Hvor mange feriedager har ansatte krav på?

Kort svar: Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på minimum 25 virkedager ferie hvert år, som tilsvarer fire uker og én dag. For arbeidstakere over 60 år kommer det i tillegg seks ekstra virkedager ferie. Enkelte kan ha rett til mer ferie gjennom tariffavtale eller avtale med arbeidsgiver.

Ferieloven er en sentral del av arbeidsretten i Norge og regulerer både hvor mange feriedager ansatte har krav på, når ferien kan tas, og hvordan feriepenger beregnes. Loven gjelder for alle arbeidstakere, og den sikrer at alle får nødvendig fritid og økonomisk kompensasjon i forbindelse med ferie. I denne artikkelen går vi grundig gjennom reglene om feriedager, rettigheter og plikter, samt hvordan ferien kan fastsettes og eventuelt overføres til neste år. Vi ser også på særregler for sykdom, permisjon og oppsigelsestid, slik at du får en fullstendig oversikt over dine rettigheter etter ferieloven.

Hvor mange feriedager har ansatte krav på?

Ferieloven fastsetter at alle arbeidstakere har rett til minimum 25 virkedager ferie hvert år (§ 5 nr. 1). Virkedager regnes som alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Dette betyr at lørdager regnes som virkedager, selv om mange arbeidstakere ikke jobber på lørdager. Dermed tilsvarer 25 virkedager fire uker og én dag ferie.

For arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, gir loven rett til seks ekstra virkedager ferie (§ 5 nr. 2). Denne ekstraferien kan tas samlet eller fordeles, men arbeidstaker kan bare kreve fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke dersom ferien deles opp.

Det er også regler for arbeidstakere som tiltrer i løpet av ferieåret. Dersom man begynner i ny jobb senest 30. september, har man rett til full ferie. Starter man etter denne datoen, har man kun krav på seks virkedager ferie (§ 5 nr. 3). Dette gjelder likevel bare dersom man ikke allerede har tatt ut full ferie hos en tidligere arbeidsgiver samme år.

Hovedferie og restferie

Ferieloven deler ferien inn i hovedferie og restferie. Hovedferien består av 18 virkedager, altså tre uker, og arbeidstaker kan kreve å få denne lagt til perioden 1. juni til 30. september (§ 7 nr. 1). Restferien utgjør syv virkedager, og arbeidstaker kan kreve at denne gis samlet innenfor ferieåret (§ 7 nr. 2).

Det er også adgang til å avtale forskuddsferie og overføring av ferie. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale forskuddsferie på inntil 12 virkedager, eller overføring av inntil 12 virkedager til neste ferieår (§ 7 nr. 3). Dersom ferie ikke blir avviklet i strid med lovens bestemmelser, eller på grunn av sykdom eller permisjon, skal den overføres til neste ferieår.

Dette systemet sikrer at arbeidstakere får både en lengre sammenhengende ferie i sommerhalvåret og mulighet til å ta ut resten av ferien på et annet tidspunkt.

Fastsetting og endring av ferie

Arbeidsgiver har plikt til å drøfte fastsetting av ferie med arbeidstaker eller tillitsvalgte i god tid før ferien (§ 6 nr. 1). Dersom partene ikke blir enige, er det arbeidsgiver som bestemmer tidspunktet, men innenfor rammene av ferieloven. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om ferietidspunktet senest to måneder før ferien starter, med mindre særlige grunner er til hinder for dette (§ 6 nr. 2).

Endring av fastsatt ferie kan bare skje dersom uforutsette hendelser gjør det nødvendig, og dersom det vil skape vesentlige driftsproblemer å opprettholde den fastsatte ferien (§ 6 nr. 3). I slike tilfeller skal arbeidsgiver drøfte endringen med arbeidstaker, og arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omleggingen.

For arbeidstakere over 60 år gjelder en særregel: De bestemmer selv når de vil ta ut sin ekstraferie, men må gi arbeidsgiver minst to ukers varsel (§ 6 nr. 1 og 2).

Ferie under sykdom, permisjon og oppsigelse

Ferieloven har egne regler for ferieavvikling når arbeidstaker er syk, i permisjon eller i oppsigelsestid. Dersom arbeidstaker blir helt arbeidsufør før ferien starter, kan ferien kreves utsatt (§ 9 nr. 1). Blir man syk i løpet av ferien, kan man kreve å få utsatt de dagene man var syk, forutsatt at dette dokumenteres med legeerklæring.

Under foreldrepermisjon kan ikke arbeidsgiver ensidig legge ferie til permisjonstiden, med mindre arbeidstaker samtykker (§ 9 nr. 2). Dersom permisjon og ferie overlapper, kan arbeidstaker kreve å få utsatt ferien.

Ved oppsigelse gjelder egne regler. Dersom arbeidsgiver sier opp arbeidstaker, kan ikke ferie legges til oppsigelsestiden uten samtykke, med mindre oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre (§ 8 nr. 1). Arbeidstaker kan også kreve å ta ferie i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke er mulig å avvikle ferie innen ferieåret (§ 8 nr. 4).

Feriepenger og økonomiske rettigheter

Feriepenger skal sikre inntekt i ferien og beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret (§ 10 nr. 1). Den alminnelige prosentsatsen er 10,2 % av feriepengegrunnlaget (§ 10 nr. 2). For arbeidstakere over 60 år forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng (§ 10 nr. 3).

Feriepengene utbetales normalt siste lønningsdag før ferien, men arbeidstaker kan kreve utbetaling senest én uke før ferien starter (§ 11 nr. 1). Dersom ferien deles opp, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Ved opphør av arbeidsforhold skal alle opptjente feriepenger utbetales senest siste vanlige lønningsdag før fratreden (§ 11 nr. 3).

Det finnes også særregler for opptjening av feriepenger under sykdom, permisjon og plikttjeneste (§ 10 nr. 4 og 5). Dette sikrer at arbeidstakere ikke taper økonomisk på å være borte fra jobb i slike perioder.

Unntak og utvidelser av ferieretten

Ferieloven gjelder for alle arbeidstakere (§ 2 nr. 1), men det finnes enkelte unntak og særregler. For eksempel kan Kongen fastsette egne regler for arbeidstakere på skip (§ 2 nr. 2) og på Svalbard (§ 2 nr. 3). Departementet kan også bestemme at loven ikke gjelder for grupper som har minst like gode ferieordninger gjennom avtale (§ 2 nr. 4).

Kongen har dessuten adgang til å utvide ferien med inntil fem virkedager ut over de 25 dagene som er lovfestet (§ 15). Dette kan skje dersom landets økonomiske situasjon tillater det. I slike tilfeller justeres også prosentsatsen for feriepenger opp, for eksempel til 10,6 % ved 26 virkedager ferie.

Dette viser at ferieloven både setter minimumsrettigheter og åpner for at arbeidstakere kan få bedre ordninger gjennom avtaler eller politiske beslutninger.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor mange feriedager har man krav på etter ferieloven?

Alle arbeidstakere har krav på 25 virkedager ferie, som tilsvarer fire uker og én dag (§ 5 nr. 1).

Har man rett til mer ferie enn lovens minimum?

Ja, mange arbeidstakere har fem uker ferie gjennom tariffavtale eller avtale med arbeidsgiver. Ferieloven setter kun minimumsrettigheter.

Hva skjer hvis man blir syk i ferien?

Blir du helt arbeidsufør i ferien, kan du kreve å få utsatt de dagene du var syk, dersom du dokumenterer dette med legeerklæring (§ 9 nr. 1).

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ta ferie?

Arbeidsgiver har siste ord dersom dere ikke blir enige, men må følge lovens regler om hovedferie og restferie (§ 6 og § 7).

Kan jeg overføre feriedager til neste år?

Ja, du kan avtale skriftlig å overføre inntil 12 virkedager til neste ferieår (§ 7 nr. 3).

Hva med ferie i oppsigelsestiden?

Arbeidsgiver kan normalt ikke legge ferie til oppsigelsestiden uten ditt samtykke, med mindre oppsigelsesfristen er tre måneder eller mer (§ 8 nr. 1).

Hvordan beregnes feriepenger?

Feriepengene beregnes som 10,2 % av feriepengegrunnlaget, og 12,5 % for arbeidstakere over 60 år (§ 10 nr. 2 og 3).

Sammendrag

• Alle arbeidstakere har krav på minst 25 virkedager ferie per år (§ 5 nr. 1).
• Arbeidstakere over 60 år har rett til seks ekstra virkedager ferie (§ 5 nr. 2).
• Hovedferien på tre uker kan kreves lagt til perioden 1. juni–30. september (§ 7 nr. 1).
• Feriepenger utgjør minst 10,2 % av feriepengegrunnlaget (§ 10 nr. 2).
• Det er særregler for ferie under sykdom, permisjon og oppsigelse (§§ 8–9).

Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter etter ferieloven? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.