Hva skjer hvis arbeidsgiver bryter fortrinnsretten?

Kort svar: Dersom arbeidsgiver bryter reglene om fortrinnsrett, kan arbeidstaker kreve både ansettelse i stillingen og erstatning. Arbeidstaker har rett til å kreve forhandlinger og eventuelt gå til sak for å få håndhevet sine rettigheter.

Innledning: Fortrinnsrett er en viktig del av stillingsvernet i arbeidsmiljøloven. Reglene skal sikre at arbeidstakere som mister jobben på grunn av virksomhetens forhold, eller som arbeider deltid, får mulighet til ny eller utvidet stilling før arbeidsgiver ansetter andre. Men hva skjer dersom arbeidsgiver bryter disse reglene? I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av brudd på fortrinnsretten, hvilke rettigheter arbeidstaker har, og hvordan man kan gå frem for å håndheve disse. Vi baserer oss på arbeidsmiljøloven §§ 14-2, 14-3, 14-4 og 17-3, som regulerer fortrinnsrett og tvisteløsning.

Hva er fortrinnsrett?

Fortrinnsrett innebærer at en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har rett til å bli vurdert for ny ansettelse i samme virksomhet før arbeidsgiver ansetter andre. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-2 (1). Fortrinnsretten gjelder også i konsernforhold, slik at arbeidstaker kan ha rett til ny stilling i andre selskaper i konsernet, så lenge vedkommende er kvalifisert.

Fortrinnsretten gjelder i ett år fra oppsigelsesfristens utløp, jf. § 14-2 (4). I spesielle tilfeller, som under covid-19-pandemien, ble perioden utvidet til to år. Fortrinnsretten gjelder også for midlertidig ansatte som ikke får videre ansettelse på grunn av virksomhetens forhold, jf. § 14-2 (2). Deltidsansatte har i tillegg en egen fortrinnsrett til utvidet stilling, jf. § 14-3.

Det er viktig å merke seg at fortrinnsretten bare gjelder dersom arbeidstaker er kvalifisert for stillingen, og at arbeidsgiver kan avslå dersom ansettelsen vil medføre vesentlige ulemper for virksomheten, jf. § 14-3 (3).

Konsekvenser av brudd på fortrinnsrett

Dersom arbeidsgiver bryter reglene om fortrinnsrett, kan dette få alvorlige konsekvenser. Arbeidsmiljøloven § 14-4 regulerer virkningene av slike brudd. Retten kan etter påstand fra arbeidstaker avsi dom for at arbeidstakeren skal ansettes i stillingen, med mindre dette anses urimelig. Dette betyr at arbeidstaker faktisk kan få rett til å tre inn i stillingen som allerede er besatt av en annen.

I tillegg kan arbeidstaker kreve erstatning. Erstatningen fastsettes etter reglene i § 15-12 andre ledd, som innebærer at retten vurderer både økonomisk tap og eventuelt oppreisning. Dette kan inkludere tapt inntekt, men også kompensasjon for belastningen ved å ha blitt forbigått.

Et brudd på fortrinnsretten kan dermed både gi arbeidstaker rett til ansettelse og økonomisk kompensasjon, noe som understreker hvor viktig det er for arbeidsgiver å følge reglene.

Hvordan håndheve fortrinnsretten?

Arbeidstaker som mener at fortrinnsretten er brutt, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 17-3 (1). For å kreve forhandlinger må arbeidstaker sende en skriftlig underretning til arbeidsgiver innen to uker etter at arbeidsgiver har avslått kravet om fortrinnsrett, jf. § 17-3 (2)(b).

Arbeidsgiver plikter å sørge for at forhandlingsmøte blir holdt snarest mulig, og senest innen to uker etter at kravet er mottatt, jf. § 17-3 (3). Begge parter har rett til å la seg bistå av rådgiver, og det skal føres protokoll fra møtet, jf. § 17-3 (5).

Dersom forhandlingene ikke fører frem, kan arbeidstaker reise søksmål. Retten kan da avgjøre om arbeidstaker har krav på ansettelse eller erstatning. Dette gjør at fortrinnsretten er et sterkt rettslig vern, men det krever at arbeidstaker selv tar aktive skritt for å håndheve den.

Fortrinnsrett for deltidsansatte

Deltidsansatte har en særskilt fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse eller innleie, jf. § 14-3 (1). Dette gjelder også ekstravakter og lignende arbeid, jf. § 14-3 (2). Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert, og at utøvelsen ikke medfører vesentlige ulemper for virksomheten, jf. § 14-3 (3).

Tvister om fortrinnsrett for deltidsansatte avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 14-3 (6). Dette innebærer at deltidsansatte har en enklere vei til å få vurdert sitt krav, uten å måtte gå til domstolene. Likevel kan arbeidsgiver ikke ignorere denne retten uten risiko for rettslige konsekvenser.

Fortrinnsretten for deltidsansatte står imidlertid tilbake for fortrinnsretten etter § 14-2, jf. § 14-3 (5). Det betyr at arbeidstakere som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har prioritet foran deltidsansatte som ønsker utvidet stilling.

Erstatning ved brudd på fortrinnsrett

Ved brudd på fortrinnsretten kan arbeidstaker kreve erstatning, jf. § 14-4 (2). Erstatningen fastsettes etter § 15-12 andre ledd, som gir retten adgang til å tilkjenne både økonomisk erstatning og oppreisning. Økonomisk erstatning kan dekke tapt lønn og andre økonomiske tap som følge av at arbeidstaker ikke fikk stillingen. Oppreisning kan gis som kompensasjon for den urett og belastning arbeidstaker har blitt utsatt for.

Retten vil foreta en konkret vurdering av omfanget av tapet og fastsette erstatningen deretter. Dette gjør at arbeidstaker kan få en reell kompensasjon, selv om vedkommende ikke nødvendigvis får stillingen.

Erstatningsadgangen understreker at brudd på fortrinnsretten er et alvorlig lovbrudd, og at arbeidsgiver risikerer både økonomiske og rettslige konsekvenser dersom reglene ikke følges.

Prosessen ved tvist om fortrinnsrett

Når det oppstår tvist om fortrinnsrett, er det klare regler for hvordan prosessen skal håndteres. Først kan arbeidstaker kreve forhandlinger, jf. § 17-3. Dersom dette ikke fører frem, kan saken bringes inn for domstolene. Retten kan da avgjøre om arbeidstaker har krav på ansettelse eller erstatning, jf. § 14-4.

Det er viktig å merke seg at fristen for å kreve forhandlinger er kort – kun to uker fra arbeidsgiver har avslått kravet om fortrinnsrett. Dette betyr at arbeidstaker må handle raskt for å sikre sine rettigheter.

Tvister om deltidsansattes fortrinnsrett behandles av tvisteløsningsnemnda, jf. § 14-3 (6). Dette gir en enklere og mer tilgjengelig prosess for denne gruppen arbeidstakere.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva betyr fortrinnsrett i arbeidslivet?

Fortrinnsrett betyr at en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, eller som jobber deltid, har rett til å bli vurdert for ny eller utvidet stilling før arbeidsgiver ansetter andre, jf. §§ 14-2 og 14-3.

Hva kan jeg kreve hvis arbeidsgiver bryter fortrinnsretten?

Du kan kreve både ansettelse i stillingen og erstatning, jf. § 14-4.

Hvor lang tid har jeg på å kreve forhandlinger?

Du må sende skriftlig krav om forhandlinger innen to uker etter at arbeidsgiver har avslått fortrinnsretten, jf. § 17-3 (2)(b).

Hva skjer hvis arbeidsgiver ansetter noen andre i stillingen?

Retten kan bestemme at du skal ansettes i stillingen, selv om den allerede er besatt, med mindre dette anses urimelig, jf. § 14-4 (1).

Kan deltidsansatte kreve fortrinnsrett?

Ja, deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling og ekstravakter, jf. § 14-3.

Hva skjer hvis jeg ikke aksepterer et tilbud om ny stilling?

Fortrinnsretten faller bort dersom du ikke aksepterer et tilbud om passende stilling innen 14 dager, jf. § 14-2 (5).

Sammendrag

• Fortrinnsrett gir arbeidstakere rett til ny eller utvidet stilling før andre ansettes.
• Ved brudd kan arbeidstaker kreve både ansettelse og erstatning.
• Forhandlinger må kreves innen to uker etter avslag fra arbeidsgiver.
• Deltidsansatte har særskilt fortrinnsrett til utvidet stilling.
• Tvister kan avgjøres av domstolene eller tvisteløsningsnemnda.

Trenger du bistand? Våre advokater har lang erfaring med arbeidsrett og kan hjelpe deg med å håndheve dine rettigheter. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.