Hvordan klage på feil lønnsutbetaling?
Kort svar: Dersom du har fått feil lønnsutbetaling, har du som arbeidstaker rett til å klage og kreve riktig utbetaling. Reglene om tilbakekreving og...
Kort svar: Som hovedregel skal lønn utbetales minst to ganger i måneden dersom ikke annet er avtalt i arbeidsavtalen. Arbeidsgiver har plikt til å betale lønn via bankkonto, og det finnes klare regler for når trekk i lønn kan gjøres. Feriepenger reguleres særskilt av ferieloven.
Innledning: Mange arbeidstakere lurer på når de egentlig har krav på å få lønn utbetalt, og hvilke rettigheter de har dersom arbeidsgiver ikke følger opp. Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer tidspunkt for lønnsutbetaling, hvordan lønn skal utbetales, og hvilke trekk som kan gjøres. I tillegg finnes det regler i folketrygdloven og om arbeidsgiveravgift som påvirker arbeidsgivers plikter. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva loven sier om lønnsutbetaling, hvilke unntak som gjelder, og hva du som arbeidstaker bør være oppmerksom på. Vi ser også på arbeidsgivers ansvar og hvordan du kan sikre dine rettigheter dersom lønn ikke utbetales som avtalt.
Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven § 14-15 første ledd er at lønn skal utbetales minst to ganger i måneden dersom ikke annet er avtalt. Dette betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale en annen ordning, for eksempel månedlig utbetaling, men dersom det ikke foreligger en slik avtale, gjelder regelen om minst to ganger per måned. Feriepenger reguleres av ferieloven og følger egne regler for utbetalingstidspunkt.
For arbeidstakere er dette en viktig sikkerhet, da det sikrer jevnlig inntekt og forutsigbarhet i privatøkonomien. Dersom arbeidsgiver ikke følger opp denne plikten, kan det være et brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker kan da ha krav på forsinkelsesrenter og eventuelt erstatning dersom manglende utbetaling har ført til økonomisk tap.
Det er derfor avgjørende å ha en tydelig arbeidsavtale som regulerer når lønn skal utbetales. Dersom avtalen er uklar, vil lovens hovedregel gjelde.
I henhold til arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd skal lønn utbetales via bank eller et foretak med rett til å drive betalingsformidling, direkte til arbeidstakers konto. Dette gjelder både ordinær lønn, feriepenger og annen godtgjørelse i penger. Unntak kan gjøres dersom slik betalingsmåte er umulig eller svært byrdefull for arbeidstaker eller arbeidsgiver.
Dette kravet er innført for å sikre sporbarhet og for å beskytte arbeidstaker mot urettmessige trekk eller forsinkelser. Det gir også arbeidstaker en skriftlig oversikt over utbetalingene, noe som er viktig både for privatøkonomi og ved eventuelle tvister.
Ved hver utbetaling skal arbeidsgiver gi arbeidstaker en skriftlig oppgave som viser hvordan lønnen er beregnet, grunnlaget for feriepenger og eventuelle trekk som er foretatt, jf. § 14-15 sjette ledd. Dette gir arbeidstaker mulighet til å kontrollere at alt er korrekt.
Arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd fastsetter at trekk i lønn og feriepenger som hovedregel ikke er tillatt, med mindre det foreligger særskilte hjemler. Tillatte trekk kan gjøres i følgende tilfeller:
Det er også viktig å merke seg at trekk etter bokstav c, e og f skal begrenses slik at arbeidstaker beholder nok midler til å dekke nødvendige utgifter til underhold for seg og sin husstand, jf. § 14-15 fjerde ledd. Før trekk etter bokstav e kan gjennomføres, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget og beløpets størrelse med arbeidstaker og tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det, jf. femte ledd.
Selv om feriepenger er en del av lønnsutbetalingen, reguleres tidspunktet for utbetaling av ferieloven. Arbeidsmiljøloven § 14-15 første ledd viser til dette. Feriepenger utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien, men det kan avtales andre ordninger. Arbeidsgiver har plikt til å gi arbeidstaker en skriftlig oversikt over beregningsgrunnlaget for feriepenger, jf. § 14-15 sjette ledd.
Det er viktig å være klar over at feriepenger ikke er en bonus, men en lovpålagt ytelse som skal kompensere for bortfall av lønn i ferieperioden. Arbeidsgiver kan ikke unnlate å utbetale feriepenger, og arbeidstaker har rett til å få dette utbetalt i tråd med lovens bestemmelser.
Folketrygdloven § 22-3 regulerer tilfeller der arbeidsgiver betaler full lønn i perioder hvor arbeidstaker har rett til ytelser fra trygden, for eksempel sykepenger. I slike tilfeller kan arbeidsgiver kreve ytelsen utbetalt til seg. Dette gjelder også feriepenger som arbeidstakeren ville hatt krav på fra trygden for samme tidsrom.
Dersom ytelsen fra trygden overstiger den lønnen arbeidsgiver har utbetalt, skal differansen utbetales direkte til arbeidstaker. Dette sikrer at arbeidstaker ikke taper økonomisk på at arbeidsgiver forskutterer lønn.
Arbeidsgiver har dermed en plikt til å utbetale lønn også i perioder hvor arbeidstaker mottar trygdeytelser, men kan kreve refusjon fra NAV. Dette gir arbeidstaker trygghet for at lønnen utbetales til rett tid, selv ved sykdom eller permisjon.
Folketrygdloven § 23-2 pålegger arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid. Dette gjelder uavhengig av om beløpet er fritatt for innrapporteringsplikt på grunn av størrelse. Arbeidsgiveravgiften beregnes som en prosentandel av lønnsutbetalingene og er en del av arbeidsgivers plikter.
Det finnes enkelte unntak, for eksempel for lønn i privat hjem under bestemte beløpsgrenser, eller for veldedige organisasjoner med lave lønnsutgifter. Likevel er hovedregelen at arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av all lønn som utbetales. Dette understreker viktigheten av at lønnsutbetaling skjer korrekt og i tråd med lovverket.
For arbeidstaker betyr dette at arbeidsgiver har en klar plikt til å innrapportere og betale avgifter, noe som igjen sikrer rettigheter knyttet til trygd og pensjon.
Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler lønn som avtalt, kan dette være et alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker kan kreve forsinkelsesrenter og eventuelt erstatning for økonomisk tap. I tillegg kan arbeidstaker ta saken videre til Arbeidstilsynet eller domstolene.
Det er viktig å dokumentere manglende utbetaling, for eksempel ved å ta vare på arbeidsavtale, lønnsslipper og korrespondanse med arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver gjentatte ganger unnlater å betale lønn, kan dette også gi grunnlag for å heve arbeidsavtalen.
I slike tilfeller kan det være lurt å søke juridisk bistand for å sikre at rettighetene ivaretas. Ta kontakt med oss i dag dersom du opplever problemer med lønnsutbetaling.
Som hovedregel minst to ganger i måneden, med mindre annet er avtalt i arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15 (1).
Nei, lønn skal utbetales via bank eller betalingsformidler, med mindre dette er umulig eller svært byrdefullt, jf. § 14-15 (2).
Bare i særskilte tilfeller, som når det er hjemlet i lov, avtalt skriftlig, eller ved erstatningsansvar, jf. § 14-15 (3).
Feriepenger reguleres av ferieloven og utbetales normalt siste lønningsdag før ferien, jf. § 14-15 (1).
Du kan kreve forsinkelsesrenter og eventuelt erstatning. Saken kan også tas videre til Arbeidstilsynet eller domstolene.
Ja, dersom arbeidsgiver betaler full lønn under sykdom eller permisjon, kan de kreve ytelsen utbetalt til seg, jf. folketrygdloven § 22-3.
Trenger du hjelp? Dersom du opplever problemer med lønnsutbetaling eller er usikker på dine rettigheter, anbefaler vi å søke juridisk bistand. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.
Kort svar: Dersom du har fått feil lønnsutbetaling, har du som arbeidstaker rett til å klage og kreve riktig utbetaling. Reglene om tilbakekreving og...
Må jeg betale overtidstillegg? Alt du trenger å vite om regler og rettigheter Kort svar: Ja, arbeidsgiver må betale overtidstillegg når arbeidstaker...