Må arbeidsgiver tilrettelegge hvis jeg blir syk?

Kort svar: Ja, arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som blir syke eller får redusert arbeidsevne. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller komme tilbake i arbeid, inkludert oppfølgingsplan og dialogmøter.

Innledning: Når en arbeidstaker blir syk, oppstår det ofte spørsmål om hvilke plikter arbeidsgiver har til å tilrettelegge arbeidet. Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven gir klare rammer for hvordan arbeidsgiver skal følge opp sykefravær, sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og bidra til tilbakeføring i arbeid. Dette inkluderer både praktiske tiltak på arbeidsplassen, samarbeid med bedriftshelsetjenesten og plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner. I denne artikkelen ser vi nærmere på arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, arbeidstakers medvirkningsplikt og hvordan NAV og andre aktører kan være involvert i prosessen.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved sykdom

Arbeidsmiljøloven § 4-6 fastslår at arbeidsgiver har en klar plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som får redusert arbeidsevne som følge av sykdom, ulykke eller slitasje. Dette innebærer at arbeidsgiver, så langt det er mulig, skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Tiltakene kan være:

• Tilpasning av arbeidsoppgaver
• Endring av arbeidstid
• Tilrettelegging av arbeidsutstyr
• Arbeidsrettede tiltak i samarbeid med NAV

Hovedregelen er at arbeidstaker fortrinnsvis skal få fortsette i sitt vanlige arbeid, men med tilpasninger dersom det er nødvendig. Dersom det blir aktuelt å overføre arbeidstaker til annet arbeid, skal både arbeidstaker og tillitsvalgte tas med på råd før beslutningen fattes (§ 4-6 (2)).

Oppfølgingsplan og dialogmøter

Arbeidsgiver har en plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker dersom fraværet varer mer enn fire uker (§ 4-6 (3)). Planen skal inneholde:

• Vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne
• Forslag til tiltak i arbeidsgivers regi
• Eventuelle tiltak med bistand fra myndighetene
• Plan for videre oppfølging

Oppfølgingsplanen skal sendes til sykmelder og NAV innen gitte frister. Videre skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte senest innen syv uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet (§ 4-6 (4)). I møtet kan både sykmelder, NAV og bedriftshelsetjenesten delta dersom det anses hensiktsmessig. Arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan oppfølgingsplan og dialogmøter er fulgt opp (§ 4-6 (5)).

Arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidstaker har også en plikt til å medvirke i prosessen. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal arbeidstaker blant annet:

• Delta i utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsplaner
• Delta i dialogmøter etter innkalling
• Melde fra til arbeidsgiver dersom sykdommen antas å ha sammenheng med arbeidet
• Bruke påbudt verneutstyr og bidra til å hindre helseskader

Dette betyr at arbeidstaker ikke bare kan forvente tilrettelegging, men også har en aktiv rolle i å bidra til løsninger som gjør det mulig å komme tilbake i arbeid.

Bedriftshelsetjenestens rolle

Arbeidsgiver har plikt til å knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det (§ 3-3). Bedriftshelsetjenesten skal bistå både arbeidsgiver og arbeidstaker med å skape et trygt arbeidsmiljø og bidra til tilrettelegging ved sykdom. Tjenesten skal ha en fri og uavhengig rolle i arbeidsmiljøspørsmål, og kan være en viktig ressurs i oppfølgingen av sykmeldte.

Registrering og meldeplikt ved sykdom

Arbeidsgiver har plikt til å registrere skader og sykdommer som antas å ha sin grunn i arbeidet (§ 5-1). Dette registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg. Leger har på sin side en meldeplikt til Arbeidstilsynet dersom de oppdager sykdommer som kan være arbeidsrelatert (§ 5-3). Dersom arbeidstaker samtykker, skal også arbeidsgiver informeres. Dette bidrar til at arbeidsgiver kan sette inn nødvendige tiltak for å forebygge ytterligere sykdomstilfeller.

NAVs rolle i oppfølgingen

Folketrygdloven § 8-7 a regulerer NAVs oppfølging av sykmeldte. Dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, skal NAV vurdere arbeidsrettede tiltak. Senest etter 26 uker skal NAV innkalle til dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, med mindre det er åpenbart unødvendig. NAV kan også innkalle til nye møter ved behov. I tillegg kan NAV gi tilskudd til tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen.

Etter folketrygdloven § 8-20 kan arbeidsgiver eller arbeidstaker søke om at trygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom arbeidstaker har kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert sykefravær som gir risiko for stort fravær. Dette bidrar til å redusere arbeidsgivers økonomiske belastning ved langvarig sykefravær.

Systematisk HMS-arbeid og forebygging

Arbeidsgiver skal drive systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) etter arbeidsmiljøloven § 3-1. Dette innebærer blant annet å kartlegge risiko, iverksette tiltak for å redusere risiko og følge opp sykefravær. Forebygging er en sentral del av arbeidsgivers ansvar, og målet er å skape et arbeidsmiljø som reduserer risikoen for sykdom og skader.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

1. Må arbeidsgiver alltid tilrettelegge ved sykdom?

Ja, arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge så langt det er mulig, men plikten er ikke absolutt. Dersom det ikke finnes realistiske tiltak, kan andre løsninger vurderes.

2. Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke følger opp tilretteleggingsplikten?

Arbeidsgiver kan bli møtt med reaksjoner fra Arbeidstilsynet eller NAV dersom pliktene ikke følges. Manglende oppfølging kan også få betydning i en eventuell tvist om oppsigelse.

3. Har arbeidstaker plikt til å delta i dialogmøter?

Ja, etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal arbeidstaker delta i dialogmøter når arbeidsgiver innkaller.

4. Kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker bytter arbeidsoppgaver?

Ja, dersom det er nødvendig for å tilrettelegge, kan arbeidsgiver tilby andre arbeidsoppgaver. Arbeidstaker og tillitsvalgte skal tas med på råd før beslutningen tas.

5. Hva er en oppfølgingsplan?

En oppfølgingsplan er et dokument som beskriver arbeidstakers arbeidsevne, mulige tiltak og plan for tilbakeføring til arbeid. Den skal utarbeides senest etter fire ukers fravær.

6. Hvem kan delta i dialogmøtene?

Arbeidsgiver, arbeidstaker, sykmelder, NAV, bedriftshelsetjenesten og andre relevante aktører kan delta dersom det er hensiktsmessig.

Sammendrag

• Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for syke arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 4-6.
• Oppfølgingsplan skal utarbeides senest etter fire ukers fravær.
• Dialogmøte skal avholdes innen syv uker ved helt fravær.
• Arbeidstaker har medvirkningsplikt og må delta aktivt i prosessen.
• NAV kan bidra med tiltak og økonomisk støtte ved langvarig eller kronisk sykdom.

Trenger du hjelp? Våre advokater har lang erfaring med arbeidsrett og kan bistå både arbeidsgivere og arbeidstakere i spørsmål om tilrettelegging og sykefravær. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.