31)

Disse unntakene er viktige å være klar over, da de kan ha stor betydning for både arbeidsgiver og arbeidstaker i spesielle situasjoner.

Hva skjer etter arbeidsgiverperioden?

Når arbeidsgiverperioden på 16 dager er over, overtar trygden ansvaret for utbetaling av sykepenger. Sykepengegrunnlaget fastsettes etter folketrygdloven § 8-10, og kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet (G). Dersom arbeidstakeren har flere arbeidsgivere, gjelder begrensningen i arbeidsgiverperioden bare i forhold til hver enkelt arbeidsgiver.

Trygden beregner sykepengene per dag ved å dele årsinntekten (innenfor grensen på seks ganger G) på 260. Dette gir en dagsats som utbetales så lenge arbeidstakeren har rett til sykepenger. (§ 8-10)

Det er viktig å merke seg at retten til sykepenger kan falle bort i visse tilfeller, for eksempel ved opphold i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager, med mindre det foreligger en fast turnusordning. (§ 8-15)

Arbeidsgivers ansvar ved manglende utbetaling

Dersom arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til i arbeidsgiverperioden, trer trygden inn og utbetaler beløpet til arbeidstakeren. Trygden vil deretter kreve beløpet tilbake fra arbeidsgiver, inkludert renter. (§ 8-22)

Dette innebærer at arbeidsgiver ikke kan unnlate å betale sykepenger uten konsekvenser. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav.

For arbeidsgivere er det derfor avgjørende å følge reglene nøye, både for å unngå økonomiske konsekvenser og for å ivareta arbeidstakerens rettigheter.

Forsikring mot arbeidsgiveransvar

Små arbeidsgivere kan forsikre seg mot utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Etter § 8-21 kan arbeidsgivere med lønnsutbetalinger under 40 ganger grunnbeløpet tegne en slik forsikring. Forsikringen dekker sykepenger med feriepenger ved fravær utover tre kalenderdager, forutsatt at fraværet dokumenteres med legeerklæring.

Ordningen innebærer at arbeidsgiver fortsatt utbetaler sykepengene, men får refusjon fra trygden. Dette kan være en viktig sikkerhet for små virksomheter som ellers kan rammes hardt økonomisk ved langvarige sykefravær.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge må arbeidsgiver betale sykepenger?

Arbeidsgiver må betale sykepenger i opptil 16 kalenderdager, regnet fra første hele fraværsdag. (§ 8-19)

Hva skjer hvis arbeidstakeren blir syk igjen innen 16 dager?

Da regnes det nye sykefraværet som en del av samme arbeidsgiverperiode, og arbeidsgiver starter ikke en ny 16-dagersperiode. (§ 8-19)

Kan arbeidsgiver slippe å betale sykepenger?

Ja, i visse tilfeller. For eksempel ved kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert sykdom kan trygden dekke sykepengene i arbeidsgiverperioden. (§ 8-20)

Hva hvis arbeidsgiver ikke betaler sykepenger?

Da trer trygden inn og utbetaler beløpet til arbeidstakeren, men krever det tilbake fra arbeidsgiver med renter. (§ 8-22)

Hva er sykepengegrunnlaget?

Sykepengegrunnlaget er den inntekten sykepengene beregnes ut fra, og kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. (§ 8-10)

Hva skjer under streik eller lockout?

Arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger opphører under streik eller lockout, men gjenoppstår når arbeidsstansen er slutt. (§ 8-31)

Sammendrag

• Arbeidsgiver betaler sykepenger i opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).
• Arbeidstakeren må ha vært ansatt i minst fire uker for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver.
• Ved kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert sykdom kan trygden dekke sykepengene i arbeidsgiverperioden.
• Små arbeidsgivere kan forsikre seg mot utgifter til sykepenger.
• Dersom arbeidsgiver ikke betaler, trer trygden inn og krever beløpet tilbake.

Trenger du hjelp med spørsmål om sykepenger eller arbeidsgiveransvar? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.