Hva er reglene for sykemelding?

Kort svar: Reglene for sykemelding i Norge er regulert av folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Du kan bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, men ved lengre fravær kreves legeerklæring. Sykepenger utbetales dersom arbeidsuførheten er dokumentert og vilkårene er oppfylt.

Innledning: Sykemelding er en viktig ordning som sikrer arbeidstakere økonomisk trygghet ved sykdom eller skade. Reglene er fastsatt i folketrygdloven kapittel 8 og arbeidsmiljøloven, og de regulerer både arbeidstakers rettigheter og arbeidsgivers plikter. For å få sykepenger må arbeidsuførheten dokumenteres, enten gjennom egenmelding eller legeerklæring. Samtidig finnes det klare rammer for hvor lenge egenmelding kan brukes, når legeerklæring er påkrevd, og hvilke unntak som gjelder. I denne artikkelen får du en grundig gjennomgang av reglene for sykemelding, slik at du kan forstå dine rettigheter og plikter som arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Hva er egenmelding?

Egenmelding innebærer at arbeidstakeren selv melder fra til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade, uten å legge frem legeerklæring. Dette er regulert i folketrygdloven § 8-23. Egenmelding kan gis både muntlig og skriftlig, og gir rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. For å kunne bruke egenmelding må arbeidstakeren ha vært ansatt i minst to måneder, jf. § 8-24. Dersom arbeidsforholdet har vært avbrutt i mer enn to uker, må arbeidstakeren igjen ha vært i arbeid i minst to måneder før retten til egenmelding gjenoppstår. Det finnes imidlertid unntak, for eksempel ved permisjon eller militærtjeneste, hvor retten kan gjenopptas etter fire uker.

Egenmelding kan brukes i opptil tre kalenderdager om gangen, men arbeidsgiver kan velge å gi utvidet rett. Dersom arbeidsuførheten varer lenger enn egenmeldingsperioden, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring. Hvis arbeidstakeren ikke leverer dette, faller retten til sykepenger bort for den aktuelle perioden. Reglene er laget for å balansere arbeidstakers behov for fleksibilitet og arbeidsgivers behov for kontroll.

Når kreves legeerklæring?

For å få sykepenger utover egenmeldingsperioden må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring, jf. folketrygdloven § 8-7. Legeerklæringen kan ikke gjelde for et tidsrom før arbeidstakeren ble undersøkt av lege, med mindre det er godtgjort at vedkommende var forhindret fra å oppsøke lege. Legen skal foreta en funksjonsvurdering og vurdere om arbeidstakeren kan være i arbeid eller delta i arbeidsrelatert aktivitet. Dersom arbeidsuførheten varer mer enn åtte uker, må legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner hindrer arbeidsrelatert aktivitet, og inneholde en plan for videre behandling.

Legen kan utstede sykmelding etter fysisk undersøkelse eller e-konsultasjon, men det stilles strenge krav til når e-konsultasjon kan brukes. Dersom pasienten er kjent for legen og diagnosen er kjent, kan sykmelding gis uten fysisk oppmøte. Ved smittsomme sykdommer kan sykmelding gis digitalt for å unngå smittespredning. Dette sikrer både pasientens rettigheter og samfunnets behov for smittevern.

Tap av retten til egenmelding

Arbeidsgiver kan bestemme at en arbeidstaker mister retten til å bruke egenmelding dersom vedkommende har hatt minst fire egenmeldte fravær i løpet av 12 måneder uten legeerklæring, eller dersom det er rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom, jf. folketrygdloven § 8-27. Før en slik beslutning tas, skal arbeidstakeren få anledning til å uttale seg. Beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder. Dersom egenmelding brukes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra første fraværsdag.

Det finnes også særregler i § 8-25 som gir arbeidsgiver mulighet til å nekte bruk av egenmelding dersom turnusordninger eller reiseruter gjør det umulig å møte på arbeid umiddelbart etter sykefravær. Dette viser at lovverket tar hensyn til både arbeidsgivers driftsbehov og arbeidstakers rettigheter.

Sykepenger og arbeidsgiverperioden

Sykepenger skal sikre inntekt ved sykdom. I arbeidsgiverperioden, som normalt er de første 16 kalenderdagene, er det arbeidsgiver som betaler sykepenger. Etter dette overtar NAV. For å ha rett til sykepenger må arbeidstakeren ha vært i arbeid i minst fire uker, jf. folketrygdloven § 8-47. Dersom arbeidstakeren midlertidig har vært ute av arbeid, kan det likevel gis sykepenger dersom fraværet har vart under en måned, eller lengre i spesielle tilfeller som militærtjeneste eller utdanningspermisjon.

Sykepengene utgjør normalt 100 % av sykepengegrunnlaget, men i enkelte tilfeller, som ved midlertidig fravær fra arbeid, kan satsen være 65 %. Dette sikrer at arbeidstakere ikke mister all inntekt ved sykdom, samtidig som det stilles krav til dokumentasjon og opptjeningstid.

Lege og arbeidsgivers meldeplikt

Arbeidsmiljøloven § 5-3 pålegger leger å melde fra til Arbeidstilsynet dersom de oppdager yrkessykdommer eller sykdommer som kan skyldes arbeidsforholdet. Med arbeidstakers samtykke skal også arbeidsgiver informeres. Dette er viktig for å forebygge helseskader og sikre et trygt arbeidsmiljø. I tillegg har arbeidsgiver plikt til å melde yrkesskader til NAV, jf. folketrygdloven § 13-14. Dersom arbeidsgiver ikke gjør dette, kan arbeidstakeren selv melde skaden.

Det er et vilkår for yrkesskadedekning at skaden meldes innen ett år. Selv om fristen oversittes, kan det gjøres unntak dersom det er åpenbart at det foreligger en yrkesskade. Dette understreker viktigheten av å melde fra tidlig, både for arbeidstakerens rettigheter og for å sikre korrekt behandling av saken.

Omsorgspenger ved barns sykdom

Folketrygdloven § 9-7 regulerer retten til omsorgspenger når barn eller barnepasser er syke. Arbeidstakeren kan bruke egenmelding i inntil tre dager, men fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring. Reglene gjelder også for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men da med krav om dokumentasjon fra første dag etter de tre første egenmeldingsdagene. Dette gir foreldre fleksibilitet ved kortvarig sykdom hos barn, samtidig som arbeidsgiver sikres dokumentasjon ved lengre fravær.

Spesielle regler for kombinasjon av roller

For personer som både er arbeidstakere og frilansere, gjelder reglene for arbeidstakere, jf. folketrygdloven § 8-40. Dette betyr at sykepenger beregnes etter de samme bestemmelsene som for ordinære arbeidstakere. Reglene sikrer at personer med flere inntektskilder ikke faller utenfor ordningen, men samtidig må dokumentasjonskravene oppfylles på samme måte som for andre arbeidstakere.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan jeg bruke egenmelding?

Du kan bruke egenmelding i opptil tre kalenderdager om gangen, men arbeidsgiver kan gi utvidet rett. Innenfor arbeidsgiverperioden kan dette avtales med tillitsvalgte.

Hva skjer hvis jeg ikke leverer legeerklæring?

Dersom du ikke leverer legeerklæring etter at egenmeldingsperioden er over, mister du retten til sykepenger for den aktuelle perioden.

Kan arbeidsgiver nekte meg å bruke egenmelding?

Ja, dersom du har hatt minst fire egenmeldte fravær på 12 måneder, eller hvis arbeidsgiver har rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom.

Hva er arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiverperioden er normalt de første 16 kalenderdagene av sykefraværet, hvor arbeidsgiver betaler sykepenger.

Kan jeg bruke egenmelding for sykt barn?

Ja, du kan bruke egenmelding i inntil tre dager når barnet eller barnepasseren er syk. Fra dag fire kan arbeidsgiver kreve legeerklæring.

Hva skjer hvis jeg blir syk under permisjon?

Dersom du har permisjon etter arbeidsmiljøloven eller skipsarbeidsloven, kan du bruke egenmelding etter fire uker i arbeid etter permisjonen.

Sammendrag

• Egenmelding kan brukes i inntil tre dager, men arbeidsgiver kan utvide retten.
• Legeerklæring kreves ved lengre fravær enn egenmeldingsperioden.
• Arbeidsgiver kan frata retten til egenmelding ved misbruk.
• Sykepenger sikrer inntekt ved sykdom, men krever dokumentasjon.
• Omsorgspenger kan brukes ved barns sykdom, med egenmelding i tre dager.

Trenger du hjelp med spørsmål om sykemelding eller sykepenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.