Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Kort svar: Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt når sykdom, skade eller lyte gjør at du har nedsatt arbeidsevne. For å få AAP må du enten være under aktiv behandling, delta i arbeidsrettede tiltak eller motta oppfølging med sikte på å komme i arbeid.

Innledning: Mange som opplever sykdom eller skade, lurer på hvordan de skal klare seg økonomisk mens de forsøker å komme tilbake i arbeid. Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en sentral ordning i folketrygdloven som gir økonomisk trygghet i en slik situasjon. Ordningen administreres av NAV og er ment å støtte deg mens du får behandling, deltar i tiltak eller mottar oppfølging for å kunne skaffe eller beholde arbeid. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva AAP er, hvem som kan få det, hvilke vilkår som gjelder, og hvilke unntak som finnes. Vi ser også på hvordan AAP fungerer under straffegjennomføring, og gir deg en oversikt over rettigheter og plikter knyttet til ordningen.

Formålet med arbeidsavklaringspenger

Formålet med AAP er klart definert i folketrygdloven § 11-1. Hovedmålet er å sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer at AAP ikke er en generell ytelse, men en målrettet støtteordning for de som står i en konkret situasjon hvor helsen hindrer dem i å være i arbeid.

For å ha rett til AAP må en av tre situasjoner være oppfylt:

• Du får aktiv behandling for å bedre arbeidsevnen (§ 11-1 bokstav a).
• Du deltar på et arbeidsrettet tiltak, for eksempel kurs eller praksisplass (§ 11-1 bokstav b).
• Du får annen oppfølging fra NAV med sikte på å skaffe eller beholde arbeid (§ 11-1 bokstav c).

Dette viser at AAP ikke bare handler om økonomisk støtte, men også om å legge til rette for at den enkelte skal kunne komme tilbake i arbeid. Ordningen er derfor tett knyttet til både medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak.

Vilkår for å motta AAP

For å ha rett til AAP må visse vilkår være oppfylt, jf. folketrygdloven § 11-6. Det er ikke nok å ha nedsatt arbeidsevne; det må også være et dokumentert behov for bistand for å kunne skaffe eller beholde arbeid. Dette behovet kan være knyttet til:

• Behov for aktiv behandling (§ 11-6 bokstav a).
• Behov for arbeidsrettede tiltak (§ 11-6 bokstav b).
• Behov for videre oppfølging etter at behandling eller tiltak er forsøkt, dersom det fortsatt er en viss mulighet for å komme i arbeid (§ 11-6 bokstav c).

Det er NAV som vurderer om vilkårene er oppfylt. Dette innebærer en helhetlig vurdering av både medisinske forhold og mulighetene for arbeidsdeltakelse. Departementet kan også fastsette nærmere regler i forskrift om hva som skal godkjennes som arbeidsrettede tiltak.

Vilkårene viser at AAP er en dynamisk ordning som tilpasses den enkeltes situasjon. Det er ikke en passiv ytelse, men en ordning som krever aktiv deltakelse fra mottakeren.

Aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak

En sentral del av AAP-ordningen er at mottakeren må være i en prosess som kan bidra til å bedre arbeidsevnen. Dette kan være i form av aktiv behandling, som medisinsk oppfølging, fysioterapi eller psykologbehandling. Alternativt kan det være arbeidsrettede tiltak, som kurs, arbeidspraksis eller tilrettelegging på arbeidsplassen.

Arbeidsrettede tiltak har som mål å gi mottakeren mulighet til å prøve seg i arbeid, tilegne seg nye ferdigheter eller tilpasse seg en arbeidssituasjon som er forenlig med helsetilstanden. NAV har en sentral rolle i å tilrettelegge og følge opp disse tiltakene.

Dersom behandling eller tiltak ikke fører til arbeid, kan NAV likevel gi videre oppfølging dersom det fortsatt er en realistisk mulighet for å komme i arbeid. Dette viser at ordningen er fleksibel og tar hensyn til at veien tilbake til arbeid kan være lang og krevende.

Unntak under straffegjennomføring

Folketrygdloven § 11-26 regulerer hvordan AAP fungerer under straffegjennomføring. Hovedregelen er at personer som sitter i varetekt, soner straff eller er underlagt særreaksjoner i en anstalt, ikke har rett til AAP. Dette gjelder også dersom formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Det finnes likevel viktige unntak:

• Dersom den innsatte arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20, kan AAP utbetales.
• Ved straffegjennomføring i frihet beholdes AAP dersom vilkårene ellers er oppfylt.
• Ved prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven §§ 42 og følgende, kan AAP også beholdes.

Disse unntakene viser at lovgiver har ønsket å opprettholde en viss økonomisk trygghet for personer som er i en overgangsfase mellom straffegjennomføring og arbeidsliv.

Rettigheter og plikter for mottakere av AAP

Som mottaker av AAP har du både rettigheter og plikter. Rettighetene innebærer først og fremst en økonomisk ytelse som skal sikre inntekt i en vanskelig periode. Samtidig har du plikt til å delta aktivt i behandling, tiltak eller oppfølging som NAV vurderer som nødvendig.

Dette betyr at du ikke kan motta AAP passivt. Ordningen er basert på et prinsipp om gjensidighet: du får økonomisk støtte, men du må også bidra aktivt til å bedre din arbeidsevne. Dersom du ikke følger opp de tiltakene som er avtalt, kan det føre til at ytelsen stanses.

Pliktene er derfor en viktig del av ordningen, og de skal sikre at AAP faktisk fungerer som et virkemiddel for å få flere tilbake i arbeid.

Hvordan søke om AAP

For å søke om AAP må du ta kontakt med NAV. Søknadsprosessen innebærer at du dokumenterer både helsetilstand og arbeidsevne. NAV vil deretter vurdere om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Det er derfor viktig å ha god dokumentasjon fra lege eller annen behandler, samt å være forberedt på å delta i tiltak eller oppfølging.

Prosessen kan oppleves som omfattende, men den er nødvendig for å sikre at ordningen brukes riktig. Husk at AAP ikke er en varig ytelse, men en midlertidig støtte mens du jobber for å komme tilbake i arbeid.

FAQ – Ofte stilte spørsmål om AAP

Hva er AAP?

AAP er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt når du på grunn av sykdom, skade eller lyte har nedsatt arbeidsevne og trenger behandling, tiltak eller oppfølging (§ 11-1).

Hvem kan få AAP?

Du kan få AAP dersom du har nedsatt arbeidsevne og har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV (§ 11-6).

Kan jeg få AAP mens jeg soner i fengsel?

Nei, hovedregelen er at innsatte ikke har rett til AAP. Unntak gjelder dersom du arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten eller soner i frihet (§ 11-26).

Må jeg delta i tiltak for å få AAP?

Ja, AAP forutsetter at du deltar i behandling, tiltak eller oppfølging som NAV vurderer som nødvendig (§ 11-6).

Kan jeg beholde AAP ved prøveløslatelse?

Ja, ved prøveløslatelse kan du beholde AAP dersom vilkårene ellers er oppfylt (§ 11-26).

Er AAP en varig ytelse?

Nei, AAP er en midlertidig ytelse som skal sikre inntekt mens du arbeider for å komme tilbake i arbeid.

Sammendrag

• AAP sikrer inntekt ved nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte (§ 11-1).
• Du må ha behov for behandling, tiltak eller oppfølging for å få AAP (§ 11-6).
• AAP kan ikke mottas under soning, med visse unntak (§ 11-26).
• Ordningen krever aktiv deltakelse fra mottakeren.
• AAP er en midlertidig ytelse, ikke en varig inntektssikring.

Trenger du hjelp? Våre advokater har erfaring med saker om AAP og kan bistå deg i prosessen. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.