Kan jeg kreve å jobbe hjemmefra?

Kort svar: Du har som arbeidstaker ikke en automatisk rett til å kreve hjemmekontor. Arbeidsgiver bestemmer i utgangspunktet hvor arbeidet skal utføres, men det finnes regler og forskrifter som kan gi rammer for hjemmearbeid. Det betyr at fleksibilitet kan avtales, men det er ikke en ensidig rettighet.

Innledning: Spørsmålet om hjemmekontor har blitt stadig mer aktuelt. Mange arbeidstakere ønsker fleksibilitet, mens arbeidsgivere må balansere dette med behovet for kontroll, samarbeid og effektiv drift. Arbeidsmiljøloven regulerer i utgangspunktet arbeidsforhold, men når det gjelder arbeid i hjemmet, åpner loven for at departementet kan gi egne forskrifter. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva loven faktisk sier, hvilke rettigheter og begrensninger som gjelder, og hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker kan finne gode løsninger sammen. Vi tar utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 1-5, som er bestemmelsen som regulerer arbeid i arbeidstakers og arbeidsgivers hjem.

Hva sier arbeidsmiljøloven om hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven regulerer de fleste forhold i et arbeidsforhold, men når det gjelder arbeid i hjemmet, er det en særregel i § 1-5. Bestemmelsen slår fast at departementet kan gi forskrifter om hvordan loven skal gjelde for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (§ 1-5 første ledd). Dette betyr at hjemmearbeid ikke automatisk omfattes av alle de samme reglene som arbeid på arbeidsplassen. I stedet kan det gis særskilte regler som tar hensyn til at arbeid skjer i en privat bolig.

Videre åpner bestemmelsen for at departementet kan gi forskrifter om arbeid som utføres i arbeidsgivers hjem eller husholdning (§ 1-5 andre ledd). Dette kan for eksempel være aktuelt for arbeidstakere som utfører tjenester i arbeidsgivers private hjem. I tillegg gir bestemmelsen adgang til å fastsette særregler i forskrift (§ 1-5 tredje ledd). Dette gir fleksibilitet til å tilpasse regelverket til ulike situasjoner.

Det sentrale poenget er at hjemmekontor ikke er en rettighet du kan kreve ensidig. Det er arbeidsgiver som bestemmer hvor arbeidet skal utføres, men forskrifter kan gi rammer for hvordan hjemmearbeid skal organiseres.

Har du som arbeidstaker rett til å kreve hjemmekontor?

Det korte svaret er nei – du har ikke en lovfestet rett til å kreve hjemmekontor. Arbeidsgiver har styringsrett, som innebærer at arbeidsgiver bestemmer hvor arbeidet skal utføres. Dette gjelder så lenge ikke annet er avtalt i arbeidskontrakten eller følger av tariffavtale. Arbeidsmiljøloven § 1-5 gir kun hjemmel for at departementet kan fastsette forskrifter, men gir ikke arbeidstakeren en individuell rett til hjemmekontor.

Det betyr at dersom du ønsker å jobbe hjemmefra, må dette avtales med arbeidsgiver. Mange virksomheter har etablert interne retningslinjer for hjemmekontor, særlig etter perioder med økt bruk av fjernarbeid. Slike retningslinjer kan gi arbeidstakere en viss fleksibilitet, men de er ikke juridisk bindende rettigheter på samme måte som lovfestede regler.

For arbeidstakere som ønsker hjemmekontor, er det derfor viktig å ta opp dette med arbeidsgiver og eventuelt få det nedfelt i en avtale. På den måten kan man sikre forutsigbarhet og klare rammer.

Arbeidsgivers styringsrett og hjemmekontor

Arbeidsgivers styringsrett er et sentralt prinsipp i norsk arbeidsrett. Den innebærer at arbeidsgiver har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Dette inkluderer også å bestemme hvor arbeidet skal utføres. Når det gjelder hjemmekontor, betyr dette at arbeidsgiver kan si nei til en arbeidstakers ønske om å jobbe hjemmefra, selv om arbeidstakeren selv mener det er praktisk eller ønskelig.

Samtidig må arbeidsgiver utøve styringsretten innenfor rammene av lov og avtaler. Dersom det finnes en avtale om hjemmekontor, må arbeidsgiver respektere denne. Videre må arbeidsgiver ta hensyn til arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også når arbeidet skjer hjemmefra. Dette kan innebære at arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakeren har nødvendig utstyr og tilrettelegging.

Styringsretten gir altså arbeidsgiver stor frihet, men den er ikke ubegrenset. Den må alltid utøves på en saklig og forsvarlig måte.

Forskrifter om arbeid i hjemmet

Som nevnt i arbeidsmiljøloven § 1-5, kan departementet gi forskrifter om arbeid i hjemmet. Dette betyr at det kan fastsettes særregler som gjelder spesielt for hjemmearbeid. Slike forskrifter kan regulere alt fra arbeidstid og pauser til krav om arbeidsmiljø og sikkerhet. Poenget er å sikre at arbeidstakere som jobber hjemmefra, har et forsvarlig arbeidsmiljø, selv om de ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen.

Forskrifter kan også gi arbeidsgiver plikter, for eksempel når det gjelder å sørge for nødvendig utstyr eller å følge opp arbeidstakere som jobber hjemmefra. Samtidig kan forskriftene gi arbeidstakere rettigheter, som for eksempel rett til å få dekket utgifter til utstyr eller rett til å ha klare avtaler om arbeidstid.

Det er derfor viktig å være klar over at hjemmekontor ikke er uregulert, men at det finnes egne regler som kan gjelde i tillegg til arbeidsmiljøloven.

Fleksibilitet og avtaler om hjemmekontor

Selv om du ikke kan kreve hjemmekontor ensidig, kan fleksibilitet oppnås gjennom avtaler. Mange arbeidsgivere og arbeidstakere inngår avtaler om delvis hjemmekontor, for eksempel noen faste dager i uken. Slike avtaler kan bidra til å balansere arbeidsgivers behov for kontroll med arbeidstakers ønske om fleksibilitet.

En avtale om hjemmekontor bør være skriftlig og regulere viktige forhold som:

• Hvor mange dager i uken arbeidstakeren kan jobbe hjemmefra
• Arbeidstid og tilgjengelighet
• Ansvar for utstyr og kostnader
• Hvordan arbeidsgiver følger opp arbeidsmiljø og trivsel

Ved å ha klare avtaler unngår man misforståelser og konflikter. Det gir også arbeidstakeren trygghet for at fleksibiliteten er forankret i en avtale, og ikke bare avhengig av arbeidsgivers velvilje fra uke til uke.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker hjemmekontor?

Dersom du ønsker å jobbe hjemmefra, bør du først undersøke om arbeidsgiver har retningslinjer eller policy for hjemmekontor. Mange virksomheter har dette på plass. Deretter bør du ta opp ønsket med nærmeste leder og forklare hvorfor hjemmekontor kan være en god løsning, både for deg og for virksomheten.

Det kan være lurt å foreslå en prøveordning, slik at både du og arbeidsgiver kan evaluere hvordan det fungerer i praksis. Dersom dere blir enige, bør avtalen formaliseres skriftlig. På den måten har du en klar avtale å vise til dersom det senere oppstår uenighet.

Husk at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å innvilge hjemmekontor, men en god dialog kan ofte føre til løsninger som begge parter er fornøyde med.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg kreve hjemmekontor som en rettighet?

Nei, du kan ikke kreve hjemmekontor som en lovfestet rett. Det må avtales med arbeidsgiver.

Hva sier arbeidsmiljøloven om hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven § 1-5 åpner for at departementet kan gi forskrifter om arbeid i hjemmet, men gir ikke arbeidstakeren en individuell rett til hjemmekontor.

Kan arbeidsgiver nekte meg å jobbe hjemmefra?

Ja, arbeidsgiver kan nekte hjemmekontor, med mindre det er avtalt i arbeidskontrakten eller følger av tariffavtale.

Må arbeidsgiver dekke utstyr til hjemmekontor?

Dette kan reguleres i avtale eller forskrift. Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, også ved hjemmearbeid.

Kan jeg få fleksibel arbeidstid ved hjemmekontor?

Fleksibel arbeidstid kan avtales, men det er ikke en automatisk rettighet. Det må avklares med arbeidsgiver.

Hva bør en avtale om hjemmekontor inneholde?

En avtale bør regulere arbeidstid, tilgjengelighet, utstyr, kostnader og oppfølging av arbeidsmiljø.

Sammendrag

• Du kan ikke kreve hjemmekontor som en rettighet.
• Arbeidsgiver bestemmer hvor arbeidet skal utføres.
• Arbeidsmiljøloven § 1-5 åpner for forskrifter om hjemmearbeid.
• Avtaler kan gi fleksibilitet og forutsigbarhet.
• En skriftlig avtale er viktig for å unngå konflikter.

Ønsker du hjelp til å forstå dine rettigheter eller utforme en avtale om hjemmekontor? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.