Hva gjør jeg hvis jeg blir skadet på jobb?

Kort svar: Dersom du blir skadet på jobb, skal du straks melde fra til arbeidsgiver og verneombud. Arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og politiet ved alvorlige ulykker, samt registrere og melde skaden til NAV. Du kan ha rett til yrkesskadedekning og tilrettelegging på arbeidsplassen.

Innledning: En arbeidsulykke kan få store konsekvenser både for deg som arbeidstaker og for virksomheten. Det er derfor avgjørende å kjenne til hvilke rettigheter og plikter som gjelder dersom du blir skadet på jobb. Norsk lovgivning, særlig arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, regulerer hvordan skader skal håndteres, hvem som har ansvar for å melde fra, og hvilke ytelser du kan ha krav på. I denne artikkelen får du en grundig gjennomgang av hva som regnes som en arbeidsulykke, hvordan du skal gå frem ved skade, og hvilke plikter arbeidsgiver har til å følge opp og tilrettelegge for deg. Målet er å gi deg trygghet og oversikt dersom du havner i en vanskelig situasjon.

Hva regnes som en arbeidsulykke?

For å forstå rettighetene dine er det viktig å vite hva som faktisk regnes som en arbeidsulykke. Ifølge folketrygdloven § 13-3 er en arbeidsulykke en plutselig eller uventet ytre hendelse som skjer mens du er yrkesskadedekket. Dette kan være alt fra fallulykker, kutt og brannskader til akutte forgiftninger. Også tidsbegrensede ytre hendelser som medfører en usedvanlig belastning i forhold til det som er normalt i arbeidet, regnes som arbeidsulykke.

Det er viktig å merke seg at belastningslidelser som utvikler seg over tid, for eksempel muskel- og skjelettplager eller psykiske belastninger, ikke regnes som yrkesskade etter loven. Derimot omfattes også skader på proteser eller støttebandasjer.

Dette skillet er avgjørende fordi det påvirker om du kan få yrkesskadedekning fra NAV. Dersom skaden din faller inn under definisjonen, har du rettigheter som kan gi økonomisk trygghet og støtte i rehabiliteringsprosessen.

Arbeidsgivers plikt til å varsle og melde fra

Arbeidsgiver har et klart ansvar når en arbeidsulykke skjer. Etter arbeidsmiljøloven § 5-2 skal arbeidsgiver straks varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet dersom en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller omkommer. Varselet skal bekreftes skriftlig, og verneombudet skal få kopi.

I tillegg kan departementet fastsette forskrifter som utvider varslingsplikten til å gjelde flere tilfeller, for eksempel akutte forgiftninger eller sykdommer som kan være arbeidsrelaterte. Arbeidsgiver har også plikt til å registrere alle personskader og sykdommer som antas å ha sammenheng med arbeidet, jf. arbeidsmiljøloven § 5-1.

Ved mindre alvorlige skader skal arbeidsgiver sende melding til NAV, jf. folketrygdloven § 13-14. Dette gjelder også for elever, studenter og tjenestepliktige i Forsvaret. Dersom arbeidsgiver ikke sender melding, kan du selv gjøre det. For frilansere og selvstendig næringsdrivende er det alltid den skadde selv som må melde fra.

Arbeidstakers plikter ved skade på jobb

Som arbeidstaker har du også plikter dersom du blir skadet. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal du straks melde fra til arbeidsgiver og verneombud dersom du blir skadet eller pådrar deg sykdom som du mener har sammenheng med arbeidet. Du skal også bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre ulykker.

Videre har du plikt til å delta i oppfølgingsplaner og dialogmøter dersom du blir helt eller delvis borte fra arbeid på grunn av skaden, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6. Dette innebærer at du aktivt må bidra til prosessen med å komme tilbake i arbeid, enten i din vanlige stilling eller i en tilrettelagt rolle.

Å oppfylle disse pliktene er viktig både for din egen sikkerhet og for å sikre at du får de rettighetene du har krav på.

Tilrettelegging og oppfølging etter skade

Arbeidsgiver har en omfattende plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som får redusert arbeidsevne etter en ulykke, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6. Dette kan innebære endringer i arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidsutstyr. Målet er at du skal kunne fortsette i ditt vanlige arbeid så langt det er mulig.

Arbeidsgiver skal i samarbeid med deg utarbeide en oppfølgingsplan senest etter fire ukers fravær. Planen skal inneholde en vurdering av arbeidsoppgaver, arbeidssevne og aktuelle tiltak. Den skal også sendes til sykmelder og NAV. Innen syv uker skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte for å diskutere planen og veien videre.

Denne oppfølgingen er avgjørende for å sikre at du får en trygg og realistisk vei tilbake til arbeidslivet. Dersom arbeidsgiver ikke oppfyller disse pliktene, kan det få konsekvenser både for deg og for virksomheten.

Frister og meldeplikt til NAV

For å få rett til yrkesskadedekning er det avgjørende at skaden meldes til NAV innen fristen. Etter folketrygdloven § 13-14 må en arbeidsulykke meldes innen ett år etter at den skjedde. For yrkessykdommer gjelder fristen ett år fra du eller arbeidsgiver ble klar over årsaken til sykdommen.

Selv om fristen oversittes, kan det gjøres unntak dersom det er klart at det dreier seg om en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til forsinkelsen. Likevel anbefales det alltid å melde fra så raskt som mulig for å unngå problemer med rettighetene dine.

Husk at dersom arbeidsgiver ikke sender melding, kan du selv gjøre det. Dette gjelder spesielt for frilansere og selvstendig næringsdrivende, som alltid må melde selv.

Lege og helsepersonells meldeplikt

Også leger har en rolle i å sikre at yrkesskader og yrkessykdommer blir meldt. Etter arbeidsmiljøloven § 5-3 skal leger som oppdager en yrkessykdom eller en sykdom som kan skyldes arbeidssituasjonen, sende skriftlig melding til Arbeidstilsynet. Dersom du samtykker, skal arbeidsgiver også informeres.

Denne meldeplikten bidrar til at myndighetene får oversikt over arbeidsrelaterte sykdommer og kan sette inn tiltak for å forebygge nye tilfeller. For deg som arbeidstaker kan det være en ekstra sikkerhet dersom arbeidsgiver ikke har fulgt opp sin meldeplikt.

Rett til sykepenger og egenmelding

Dersom du blir arbeidsufør som følge av en skade på jobb, kan du ha rett til sykepenger. Etter folketrygdloven § 8-23 kan du bruke egenmelding for å melde fra om arbeidsuførhet til arbeidsgiver, uten å måtte legge frem legeerklæring. Dette gjelder i arbeidsgiverperioden, og gir deg rett til sykepenger på vanlig måte.

Ved lengre fravær vil du trenge sykmelding fra lege, og oppfølgingsplanen fra arbeidsgiver blir da et sentralt verktøy i prosessen med å komme tilbake i arbeid.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva skal jeg gjøre først hvis jeg blir skadet på jobb?

Du skal straks melde fra til arbeidsgiver og verneombud, og sørge for at skaden registreres.

Hvem har ansvar for å melde skaden til NAV?

Arbeidsgiver har ansvaret, men dersom dette ikke gjøres, kan du selv melde skaden. Frilansere og selvstendig næringsdrivende må alltid melde selv.

Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke følger opp tilrettelegging?

Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å tilrettelegge. Dersom dette ikke skjer, kan du ta saken opp med verneombud, Arbeidstilsynet eller søke juridisk bistand.

Kan jeg få yrkesskadedekning for belastningsskader?

Nei, belastningslidelser som utvikler seg over tid regnes ikke som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3.

Hva er fristen for å melde en yrkesskade?

Fristen er ett år fra ulykken skjedde, eller ett år fra du ble klar over årsaken til en yrkessykdom.

Har legen min plikt til å melde fra om yrkessykdom?

Ja, leger har plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet dersom de oppdager sykdom som kan være arbeidsrelatert.

Sammendrag

• En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet hendelse som skjer i arbeidssituasjonen.
• Arbeidsgiver har plikt til å varsle, registrere og melde skader til Arbeidstilsynet, politiet og NAV.
• Som arbeidstaker må du selv melde fra om skaden og bidra i oppfølgingsprosessen.
• Tilrettelegging og oppfølgingsplaner er sentrale for å komme tilbake i arbeid.
• Fristen for å melde yrkesskade til NAV er ett år.

Har du blitt skadet på jobb og trenger juridisk bistand? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.