4 min read

Hvor mye skal jeg få i overtidsbetaling?

Hvor mye skal jeg få i overtidsbetaling?

Kort svar: Som arbeidstaker har du krav på minst 40 % tillegg i lønn for overtidsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (11). Overtid skal kun brukes ved særskilte behov, og det finnes klare grenser for hvor mye overtid du kan pålegges. Overtidsbetaling beregnes ut fra din ordinære timelønn pluss overtidstillegget.

Innledning: Overtidsbetaling er et tema som berører svært mange arbeidstakere i Norge. Mange lurer på hvor mye de egentlig har krav på når de jobber utover avtalt arbeidstid. Reglene om overtid er fastsatt i arbeidsmiljøloven, og de gir både rettigheter og plikter for arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg har folketrygdloven bestemmelser som påvirker hvordan inntekt, inkludert overtidslønn, behandles i sammenheng med ytelser som sykepenger. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hva overtidsbetaling innebærer, hvordan den beregnes, og hvilke rettigheter du har som arbeidstaker.

Hva regnes som overtidsarbeid?

Arbeidsmiljøloven § 10-6 (2) definerer overtidsarbeid som arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid. Det betyr at dersom du arbeider mer enn det som er avtalt i arbeidskontrakten, og dette overskrider lovens grenser, regnes det som overtid. Overtid kan bare pålegges når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, jf. § 10-6 (1). Før overtidsarbeid settes i gang, skal arbeidsgiver drøfte nødvendigheten med tillitsvalgte dersom det er mulig, jf. § 10-6 (3).

Det er også satt klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges:

  • Maks 10 timer i løpet av 7 dager
  • Maks 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker
  • Maks 200 timer i løpet av 52 uker

Disse grensene kan utvides gjennom avtale med tillitsvalgte eller ved søknad til Arbeidstilsynet, men det finnes absolutte grenser for å ivareta arbeidstakers helse og velferd, jf. § 10-6 (4)-(6).

Hvor mye tillegg har jeg krav på?

For overtidsarbeid skal du ha et tillegg på minst 40 % av din ordinære timelønn, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (11). Dette betyr at dersom du har en timelønn på 200 kroner, skal du minst ha 280 kroner per time i overtidsbetaling. Mange tariffavtaler gir høyere tillegg, for eksempel 50 % eller 100 % for arbeid på søndager, helligdager eller nattarbeid.

Det er viktig å merke seg at overtidsbetaling består av to deler:

  • Din ordinære timelønn
  • Overtidstillegget (minst 40 %)

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at overtid tas ut som avspasering i stedet for lønn, men da skal du fortsatt få utbetalt overtidstillegget i penger, jf. § 10-6 (12).

Hvordan beregnes overtidslønn?

Overtidslønn beregnes ut fra din ordinære timelønn. For å finne timelønnen tar man vanligvis utgangspunkt i årslønn delt på antall arbeidstimer i året. Deretter legges minst 40 % til for hver time som regnes som overtid. Eksempel:

En arbeidstaker med årslønn på 520 000 kroner og 1 950 arbeidstimer i året har en timelønn på ca. 266 kroner. Ved overtidsarbeid skal vedkommende ha minst 266 + (40 % av 266) = 372 kroner per time.

Det er viktig å være klar over at enkelte tillegg, som ubekvem arbeidstidstillegg, kan inngå i beregningen av ordinær lønn, jf. folketrygdloven § 8-29. Overtidslønn regnes imidlertid normalt ikke med i beregningen av sykepengegrunnlaget, med mindre det er fast overtid som er avtalt i arbeidskontrakten.

Grenser for samlet arbeidstid

Arbeidsmiljøloven setter også grenser for hvor mye du kan jobbe totalt, inkludert overtid. Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av 7 dager, jf. § 10-6 (8). Denne grensen kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker, men samlet arbeidstid kan aldri overstige 69 timer i en enkelt uke. Dette er viktige regler for å beskytte arbeidstakers helse og sikkerhet.

Det finnes noen unntak dersom virksomheten er bundet av tariffavtale, hvor arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale høyere grenser, men det er alltid et krav om at arbeidstaker skal sikres hvile eller annet passende vern, jf. § 10-6 (9).

Utbetaling av overtidslønn

Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer utbetaling av lønn og feriepenger. Dersom ikke annet er avtalt, skal lønn utbetales minst to ganger i måneden. Overtidsbetaling skal utbetales sammen med ordinær lønn, og arbeidstaker har krav på en skriftlig oppgave som viser hvordan lønnen er beregnet, inkludert overtidsbetaling og eventuelle trekk, jf. § 14-15 (6).

Arbeidsgiver kan ikke trekke i overtidsbetaling uten hjemmel i lov, skriftlig avtale eller tariffavtale, jf. § 14-15 (3). Dette betyr at overtidsbetaling er en lovfestet rettighet som ikke kan fratas arbeidstaker uten videre.

Overtid og sykepenger

Folketrygdloven § 8-29 regulerer hvilke inntekter som inngår i beregningen av sykepengegrunnlaget. Overtidslønn tas som hovedregel ikke med, men dersom overtiden er fastsatt i arbeidsavtalen som en del av stillingen, skal den regnes med. Dette betyr at dersom du ofte jobber overtid, men det ikke er fast avtalt, vil ikke overtidsbetalingen øke sykepengegrunnlaget ditt.

Dette skillet er viktig å være klar over, da det kan ha betydning for hvor mye du får utbetalt i sykepenger dersom du blir syk.

Arbeidsgivers plikter og arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiver har plikt til å betale arbeidsgiveravgift av lønn og overtidsbetaling, jf. folketrygdloven § 23-2. Dette gjelder med mindre lønnen refunderes etter særskilte regler, for eksempel ved sykepenger. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av lønnsutbetalingene og er en del av arbeidsgivers totale kostnader ved å ha ansatte.

Arbeidsgiver har også plikt til å rapportere overtidsbetaling korrekt til a-ordningen. Dersom dette ikke gjøres, kan Arbeids- og velferdsetaten ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt, jf. folketrygdloven § 25-3.

FAQ – Ofte stilte spørsmål om overtidsbetaling

Hvor mye tillegg får jeg for overtid?

Du har krav på minst 40 % tillegg i lønn for overtidsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (11). Mange tariffavtaler gir høyere tillegg.

Kan jeg avtale å ta ut overtid som fri?

Ja, du kan avtale med arbeidsgiver at overtid tas ut som avspasering, men du skal fortsatt ha utbetalt overtidstillegget i penger, jf. § 10-6 (12).

Kan arbeidsgiver pålegge meg ubegrenset overtid?

Nei, det finnes klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges, jf. § 10-6 (4). Maks 200 timer i løpet av 52 uker uten særskilt avtale.

Regnes overtidsbetaling med i sykepengegrunnlaget?

Som hovedregel nei, men dersom overtiden er fastsatt i arbeidsavtalen, skal den regnes med, jf. folketrygdloven § 8-29.

Når skal overtidsbetaling utbetales?

Overtidsbetaling skal utbetales sammen med ordinær lønn, minst to ganger i måneden dersom ikke annet er avtalt, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15.

Kan arbeidsgiver trekke i overtidsbetaling?

Nei, ikke uten hjemmel i lov, skriftlig avtale eller tariffavtale, jf. § 14-15 (3).

Sammendrag

  • Overtid er arbeid utover avtalt arbeidstid og lovens grenser, jf. § 10-6.
  • Du har krav på minst 40 % tillegg i lønn ved overtidsarbeid.
  • Overtidsbetaling skal utbetales sammen med ordinær lønn.
  • Overtidslønn regnes normalt ikke med i sykepengegrunnlaget.
  • Arbeidsgiver har plikt til å betale arbeidsgiveravgift av overtidsbetaling.

Ønsker du hjelp til å sikre at du får korrekt overtidsbetaling? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.

Har jeg rett på pauser i arbeidstiden?

Har jeg rett på pauser i arbeidstiden?

Kort svar: Ja, du har rett på pauser i arbeidstiden dersom arbeidsdagen overstiger fem og en halv time. Lengden og hvordan pausene regnes avhenger av...

Read More
Har jeg krav på varsel før permittering?

Har jeg krav på varsel før permittering?

Kort svar: Ja, arbeidstaker har krav på varsel før fratreden eller endringer i arbeidsforholdet, men varslingsplikten varierer etter situasjon....

Read More
Må jeg betale utstyr til hjemmekontor?

Må jeg betale utstyr til hjemmekontor?

Kort svar: Arbeidsgiver har i utgangspunktet plikt til å stille nødvendig utstyr til rådighet for at du skal kunne utføre arbeidet ditt, også på...

Read More