Bedriftshelsetjeneste – når er det pålagt?

Kort svar: Bedriftshelsetjeneste er pålagt når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3. Arbeidsgiver må vurdere behovet som del av det systematiske HMS-arbeidet, og tjenesten skal være godkjent av Arbeidstilsynet.

Innledning: Bedriftshelsetjeneste (BHT) er et sentralt virkemiddel i norsk arbeidsliv for å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til når virksomheter må knytte seg til en godkjent BHT, og dette er særlig aktuelt i bransjer eller situasjoner med høy risiko for helseskader. Mange arbeidsgivere er usikre på når plikten inntrer, hvordan vurderingen skal gjøres, og hvilke oppgaver BHT faktisk skal ivareta. I denne artikkelen går vi grundig gjennom lovens bestemmelser, arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, samt hvordan BHT bidrar til å oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven. Målet er å gi en trygg og oversiktlig veiledning for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Når er bedriftshelsetjeneste pålagt?

Arbeidsmiljøloven § 3-3 fastslår at arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene tilsier det. Dette betyr at plikten ikke gjelder alle virksomheter, men først når det er identifisert forhold som kan utgjøre en helserisiko for arbeidstakerne. Vurderingen skal gjøres som en del av det systematiske HMS-arbeidet, jf. § 3-1. Arbeidsgiver må derfor kartlegge farer og problemer, vurdere risiko og dokumentere hvorfor BHT er nødvendig eller ikke.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når plikten gjelder, hvilke faglige krav som stilles til BHT, og hvilke oppgaver den skal utføre (§ 3-3 fjerde ledd). Videre kreves det at BHT er godkjent av Arbeidstilsynet (§ 3-3 femte ledd). Dette sikrer kvalitet og uavhengighet i tjenesten.

Oppsummert: Plikten til bedriftshelsetjeneste er risikobasert, og arbeidsgiver må kunne dokumentere vurderingen. Dersom virksomheten har risikofaktorer som kan true arbeidstakernes helse, er BHT obligatorisk.

Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven

Arbeidsgiver har et overordnet ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. § 4-1. Dette innebærer både fysiske og psykiske forhold. Arbeidsgiver skal forebygge skader og sykdommer, og organisere arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige belastninger. I tillegg skal det vurderes særskilt risiko ved alenearbeid (§ 4-1 tredje ledd).

Etter § 2-2 har arbeidsgiver også plikter overfor andre enn egne ansatte, som innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere. Dette betyr at HMS-ansvaret strekker seg utover egne ansatte og krever samarbeid med andre virksomheter. Hovedbedriften har ansvar for samordning av HMS-arbeidet når flere virksomheter er involvert.

Arbeidsgiver skal også sørge for systematisk HMS-arbeid (§ 3-1). Dette innebærer å fastsette mål, kartlegge risiko, utarbeide planer, iverksette tiltak og følge opp sykefravær. Bedriftshelsetjenesten er et viktig verktøy for å oppfylle disse pliktene.

Arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidstakere har en aktiv rolle i HMS-arbeidet. Etter § 2-3 skal de medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens HMS-arbeid. Dette innebærer blant annet å bruke påbudt verneutstyr, melde fra om feil eller mangler, og avbryte arbeid som kan medføre fare for liv eller helse.

Arbeidstaker skal også varsle om trakassering eller diskriminering, melde fra om skader eller sykdom, og delta i oppfølgingsplaner ved fravær. De har plikt til å rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet. For ledere og mellomledere gjelder et særskilt ansvar for å ivareta sikkerhet og helse innenfor sitt ansvarsområde.

Bedriftshelsetjenesten kan bistå arbeidstakere med rådgivning og støtte, men det er viktig å understreke at BHT skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål (§ 3-3 tredje ledd).

Krav til det fysiske arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven § 4-4 stiller krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Dette omfatter bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lys, støy og stråling. Arbeidsplassen skal utformes slik at arbeidstakerne unngår uheldige fysiske belastninger, og nødvendige hjelpemidler skal stilles til disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig arbeid.

Maskiner og utstyr skal være konstruert med nødvendige verneinnretninger, og innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet skal være forsvarlig. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av disse kravene.

Bedriftshelsetjenesten kan bidra med å vurdere arbeidsplassens fysiske forhold, foreslå tiltak og følge opp arbeidstakernes helse i lys av de fysiske belastningene de utsettes for.

Systematisk HMS-arbeid og bedriftshelsetjenestens rolle

Systematisk HMS-arbeid er kjernen i arbeidsmiljøloven, jf. § 3-1. Arbeidsgiver skal kartlegge farer, vurdere risiko og iverksette tiltak. Dette arbeidet skal dokumenteres og følges opp jevnlig. Bedriftshelsetjenesten er en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet, særlig når risikoforholdene tilsier behov for faglig bistand.

BHT skal bistå både arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg med å skape et trygt arbeidsmiljø (§ 3-3 andre ledd). Dette kan inkludere helsekontroller, ergonomiske vurderinger, psykososialt arbeidsmiljø og forebygging av sykefravær.

Ved større endringer i virksomheten, som omorganisering eller innføring av ny teknologi, skal arbeidsgiver vurdere konsekvensene for arbeidsmiljøet (§ 3-1 andre ledd bokstav d). Her kan BHT bidra med risikovurderinger og forslag til tiltak.

Hvem omfattes av reglene?

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke bare for ordinære arbeidstakere. Etter § 1-6 omfattes også elever, vernepliktige, innsatte, pasienter og personer i arbeidsmarkedstiltak når de utfører arbeid i virksomheter som omfattes av loven. Dette betyr at arbeidsgiver har ansvar for HMS også overfor disse gruppene.

Lovens bestemmelser om arbeidsgiver gjelder for den som lar disse personene utføre arbeid i sin virksomhet (§ 1-6 andre ledd). Departementet kan fastsette unntak, men hovedregelen er at HMS-kravene gjelder bredt.

Dette understreker viktigheten av å vurdere behovet for bedriftshelsetjeneste også i virksomheter som benytter seg av lærlinger, praksiselever eller andre grupper som ikke er ordinære ansatte.

Årlige drøftinger og bemanningsspørsmål

Arbeidsgiver skal minst én gang i året drøfte med de tillitsvalgte bruken av deltid, midlertidige ansettelser, innleie og tjenestekjøp, jf. § 14-14 a. I disse drøftingene skal også konsekvensene for arbeidsmiljøet inngå. Dette er viktig fordi bemanningsstrategier kan ha stor betydning for arbeidsbelastning, trivsel og sikkerhet.

Ved innleie fra bemanningsforetak skal kravet om likebehandling drøftes. Bedriftshelsetjenesten kan være en ressurs i slike prosesser ved å bidra med vurderinger av hvordan ulike bemanningsformer påvirker arbeidsmiljøet.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Når er bedriftshelsetjeneste pålagt?

Når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. § 3-3. Vurderingen skal gjøres som del av HMS-arbeidet.

Hvem godkjenner bedriftshelsetjenesten?

Arbeidstilsynet godkjenner BHT, jf. § 3-3 femte ledd.

Hva er arbeidsgivers hovedansvar?

Å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, både fysisk og psykisk, jf. § 4-1.

Har arbeidstakere plikter i HMS-arbeidet?

Ja, de skal medvirke aktivt, bruke verneutstyr og melde fra om farlige forhold, jf. § 2-3.

Gjelder reglene også for elever og lærlinger?

Ja, § 1-6 utvider lovens virkeområde til flere grupper enn ordinære arbeidstakere.

Kan BHT påvirke bemanningsspørsmål?

Ja, BHT kan bidra med vurderinger av hvordan bemanningsstrategier påvirker arbeidsmiljøet, jf. § 14-14 a.

Sammendrag

• Bedriftshelsetjeneste er pålagt når risikoforholdene tilsier det (§ 3-3).
• Arbeidsgiver har ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (§ 4-1).
• Arbeidstakere har plikt til å medvirke i HMS-arbeidet (§ 2-3).
• BHT skal være godkjent av Arbeidstilsynet og ha en uavhengig rolle.
• Reglene gjelder også for elever, lærlinger og andre grupper (§ 1-6).

Trenger du hjelp til å vurdere om din virksomhet er pliktig til å ha bedriftshelsetjeneste? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.