4 min read

Når må jeg trekke skatt av lønn?

Når må jeg trekke skatt av lønn?

Kort svar: Som arbeidsgiver må du trekke skatt av lønn hver gang du utbetaler lønn eller feriepenger, med mindre det finnes særskilte unntak i lov. Skattetrekket er en lovpålagt plikt, og feil eller manglende trekk kan få økonomiske konsekvenser for virksomheten.

Å forstå når og hvordan skattetrekk skal gjennomføres er avgjørende for alle arbeidsgivere. Reglene er nedfelt i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, og de gir klare rammer for både utbetaling av lønn, trekk i lønn og arbeidsgivers ansvar for arbeidsgiveravgift. I denne artikkelen går vi grundig gjennom når skattetrekk skal foretas, hvilke unntak som gjelder, og hvordan arbeidsgiver sikrer korrekt håndtering av lønn og feriepenger. Vi ser også på arbeidsgiverens plikt til å betale arbeidsgiveravgift og hvordan ulike ytelser påvirker trekkgrunnlaget. Dette gir deg en trygg oversikt over arbeidsgivers ansvar ved lønnsutbetalinger.

Arbeidsgivers plikt til å trekke skatt av lønn

Arbeidsgiver har en klar plikt til å trekke skatt av lønn og feriepenger ved hver utbetaling. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-15 (3), som fastslår at trekk i lønn kun kan gjøres når det er hjemlet i lov. Skattetrekk er nettopp et slikt lovhjemlet trekk. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan velge å utbetale lønn uten forskuddstrekk, selv om arbeidstaker skulle ønske det. Skattetrekket skal gjennomføres i samsvar med arbeidstakers skattekort, og arbeidsgiver er ansvarlig for at beløpet innbetales til skattemyndighetene.

Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver også må gi arbeidstaker en skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, feriepenger og trekk som er foretatt, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15 (6). Dette sikrer åpenhet og dokumentasjon, og gir arbeidstaker mulighet til å kontrollere at skattetrekket er korrekt.

Unntak fra hovedregelen om skattetrekk

Selv om hovedregelen er at arbeidsgiver alltid skal trekke skatt, finnes det enkelte unntak. Arbeidsmiljøloven § 14-15 (3) åpner for trekk i lønn på andre grunnlag, men disse gjelder ikke skattetrekk direkte. Når det gjelder arbeidsgiveravgift, gir folketrygdloven § 23-2 flere unntak fra plikten til å betale avgift. For eksempel skal det ikke betales arbeidsgiveravgift for:

  • Lønnet arbeid i privat hjem eller fritidsbolig når lønnen ikke overstiger 60 000 kroner i året.
  • Lønnet arbeid for veldedige eller allmennyttige organisasjoner når lønnsutgiftene er under 800 000 kroner totalt, og maks 80 000 kroner per ansatt.
  • Arbeid utført i utlandet av utenlandske arbeidstakere som ikke er medlem i norsk trygd.

Disse unntakene gjelder arbeidsgiveravgift, men prinsippet er det samme: arbeidsgiver må alltid vurdere om det foreligger særregler som påvirker trekkplikten. Når det gjelder selve skattetrekket, er det svært få unntak, og arbeidsgiver bør alltid legge til grunn at trekk skal foretas.

Utbetaling av lønn og feriepenger

Arbeidsmiljøloven § 14-15 (1) fastslår at lønn skal utbetales minst to ganger i måneden, med mindre annet er avtalt. Feriepenger reguleres av ferieloven, men også her gjelder plikten til å trekke skatt ved utbetaling. Etter § 14-15 (2) skal lønn utbetales via bank eller annen godkjent betalingsformidler, noe som sikrer sporbarhet og korrekt håndtering av skattetrekk.

Arbeidsgiver kan ikke gjøre trekk i lønn eller feriepenger utover det som er lovhjemlet. Dette betyr at skattetrekk alltid har prioritet, og at andre trekk kun kan gjøres dersom de faller inn under de spesifikke unntakene i § 14-15 (3), som for eksempel fagforeningskontingent eller erstatningsansvar ved grov uaktsomhet.

Arbeidsgiveravgift og skattetrekk

I tillegg til skattetrekk har arbeidsgiver plikt til å betale arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23-2. Denne avgiften beregnes som en prosentandel av lønn og annen godtgjørelse som skal innrapporteres. Arbeidsgiveravgiften gjelder selv om beløpet er så lite at det fritas for innrapporteringsplikt. Dette understreker arbeidsgivers ansvar for å håndtere både skattetrekk og arbeidsgiveravgift korrekt.

Det finnes imidlertid unntak, blant annet for privat barnepass, visse typer veldedig arbeid og arbeid i utlandet. Likevel er hovedregelen at arbeidsgiveravgift skal betales, og arbeidsgiver må derfor ha gode rutiner for å vurdere hvilke ytelser som er avgiftspliktige.

Naturalytelser og andre godtgjørelser

Naturalytelser og godtgjørelser som dekker utgifter i forbindelse med arbeid, kan påvirke trekkgrunnlaget. Folketrygdloven § 8-29 fastslår at godtgjørelser som dekker faktiske utgifter, som diett eller bilgodtgjørelse, normalt ikke inngår i inntektsgrunnlaget. Dersom det oppstår overskudd på slike godtgjørelser, skal dette likevel regnes med og verdsettes som ved forskuddstrekk av skatt.

Naturalytelser som fri kost eller bolig kan også være trekkpliktige, avhengig av om arbeidstaker mottar ytelsen under sykefravær. Dette viser at arbeidsgiver må ha oversikt over både kontantytelser og naturalytelser for å sikre korrekt skattetrekk.

Trygdeytelser og arbeidsgivers ansvar

Folketrygdloven § 22-3 regulerer tilfeller der arbeidsgiver betaler full lønn samtidig som arbeidstaker har rett til trygdeytelser, for eksempel sykepenger. I slike tilfeller kan arbeidsgiver kreve ytelsen utbetalt til seg. Dette innebærer at arbeidsgiver fortsatt må trekke skatt av lønnen som utbetales, men kan få refusjon fra trygden. Differansen mellom trygdeytelsen og lønnen håndteres da i samsvar med reglene.

Dette understreker at arbeidsgiver alltid må foreta skattetrekk, selv når lønnen helt eller delvis dekkes av trygdeytelser. Skattetrekket gjelder altså uavhengig av om arbeidsgiver får refusjon.

Konsekvenser av feil skattetrekk

Feil eller manglende skattetrekk kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan bli holdt økonomisk ansvarlig for beløpet som skulle vært trukket, og i tillegg ilegges renter og gebyrer. Dette gjør det avgjørende å ha gode rutiner for lønnskjøring, kontroll og dokumentasjon. Arbeidsgiver bør også sørge for å drøfte eventuelle tvilstilfeller med arbeidstaker og eventuelt tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15 (5).

Ved å følge lovens krav nøye, unngår arbeidsgiver både økonomiske tap og konflikter med ansatte. Korrekt skattetrekk er derfor en sentral del av arbeidsgivers ansvar.

FAQ – Vanlige spørsmål om skattetrekk

Må jeg alltid trekke skatt av lønn?

Ja, som hovedregel skal arbeidsgiver alltid trekke skatt av lønn og feriepenger, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15 (3).

Kan arbeidstaker be om å få lønn utbetalt uten skattetrekk?

Nei, skattetrekk er lovpålagt og kan ikke fravikes ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hva med naturalytelser som fri bolig eller kost?

Naturalytelser kan inngå i trekkgrunnlaget dersom de ikke mottas under sykefravær, jf. folketrygdloven § 8-29.

Er det unntak fra arbeidsgiveravgift?

Ja, blant annet for privat barnepass, visse veldedige organisasjoner og arbeid utført i utlandet, jf. folketrygdloven § 23-2.

Må jeg trekke skatt av feriepenger?

Ja, feriepenger er trekkpliktige på samme måte som ordinær lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15.

Hva skjer hvis jeg ikke trekker skatt korrekt?

Arbeidsgiver kan bli økonomisk ansvarlig for det manglende beløpet, samt pålagt renter og gebyrer.

Sammendrag

  • Arbeidsgiver må alltid trekke skatt av lønn og feriepenger.
  • Skattetrekk er lovpålagt og kan ikke fravikes ved avtale.
  • Arbeidsgiveravgift skal betales i tillegg, med visse unntak.
  • Naturalytelser og godtgjørelser kan inngå i trekkgrunnlaget.
  • Feil skattetrekk kan gi økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver.

Ta kontakt med oss i dag dersom du ønsker bistand til å sikre korrekt håndtering av lønn, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Vi hjelper både små og store virksomheter med å unngå feil og sikre trygg lønnsadministrasjon. Ta kontakt med oss i dag.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.

Hvordan sikre cybersikkerhet for ansatte?

Hvordan sikre cybersikkerhet for ansatte?

Kort svar: Arbeidsgiver har en plikt til å sikre et trygt arbeidsmiljø, og dette inkluderer også cybersikkerhet. Gjennom systematisk HMS-arbeid og...

Read More
Hvordan sikre cybersikkerhet for ansatte?

Hvordan sikre cybersikkerhet for ansatte?

Kort svar: Arbeidsgiver har en plikt til å sikre et trygt arbeidsmiljø, og dette inkluderer også cybersikkerhet. Gjennom systematisk HMS-arbeid og...

Read More
Hvordan lage gode arbeidsinstrukser?

Hvordan lage gode arbeidsinstrukser?

Kort svar: Gode arbeidsinstrukser sikrer at både arbeidsgiver og arbeidstaker forstår sine plikter og rettigheter. De bør være tydelige, praktiske og...

Read More