Regler for overtid

Overtid er arbeid utover de grenser for alminnelig arbeidstid som er satt i arbeidsmiljøloven (aml.).  

Overtidsarbeid er aktuelt for de aller fleste arbeidstakere på ett eller annet tidspunkt i løpet av et langt arbeidsliv. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at 9,8 prosent av heltidsansatte norske arbeidstakere arbeidet overtid i fjerde kvartal av 2020. Likevel opplever mange at reglene for overtid og overtidsbetaling kan være vanskelige å få taket på. 

Kanskje er du arbeidstaker og lurer på om du skulle hatt ekstra betalt for de sene kveldene du arbeidet forrige måned? Eller kanskje du er arbeidsgiver og er usikker på hvor mye overtid du kan pålegge dine ansatte å jobbe. Vi vet at overtid reiser mange spørsmål, og opplever at mange har stort utbytte av advokatbistand ved konflikt om overtid.

Hva er overtid – arbeid utover den alminnelige arbeidstid

I arbeidsmiljøloven defineres arbeidstid som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Loven setter grenser for den alminnelige arbeidstid ved å fastslå i aml. § 10-4 (1) at den ikke «må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager». Overtid er arbeid utover det loven definerer som den alminnelige arbeidstid. 

I praksis må regelen for alminnelig arbeidstid i § 10-4 (1) ses i sammenheng med regelen for gjennomsnittsberegning i aml. § 10-5 når spørsmålet hva er overtid skal besvares. Denne bestemmelsen sier at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale seg imellom at den alminnelige arbeidstid ikke skal være høyere enn det § 10-4 (1) gir mulighet til over en periode på maks 52 uker, men likevel slik at alminnelig arbeidstid «ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer g 48 timer i løpet av sju dager». 

En tariffavtale eller egen avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver vil kunne virke inn på hva som er overtid i det enkelte tilfellet. Dersom det er avtalt i tariff eller mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at alminnelig arbeidstid er seks timer per dag, vil ikke arbeid utover dette være å anse som overtid. Dette på tross av at det er snakk om arbeid utover den avtalte alminnelige arbeidstid. 

Unntak fra dette kan skje ved at det er avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at arbeidstaker skal få overtidsbetalt i disse tilfellene, for eksempel etter seks timer. 

Dersom du er usikker på hva som er avtalt mellom deg og arbeidsgiver og hva som er alminnelig arbeidstid i ditt tilfelle anbefaler vi å ta kontakt med advokat. Vi vurderer gjerne din sak, ta kontakt med oss her.

Når er overtid tillatt? 

Når overtid er tillatt avhenger av om det er et særlig og tidsavgrenset behov for det, ifølge aml. § 10-6 (1). Overtid skal altså ikke være en fast eller langvarig løsning, men være et tiltak for å dekke et akutt behov. Arbeidstilsynet utdyper hva som kan være eksempler på et særlig og tidsavgrenset behov for overtid med disse eksemplene:

• «fravær som gir underbemanning og forstyrrer den daglige driften
• fare for at anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade
• uventet arbeidspress
• særlig arbeidspress på grunn av sesongmessige svingninger eller mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse»

Arbeidstaker kan altså ikke velge å jobbe overtid for å kunne kreve overtidsbetaling, med mindre det finnes et reelt behov for det. 

Hvor mye overtid kan arbeidsgiver pålegge deg som arbeidstaker?

Arbeidsmiljøloven setter grenser for hvor mye overtid arbeidsgiver kan pålegge deg. Grenser for overtid går ved ti timer i løpet av syv dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uke og 200 timer i løpet av 52 uker. Dette står i aml. § 10-6 (4). 

I tillegg må samlet arbeidstid ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer, og samlet arbeidstid må ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager når dette gjennomsnittberegnes over 8 uker. 

Overtidsbetaling

En arbeidstaker som jobber overtid har krav på overtidsbetaling. Lønnen som utgjør overtidsbetalingen er todelt. Arbeidstaker skal både ha lønn for selve overtidsarbeidet, og et overtidstillegg. Det følger av loven at tillegget skal være på minst 40 prosent, se aml. § 10-6 (11), slik at arbeidstakere har krav på både sin faste timelønn og et tillegg som er 40 prosent av timelønnen. 

Det er mulig å avtale at avspasering erstatter overtidsbetaling, men arbeidstaker har likevel alltid krav på at overtidstillegget på minst 40 prosent. 

Hvem har ikke rett på overtidsbetaling

I § 10-12 gjør arbeidsmiljøloven unntak fra regler om overtid for arbeidstakere som har en ledende stilling eller en særlig uavhengig stilling. Arbeidstilsynet definerer ledende stilling som «overordnede stillinger med klare lederfunksjoner», og særlig uavhengig stilling som «arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger». 

Hvem kan kreve å ikke jobbe overtid

Fritak fra overtid kan gis til arbeidstakere hvis «vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det», jf. § 10-6 (10). 

Særlig om nattarbeid, søndager og helligdager

Reglene om alminnelig arbeidstid er annerledes for arbeidstakere som arbeider med såkalt belastede arbeidstidsordninger. Dette innebærer skiftarbeid, turnusarbeid, nattarbeid og søndagsarbeid. For arbeidstakere med denne typen arbeid er den alminnelige arbeidstiden i løpet av en uke kortere: 

• 38 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt på hverdager
• 36 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt gjennom hele uken

Merk at kortere alminnelig arbeidstid enn det som følger av loven kan avtales gjennom tariffavtale. 

Kilder:
https://www.ssb.no/statbank/table/11517/tableViewLayout1/
https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_11
https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/overtid/