Hva gjør jeg hvis jeg blir diskriminert på jobb?

Kort svar: Dersom du opplever diskriminering på jobb, er du beskyttet av arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Du kan kreve at arbeidsgiver stopper diskrimineringen, og saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda dersom problemet ikke løses internt.

Diskriminering på arbeidsplassen er et alvorlig brudd på både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Reglene skal sikre at alle arbeidstakere behandles rettferdig, uavhengig av alder, kjønn, religion, funksjonsnedsettelse eller andre forhold. Likevel opplever mange arbeidstakere diskriminering i ulike former, enten direkte eller indirekte. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hva diskriminering på jobb innebærer, hvilke rettigheter du har, og hvordan du kan gå frem dersom du blir utsatt for urettferdig behandling. Vi ser nærmere på lovverket, unntakene, bevisbyrden og hvordan du kan klage til Diskrimineringsnemnda.

Hva regnes som diskriminering på jobb?

Arbeidsmiljøloven § 13-1 fastslår at både direkte og indirekte diskriminering er forbudt. Direkte diskriminering kan være at en arbeidstaker blir dårligere behandlet på grunn av alder, politisk syn eller medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Indirekte diskriminering kan oppstå når tilsynelatende nøytrale regler eller praksiser i realiteten rammer enkelte grupper hardere enn andre (§ 13-1 første ledd).

Trakassering og instruks om å diskriminere regnes også som diskriminering (§ 13-1 andre ledd). Dette betyr at det ikke bare er handlingene i seg selv som er ulovlige, men også dersom arbeidsgiver eller andre på arbeidsplassen oppfordrer til diskriminering.

Bestemmelsene gjelder også for deltidsansatte og midlertidig ansatte (§ 13-1 tredje ledd). Dersom diskrimineringen gjelder kjønn, graviditet, permisjon, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet, reguleres dette av likestillings- og diskrimineringsloven (§ 13-1 fjerde ledd).

Unntak fra diskrimineringsforbudet

Selv om diskriminering som hovedregel er forbudt, åpner arbeidsmiljøloven § 13-3 for enkelte unntak. Forskjellsbehandling kan være lovlig dersom den har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og er nødvendig for utøvelsen av arbeidet (§ 13-3 første ledd). For eksempel kan det være legitimt å stille krav til alder eller helse i stillinger som krever spesielle fysiske forutsetninger.

Videre kan forskjellsbehandling være tillatt dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke rammer arbeidstakeren urimelig hardt (§ 13-3 andre ledd). Dette gjelder særlig ved indirekte diskriminering, aldersdiskriminering eller forskjellsbehandling av deltids- og midlertidig ansatte.

Departementet kan også fastsette forskrifter som presiserer rekkevidden av unntakene, spesielt når det gjelder aldersdiskriminering (§ 13-3 tredje ledd).

Bevisbyrde ved diskriminering

En viktig del av diskrimineringsvernet er reglene om bevisbyrde. Ifølge arbeidsmiljøloven § 13-8 er det tilstrekkelig at arbeidstaker eller arbeidssøker legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Da er det arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at diskriminering likevel ikke har funnet sted.

Dette innebærer at arbeidstaker ikke trenger å bevise diskrimineringen fullt ut, men kun vise til omstendigheter som gjør det sannsynlig. Arbeidsgiver må da dokumentere at handlingene eller beslutningene hadde en saklig og lovlig begrunnelse.

Hvordan kan du gå frem dersom du blir diskriminert?

Dersom du opplever diskriminering på jobb, bør du først ta opp saken internt med arbeidsgiver eller tillitsvalgt. Arbeidsgiver har en plikt til å sørge for et arbeidsmiljø fritt for diskriminering og trakassering. Dersom problemet ikke løses, kan du vurdere å ta saken videre.

Tvister om brudd på forbudet mot gjengjeldelse kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-8. Nemnda kan behandle saker om diskriminering, men ikke saker som gjelder oppsigelse eller avskjed. Reglene om saksbehandling følger av diskrimineringsombudsloven.

Det kan være lurt å samle dokumentasjon, som e-poster, meldinger eller vitneutsagn, som kan underbygge saken. Husk at bevisbyrden ligger på arbeidsgiver dersom du kan vise til forhold som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Diskrimineringsnemnda – en uavhengig klageinstans

Diskrimineringsnemnda er et lavterskeltilbud for personer som mener seg utsatt for diskriminering. Nemnda kan fatte vedtak som er bindende, og behandlingen er gratis. Dette gjør det enklere for arbeidstakere å få prøvd sin sak uten å måtte gå til domstolene.

Nemnda kan ikke behandle saker om oppsigelse eller avskjed, men kan ta stilling til andre former for diskriminering og gjengjeldelse. Dersom du ønsker å klage, kan du sende inn en skriftlig henvendelse med dokumentasjon på forholdene du mener er diskriminerende.

Forskjellen mellom diskriminering og lovlig forskjellsbehandling

Det er viktig å skille mellom ulovlig diskriminering og lovlig forskjellsbehandling. Som nevnt i § 13-3 kan forskjellsbehandling være tillatt dersom den har et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende. For eksempel kan en arbeidsgiver kreve at en pilot har god synsevne, eller at en stilling som krever tungt fysisk arbeid har helsekrav.

Ulovlig diskriminering oppstår derimot når arbeidstaker behandles dårligere uten saklig grunn, eller når arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forskjellsbehandlingen er nødvendig og forholdsmessig.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på direkte og indirekte diskriminering?

Direkte diskriminering skjer når en arbeidstaker behandles dårligere på grunn av personlige forhold som alder eller politisk syn. Indirekte diskriminering skjer når regler eller praksiser rammer enkelte grupper uforholdsmessig hardt.

Kan arbeidsgiver forskjellsbehandle ansatte lovlig?

Ja, dersom forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for arbeidet og ikke er uforholdsmessig inngripende, kan den være lovlig etter § 13-3.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke får medhold hos arbeidsgiver?

Du kan bringe saken inn for Diskrimineringsnemnda, som kan fatte bindende vedtak i diskrimineringssaker.

Hvem har bevisbyrden i en diskrimineringssak?

Arbeidsgiver har bevisbyrden dersom arbeidstaker kan legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd (§ 13-8).

Kan jeg klage til Diskrimineringsnemnda ved oppsigelse?

Nei, Diskrimineringsnemnda kan ikke behandle saker om oppsigelse eller avskjed, jf. § 2 A-8.

Hva slags dokumentasjon bør jeg samle?

Det kan være nyttig å samle e-poster, meldinger, notater fra møter eller vitneutsagn som kan underbygge at diskriminering har funnet sted.

Sammendrag

• Diskriminering på jobb er forbudt etter arbeidsmiljøloven § 13-1.
• Unntak gjelder dersom forskjellsbehandling er saklig, nødvendig og forholdsmessig (§ 13-3).
• Bevisbyrden ligger på arbeidsgiver dersom arbeidstaker kan vise til sannsynlige forhold (§ 13-8).
• Diskrimineringsnemnda kan behandle saker om diskriminering, men ikke oppsigelse (§ 2 A-8).
• Dokumentasjon er avgjørende for å styrke saken din.

Ta kontakt med oss i dag dersom du trenger juridisk bistand i en diskrimineringssak. Vi kan hjelpe deg med å vurdere saken, samle dokumentasjon og eventuelt klage til Diskrimineringsnemnda. Ta kontakt med oss i dag.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.