Hva regnes som alminnelig arbeidstid?

Kort svar: Alminnelig arbeidstid er den arbeidstiden som er fastsatt i arbeidsmiljøloven, og som ikke skal overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (§ 10-4). For enkelte typer arbeid gjelder kortere grenser. Arbeid utover dette regnes som overtid (§ 10-6).

Innledning

Arbeidstid er et sentralt tema i arbeidslivet, og reguleres nøye av arbeidsmiljøloven. Reglene om alminnelig arbeidstid setter rammer for hvor mye en arbeidstaker kan jobbe per dag og per uke. Dette er viktig både for å beskytte arbeidstakers helse og velferd, og for å sikre forutsigbarhet i arbeidsforholdet. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som regnes som alminnelig arbeidstid, hvilke unntak som finnes, og hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere kan avtale fleksible ordninger innenfor lovens rammer. Vi vil også belyse hvordan overtidsarbeid, nattarbeid og pauser reguleres, samt hvilke særregler som gjelder for barn, ungdom og arbeidstakere i ledende stillinger.

Hva er definisjonen av arbeidstid?

Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid i § 10-1 som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Tiden hvor arbeidstaker ikke står til disposisjon, regnes som arbeidsfri. Dette skillet er grunnleggende for å forstå hva som utgjør alminnelig arbeidstid, og hva som faller utenfor. For eksempel vil pauser der arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, regnes som arbeidstid (§ 10-9).

Definisjonen er viktig fordi den danner grunnlaget for beregning av både alminnelig arbeidstid og overtidsarbeid. Når arbeidstiden overstiger de lovbestemte grensene, vil det overskytende regnes som overtid (§ 10-6). Dermed er det avgjørende å ha klarhet i når arbeidstiden starter og slutter, og hvilke perioder som inngår i den.

Hovedregelen for alminnelig arbeidstid

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 10-4 er at alminnelig arbeidstid ikke skal overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Dette er utgangspunktet for de fleste arbeidstakere. For arbeid som er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil to timer per dag og ti timer per uke, men aldri mer enn 13 timer i løpet av 24 timer (§ 10-4 andre ledd).

For enkelte typer arbeid gjelder kortere grenser. For eksempel:

• Døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid: maks 38 timer per uke (§ 10-4 fjerde ledd).
• Helkontinuerlig skiftarbeid og arbeid under jord: maks 36 timer per uke (§ 10-4 femte ledd).
• Tredelt skiftarbeid med søndags- og nattarbeid: arbeidstiden reduseres ytterligere, ned til 36 timer per uke (§ 10-4 sjette ledd).

Disse særreglene er begrunnet i belastningen slike arbeidstidsordninger medfører for arbeidstakerne.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden (§ 10-5). Dette innebærer at arbeidstiden kan variere fra uke til uke, så lenge gjennomsnittet over en periode på inntil 52 uker ikke overstiger grensene i § 10-4.

Det finnes ulike nivåer av avtaler:

• Individuell avtale: Arbeidstiden kan være opptil 10 timer per dag og 48 timer per uke.
• Avtale med tillitsvalgte: Arbeidstiden kan økes til 12,5 timer per dag og 54 timer i en enkelt uke.
• Samtykke fra Arbeidstilsynet: Arbeidstiden kan være opptil 13 timer per dag, men hensynet til helse og velferd skal alltid vurderes.

Gjennomsnittsberegning gir fleksibilitet, men krever skriftlige avtaler og ofte involvering av tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet.

Overtid og grenser for samlet arbeidstid

Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid (§ 10-6). Overtid kan bare benyttes når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Grensene er:

• Maks 10 timer i løpet av sju dager.
• Maks 25 timer i fire sammenhengende uker.
• Maks 200 timer i løpet av 52 uker.

Ved avtale med tillitsvalgte kan grensene utvides til 20 timer per uke og 300 timer per år. Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi samtykke til ytterligere utvidelser. Samlet arbeidstid, inkludert overtid, må likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager (§ 10-6 åttende ledd).

For overtidsarbeid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent (§ 10-6 ellevte ledd). Overtid kan også tas ut som avspasering etter avtale.

Pauser og hviletid

Arbeidsmiljøloven stiller krav til pauser og hviletid for å sikre arbeidstakers helse. Etter § 10-9 skal arbeidstaker ha minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger 5,5 timer. Dersom arbeidstiden er minst åtte timer, skal pausene til sammen være minst en halv time. Hvis arbeidstaker ikke kan forlate arbeidsplassen under pausen, regnes pausen som arbeidstid.

I tillegg har arbeidstaker krav på minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager (§ 10-8). Disse reglene kan i noen tilfeller fravikes ved avtale med tillitsvalgte, men da må arbeidstaker sikres kompenserende hvile.

Nattarbeid og særregler

Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 (§ 10-11). Slike arbeidstidsordninger er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. For arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten, skal arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer. Dersom arbeidet innebærer særlig risiko eller belastning, gjelder en absolutt grense på åtte timer per døgn.

Arbeidstakere som hovedsakelig jobber om natten, har rett til helsekontroller før tiltredelse og jevnlig deretter. Dette er et viktig vern for å ivareta helse og sikkerhet.

Unntak fra arbeidstidsreglene

Ikke alle arbeidstakere omfattes av arbeidstidsbestemmelsene. Etter § 10-12 gjelder reglene ikke for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Videre kan reglene fravikes ved tariffavtale eller i situasjoner som naturhendelser og ulykker. Arbeidstilsynet kan også gi samtykke til unntak i spesielle tilfeller, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren.

For barn og ungdom gjelder egne regler i kapittel 11. For eksempel kan barn under 15 år ikke arbeide mer enn to timer på skoledager, og ungdom mellom 15 og 18 år kan ikke arbeide mer enn åtte timer per dag og 40 timer per uke (§ 11-2). Det er også strenge regler for nattarbeid for unge arbeidstakere (§ 11-3).

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er alminnelig arbeidstid per uke?

Hovedregelen er 40 timer per uke, men for skift- og turnusarbeid kan grensen være 38 eller 36 timer (§ 10-4).

Kan arbeidsgiver kreve at jeg jobber mer enn ni timer per dag?

Ja, men bare dersom det er avtalt gjennomsnittsberegning eller ved overtidsarbeid innenfor lovens grenser (§ 10-5 og § 10-6).

Hva regnes som arbeidstid under beredskapsvakt?

Som hovedregel regnes minst 1/7 av vakten som arbeidstid, men dette kan avtales annerledes med tillitsvalgte (§ 10-4 tredje ledd).

Har jeg krav på pauser i løpet av arbeidsdagen?

Ja, dersom du jobber mer enn 5,5 timer. Ved arbeidsdag på minst åtte timer skal pausene til sammen være minst en halv time (§ 10-9).

Hva er grensen for overtid per år?

Uten avtale kan du pålegges inntil 200 timer overtid per år. Med avtale med tillitsvalgte kan dette økes til 300 timer (§ 10-6).

Gjelder arbeidstidsreglene for ledere?

Nei, arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene (§ 10-12).

Sammendrag

• Alminnelig arbeidstid er maks ni timer per dag og 40 timer per uke (§ 10-4).
• For skift- og turnusarbeid gjelder kortere grenser (36–38 timer per uke).
• Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid og har egne grenser (§ 10-6).
• Pauser og hviletid er lovpålagt for å sikre helse og velferd (§ 10-8 og § 10-9).
• Unntak gjelder for ledende stillinger, barn og ungdom, samt ved tariffavtaler og særskilte situasjoner (§ 10-12 og kapittel 11).

Trenger du hjelp?

Reglene om arbeidstid kan være kompliserte, og det er viktig å sikre at både arbeidsgiver og arbeidstaker følger lovverket. Har du spørsmål om arbeidstid, overtid eller gjennomsnittsberegning? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.