Unntak fra arbeidstidsreglene – hva kan avtales?

Kort svar: Arbeidsmiljøloven setter klare rammer for arbeidstid, men åpner for flere unntak og avtaler som gir fleksibilitet. Unntakene gjelder blant annet overtid, gjennomsnittsberegning, søndagsarbeid, hviletid og for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Mange av disse krever skriftlige avtaler, tariffavtaler eller samtykke fra Arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljøloven er laget for å beskytte arbeidstakeres helse, sikkerhet og velferd. Likevel er det erkjent at arbeidslivet krever fleksibilitet, og derfor finnes det flere muligheter for å avtale unntak fra hovedreglene. Disse unntakene kan avtales direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, gjennom tariffavtaler eller ved samtykke fra Arbeidstilsynet. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke unntak som kan avtales, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere kan tilpasse arbeidstiden innenfor lovens rammer.

Unntak for ledende og særlig uavhengige stillinger

Arbeidsmiljøloven § 10-12 (1) og (2) gjør unntak for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Dette betyr at de fleste arbeidstidsbestemmelsene ikke gjelder for disse gruppene. Begrunnelsen er at slike stillinger ofte innebærer stor grad av selvstendighet, fleksibilitet og ansvar, noe som gjør det vanskelig å regulere arbeidstiden på samme måte som for andre ansatte.

Likevel gjelder fortsatt enkelte bestemmelser, som § 10-2 (1), (2) og (4), som handler om å sikre at arbeidstidsordninger ikke utsetter arbeidstakere for uheldige belastninger, samt retten til redusert arbeidstid av helsemessige eller sosiale grunner. Dette innebærer at selv om arbeidstiden ikke er regulert på samme måte, skal hensynet til helse og velferd alltid ivaretas.

For arbeidsgivere er det viktig å være bevisst på at unntaket ikke gir full frihet. Arbeidstakere i slike stillinger kan fortsatt ha rettigheter knyttet til hvile, fritak fra nattarbeid og redusert arbeidstid. For arbeidstakere betyr dette at man bør være klar over hvilke rettigheter man faktisk har, selv om man er unntatt fra de ordinære arbeidstidsreglene.

Overtid og muligheter for utvidelse

Overtid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6. Hovedregelen er at overtid bare kan brukes når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Det finnes klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges: maksimalt 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 uker og 200 timer i løpet av 52 uker (§ 10-6 (4)).

Det finnes imidlertid unntak og muligheter for utvidelse:

• Gjennom tariffavtale kan grensene utvides til 20 timer i løpet av 7 dager, 50 timer i løpet av 4 uker og 300 timer i løpet av 52 uker (§ 10-6 (5)).
• Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til opptil 25 timer i løpet av 7 dager og 200 timer i løpet av 26 uker (§ 10-6 (6)).
• Samlet arbeidstid kan aldri overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av 7 dager, men dette kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker (§ 10-6 (8)).
• Ved tariffavtale kan det avtales unntak fra 13-timersgrensen, men aldri mer enn 16 timer i løpet av 24 timer, og da med krav om kompenserende hvile (§ 10-6 (9)).

Dette viser at selv om loven setter strenge grenser, finnes det fleksibilitet gjennom avtaler og søknader. Det er likevel alltid et krav at arbeidstakerens helse og velferd ivaretas.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Arbeidsmiljøloven § 10-5 åpner for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dette betyr at arbeidstiden kan variere fra uke til uke, så lenge gjennomsnittet over en periode ikke overstiger lovens grenser.

Det finnes tre hovedmåter å avtale dette på:

• Avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker: Arbeidstiden kan i gjennomsnitt holdes innenfor lovens grenser, men ikke overstige 10 timer per dag eller 48 timer per uke (§ 10-5 (1)).
• Tariffavtale: Her kan grensene utvides til 12,5 timer per dag og 54 timer per uke (§ 10-5 (2)).
• Samtykke fra Arbeidstilsynet: I særlige tilfeller kan det gis tillatelse til opptil 13 timer per dag, men fortsatt med en ukentlig grense på 48 timer (§ 10-5 (3)).

Gjennomsnittsberegning gir virksomheter fleksibilitet til å tilpasse arbeidstiden etter behov, men det er viktig å huske at hensynet til arbeidstakernes helse og velferd alltid skal veie tungt.

Hviletid og unntak fra daglig og ukentlig arbeidsfri

Et sentralt vern i arbeidsmiljøloven er retten til hvile. Etter § 10-8 skal arbeidstakere ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager.

Unntak kan likevel avtales:

• Gjennom tariffavtale kan hviletiden reduseres til 8 timer per døgn og 28 timer per uke, forutsatt at arbeidstaker får kompenserende hvile (§ 10-8 (3)).
• I virksomheter uten tariffavtale kan det inngås avtale med arbeidstakernes representanter dersom det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser (§ 10-8 (3)).
• Det kan også avtales ordninger som gir arbeidstaker fri annenhver søndag, i stedet for hver søndag, dersom dette gjennomsnittsberegnes over 26 uker (§ 10-8 (4)).

Disse unntakene viser at loven gir rom for fleksibilitet, men alltid med krav om hvile eller annet passende vern for å beskytte arbeidstakernes helse.

Søndagsarbeid og unntak

Arbeidsmiljøloven § 10-10 regulerer søndagsarbeid. Hovedregelen er at arbeid på søn- og helgedager ikke er tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (§ 10-10 (2)).

Unntak kan avtales på flere måter:

• Gjennom tariffavtale kan det avtales søndagsarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-10 (4)).
• Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale søndagsarbeid mot at arbeidstakeren får fri på andre religiøse høytidsdager (§ 10-10 (5)).

Dette gir både virksomheter og arbeidstakere fleksibilitet, samtidig som hensynet til hvile og fritid ivaretas.

Unntak ved uforutsette hendelser og særlige behov

Arbeidsmiljøloven § 10-12 (3) åpner for unntak fra arbeidstidsreglene når det oppstår naturhendelser, ulykker eller andre uforutsette begivenheter som krever umiddelbar innsats for å avverge fare for liv eller eiendom. I slike tilfeller kan arbeidstidsbestemmelsene fravikes, men arbeidstakerne skal sikres kompenserende hvile eller annet passende vern.

I tillegg kan Arbeidstilsynet gi samtykke til unntak i spesielle situasjoner, for eksempel ved lang avstand mellom arbeidssted og bosted (§ 10-12 (6)), eller i helse- og omsorgssektoren hvor arbeidet er av passiv karakter (§ 10-12 (7)).

Departementet kan også fastsette særlige regler for arbeid som er av så særegen art at det vanskelig lar seg tilpasse de ordinære bestemmelsene (§ 10-12 (8)).

Ferieloven og avtalefrihet

Ferieloven gir også rom for avtaler og unntak. Etter § 7 (3) kan det inngås skriftlig avtale om forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager til neste ferieår. Videre kan tidspunktet for ferie fastsettes ved avtale, og arbeidsgiver kan endre fastsatt ferie ved uforutsette hendelser, mot at arbeidstaker får erstatning for merutgifter (§ 6 (3)).

Dette viser at også ferielovens regler kan tilpasses gjennom avtaler, men alltid innenfor klare rammer.

FAQ – ofte stilte spørsmål

Kan arbeidsgiver pålegge ubegrenset overtid?

Nei, overtid er strengt regulert i § 10-6. Det finnes grenser for hvor mye overtid som kan pålegges, og utvidelser krever avtale eller samtykke fra Arbeidstilsynet.

Gjelder arbeidstidsreglene for ledere?

Nei, arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger er unntatt fra de fleste arbeidstidsreglene, jf. § 10-12 (1) og (2). Men enkelte bestemmelser om helse og velferd gjelder fortsatt.

Kan hviletiden reduseres ved avtale?

Ja, hviletiden kan reduseres gjennom tariffavtale eller avtale med arbeidstakernes representanter, men aldri under 8 timer per døgn eller 28 timer per uke, jf. § 10-8 (3).

Er søndagsarbeid tillatt?

Som hovedregel nei, men det kan avtales gjennom tariffavtale eller ved individuelle avtaler som gir fri på andre religiøse høytidsdager, jf. § 10-10.

Kan ferieavtaler fravike loven?

Ja, ferieloven åpner for avtaler om forskuddsferie, overføring av ferie og endring av fastsatt ferie, jf. § 7 og § 6.

Hva skjer ved uforutsette hendelser?

Arbeidstidsreglene kan fravikes dersom det er nødvendig for å avverge fare for liv eller eiendom, jf. § 10-12 (3).

Sammendrag

• Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for arbeidstid, men åpner for unntak.
• Unntak gjelder blant annet overtid, hviletid, søndagsarbeid og gjennomsnittsberegning.
• Ledende og særlig uavhengige stillinger er unntatt fra de fleste arbeidstidsregler.
• Ferieloven gir også rom for avtaler om forskuddsferie og overføring.
• Arbeidstilsynet og tariffavtaler spiller en sentral rolle i å godkjenne unntak.

Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand om arbeidstid, avtaler og unntak.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.