Kan sjefen ringe meg mens jeg er sykemeldt?

Kort svar: Ja, sjefen kan ringe deg mens du er sykemeldt, men kontakten skal være saklig og knyttet til oppfølging av sykefraværet. Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å følge opp sykemeldte, men du har samtidig rett til ro og hensyn under sykdomsperioden.

Innledning: Mange arbeidstakere lurer på hvor mye kontakt arbeidsgiver kan ha under en sykemelding. Er det greit at sjefen ringer, sender meldinger eller ber om møter? Reglene om sykepenger, egenmelding og oppfølging er regulert i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Disse lovene balanserer arbeidsgivers plikt til å følge opp og tilrettelegge, med arbeidstakers rett til å være borte fra arbeid på grunn av sykdom. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva loven sier om kontakt under sykemelding, hvilke plikter arbeidsgiver har, og hvilke rettigheter du som arbeidstaker kan påberope deg.

Hva innebærer en sykemelding?

En sykemelding er en legeerklæring som dokumenterer at du er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Etter folketrygdloven § 8-7 må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring for å gi rett til sykepenger, med mindre du benytter egenmelding i arbeidsgiverperioden (§§ 8-23 til 8-27). Legeerklæringen utstedes etter undersøkelse, enten fysisk eller via e-konsultasjon dersom visse vilkår er oppfylt. Den skal inneholde en vurdering av arbeidsevne, behandlingsopplegg og mulighet for tilbakeføring til arbeid.

Det er viktig å merke seg at sykemeldingen ikke bare er et fraværsbevis, men også et verktøy for å vurdere tilrettelegging og oppfølging. Etter åtte uker uten arbeidsrelatert aktivitet må legeerklæringen dokumentere hvorfor medisinske grunner hindrer aktivitet (§ 8-7 syvende ledd). Dette viser at sykemelding er en dynamisk prosess, hvor både arbeidstaker, lege og arbeidsgiver har roller.

Arbeidsgivers plikt til oppfølging

Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å følge opp sykemeldte ansatte. Etter arbeidsmiljøloven § 4-6 skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette tiltak for at arbeidstaker kan beholde eller få passende arbeid. Dette kan innebære tilrettelegging av arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidsutstyr. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan senest etter fire uker med fravær, og innkalle til dialogmøte innen syv uker (§ 4-6 tredje og fjerde ledd).

Dette betyr at arbeidsgiver må ha kontakt med deg under sykemeldingen. Kontakten skal være konstruktiv og knyttet til oppfølging, ikke press for å komme tilbake for tidlig. Arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan oppfølgingsplikten er fulgt opp (§ 4-6 femte ledd). Dermed er det både lovlig og nødvendig at sjefen ringer deg, men samtalen skal handle om oppfølging og tilrettelegging, ikke om å stille spørsmål ved sykdommen.

Egenmelding og arbeidsgivers rett til kontroll

I arbeidsgiverperioden kan du bruke egenmelding i stedet for legeerklæring, jf. folketrygdloven § 8-23. For å ha rett til dette må du ha vært ansatt i minst to måneder (§ 8-24). Egenmelding kan brukes i opptil tre dager, men arbeidsgiver kan utvide ordningen etter drøfting med tillitsvalgte. Dersom fraværet varer lenger, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring.

Arbeidsgiver kan også nekte deg retten til å bruke egenmelding dersom du har hatt minst fire egenmeldte fravær i løpet av 12 måneder, eller hvis det er rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom (§ 8-27). Før en slik beslutning tas, skal du få uttale deg. Dette viser at arbeidsgiver har en viss kontrollfunksjon, og det kan være en grunn til at sjefen tar kontakt under egenmeldingsperioden.

Dialogmøter og NAVs rolle

Folketrygdloven § 8-7 a regulerer NAVs rolle i oppfølgingen. Senest etter 26 uker skal NAV innkalle til dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, med mindre det er åpenbart unødvendig. Både arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder kan kreve møte tidligere. Dette understreker at oppfølging er en prosess hvor flere aktører er involvert, og at kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en naturlig del av sykefraværet.

Dialogmøtene skal bidra til å finne løsninger for tilbakeføring til arbeid. Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til NAV før møtet (§ 4-6 tredje ledd). Dette innebærer at arbeidsgiver må ha løpende kontakt med deg for å kunne utarbeide og oppdatere planen. Dermed er det ikke bare lovlig, men nødvendig at sjefen ringer deg under sykemeldingen.

Arbeidstakers rettigheter under sykemelding

Som arbeidstaker har du rett til sykepenger dersom du oppfyller vilkårene i folketrygdloven § 8-18. Du må ha vært ansatt i minst fire uker, og du må gi melding om arbeidsuførhet så snart som mulig. Dersom du ikke leverer legeerklæring innen 14 dager etter at arbeidsgiver kan kreve den, kan retten til sykepenger falle bort (§ 8-18 tredje ledd).

Samtidig har du rett til å bli behandlet med respekt og hensyn under sykemeldingen. Arbeidsgivers kontakt skal være knyttet til oppfølging og tilrettelegging, ikke til press eller kontroll utover det loven gir adgang til. Dersom du opplever kontakten som urimelig eller belastende, kan du ta dette opp med tillitsvalgt, verneombud eller NAV.

Kan sjefen ringe når som helst?

Selv om arbeidsgiver har rett og plikt til å ha kontakt, betyr ikke det at sjefen kan ringe deg når som helst eller så ofte han vil. Kontakten skal være rimelig, saklig og hensynsfull. Det er naturlig at arbeidsgiver tar kontakt for å avtale oppfølgingsmøter, drøfte tilrettelegging eller innhente informasjon til oppfølgingsplanen. Men hyppige eller påtrengende telefoner kan være i strid med hensynet til ditt behov for ro under sykdom.

Det finnes ingen eksakt regel for hvor ofte arbeidsgiver kan ringe, men kontakten skal alltid ha et legitimt formål. Dersom du opplever kontakten som forstyrrende, kan du be om at kommunikasjonen skjer skriftlig eller på bestemte tidspunkter. Arbeidsgiver har plikt til å ta hensyn til din helsesituasjon i oppfølgingen.

Oppsummering av arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

• Arbeidsgiver: Plikt til å utarbeide oppfølgingsplan (§ 4-6), innkalle til dialogmøter, tilrettelegge arbeid og følge opp sykefraværet.
• Arbeidstaker: Plikt til å melde fra om fravær (§ 8-18), levere legeerklæring ved behov (§ 8-7), og bidra i oppfølgingsprosessen.
• NAV: Skal innkalle til dialogmøte senest etter 26 uker (§ 8-7 a) og vurdere arbeidsrettede tiltak.

Dette viser at kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker under sykemelding er både lovpålagt og nødvendig, men den skal alltid skje på en hensynsfull måte.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan sjefen ringe meg hver dag mens jeg er sykemeldt?

Nei, kontakten skal være rimelig og knyttet til oppfølging. Hyppige telefoner uten saklig grunn kan være urimelig.

Må jeg svare på telefonen fra sjefen når jeg er sykemeldt?

Du bør bidra til oppfølgingen, men du kan be om at kommunikasjonen skjer på en måte som tar hensyn til helsen din.

Kan arbeidsgiver kreve å vite diagnosen min?

Nei, arbeidsgiver har ikke krav på diagnose, kun informasjon om funksjonsevne og behov for tilrettelegging.

Hva skjer hvis jeg ikke leverer legeerklæring i tide?

Da kan retten til sykepenger falle bort, jf. folketrygdloven § 8-18 tredje ledd.

Kan arbeidsgiver nekte meg å bruke egenmelding?

Ja, dersom du har hatt minst fire egenmeldte fravær på 12 måneder, eller det er rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom (§ 8-27).

Hva er et dialogmøte?

Et møte mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og eventuelt NAV og sykmelder, for å finne løsninger for tilbakeføring til arbeid (§ 8-7 a).

Sammendrag

• Sjefen kan ringe deg under sykemelding, men kontakten skal være saklig og hensynsfull.
• Arbeidsgiver har plikt til å følge opp og tilrettelegge etter arbeidsmiljøloven § 4-6.
• Du har rett til sykepenger dersom du oppfyller vilkårene i folketrygdloven kapittel 8.
• Egenmelding kan brukes i arbeidsgiverperioden, men arbeidsgiver kan kreve legeerklæring.
• NAV skal innkalle til dialogmøte senest etter 26 uker.

Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter under sykemelding? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.