Arbeidstid

Utgangspunktet for arbeidstakers arbeidstid er at den kan reguleres i arbeidsavtalen. Den ansatte er forpliktet til å følge den arbeidstid på døgnet som står i arbeidsavtalen. Etter lovens hovedregel menes arbeidstid den tid som arbeidstaker skal stå til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidsfri vil si den tid hvor arbeidstakeren ikke står til arbeidsgivers disposisjon. Reisetid som brukes til angitt fremmøtested anses vanligvis ikke for å være en del av arbeidstiden, med mindre det foreligger særskilt avtale.

EU-domstolen avsa for kort tid siden en avgjørelse som slår fast at dersom arbeidstaker ikke har fast arbeidssted skal reisetid regnes som en del av arbeidstiden. Typisk vil dette være ambulansesjåfører, installatører eller selgere. I mange arbeidsforhold er arbeidstiden regulert ved tariffavtaler. Så lenge noe er bestemt via tariffavtale vil det sette sine begrensninger for hva som kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Arbeidstidsordninger
Etter arbeidsmiljøloven skal arbeidstidsordninger være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Man ønsker gjennom denne bestemmelsen å verne om arbeidstakeren av sikkerhetshensyn.

Den alminnelige arbeidstid
Den alminnelige arbeidstiden reguleres av arbeidsmiljøloven § 10- 4, første ledd. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 9 timer per dag og 40 timer per uke. Normalt skal arbeidstiden plasseres mellom kl. 06 og 21.
Bestemmelsen om alminnelige arbeidstid må ses i sammenheng med reglene om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i arbeidsmiljøloven § 10-5. Så lenge det er snakk om arbeid som utføres innenfor den alminnelige arbeidstid etter loven, regnes det ikke som overtidsarbeid. Men dersom arbeidet utføres utover den alminnelige arbeidstiden, vil det være snakk om overtidsarbeid som gir deg rett på overtidsgodtgjørelse med 40 prosent.

Du har krav på pauser dersom arbeidet varer utover 5 ½ time i døgnet. Pausen skal være minst en halv time dersom arbeidstiden er minst åtte timer i døgnet.

Overtidsarbeid

Les mer om regler for overtid

Overtidsarbeid vil si arbeid som går ut over den alminnelige arbeidstid og som følger av lovens regler. Som hovedregel skal ikke overtidsarbeid gjennomføres som en fast ordning. Etter loven er det et skille mellom arbeid utover alminnelig arbeidstid og arbeid utover avtalt arbeidstid. Dersom det i arbeidsavtale eller tariffavtale er fastsatt en kortere arbeidstid enn den som følger av loven, vil arbeid ut over det som følger av tariffavtalen eller den avtalte tid ikke regnes som overtidsarbeid. Arbeidstaker vil i så fall ikke ha krav på overtidsgodtgjørelse.

I henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser vil det ikke være ansett som overtid så lenge du ikke jobber utover 9 timer per dag. Jobber for eksempel kun 6 timer per dag i henhold til din arbeidskontrakt vil det ikke være å anse som overtid det du jobber utover de 6 timene med mindre dette er avtalefestet. Står det derimot i arbeidskontrakten at du skal ha overtidsgodtgjørelse utover de 6 timene, vil du derimot ha krav på det.

Overtidsgodtgjørelse
Jobber en arbeidstaker overtid har den ansatte krav på overtid. Lønnen som utgjør overtid er todelt. Du skal ha lønn for selve overtidsarbeidet og et overtidstillegg. Overtidstillegget skal være minst 40 prosent. Det betyr at man skal få utbetalt både sin faste timelønn pluss 40 prosent av sin egen timelønn. Det er også mulig å avtale at overtidsgodtgjørelsen avspaseres.

Nattarbeid
Nattarbeid regnes som den tid en arbeidstaker jobber mellom kl. 06 og kl. 21. Det er kun adgang til å gjøre bruk av arbeid til disse tider der hvor arbeidets art gjør det nødvendig. Den alminnelige arbeidstid for en arbeidstaker som arbeider mer enn 3 timer om natten, skal gjennomsnittlig ikke overstige 8 timer i løpet av 24 timer. Det er arbeidsmiljølovens § 10- 11 femte ledd som regulerer nattarbeid. Bestemmelsene kan fravikes ved avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte gjennom tariffbundet virksomhet.

Arbeid på søndager og helligdager
Etter arbeidsmiljøloven er det ikke lov å jobbe på søndager og helligdager, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Typiske yrker hvor arbeidets art gjør det nødvendig å jobbe helligdager er innenfor helsevesenet og serviceyrker.

Arbeidsfri
Arbeidstaker har krav på minst 11 timer sammenhengende fritid i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende fritid i løpet av 7 dager. Det er mulig å avtale kortere arbeidsfri periode gjennom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale. Det er likevel ikke mulig å avtale kortere fritid enn 8 timer daglig og 28 timer ukentlig. Den ukentlige fritiden til en arbeidstaker er absolutt og kan ikke fravikes ved avtale. Derimot kan den daglige fritiden fravikes under spesielle vilkår. Avtales det kortere fritid forutsetter det at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder. Hvileperioden må starte umiddelbart etter at arbeidsperioden og må kompensere time for time for den forlengede arbeidstiden.