Det er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp at partene i et kontraktsforhold plikter å opptre lojalt overfor hverandre. Dette innebærer at arbeidstaker blir bundet av en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver når arbeidsforholdet inngås. I arbeidsforhold får lojalitetsplikten en særlig sentral betydning, da tillit mellom partene er et viktig element. Lojalitetsplikten kan innebære en plikt til både aktive handlinger så vel som unnlatelser.
Lojalitetsplikten gjelder så lenge arbeidsforholdet består. Etter arbeidsforholdets opphør gjelder det ikke lenger noen alminnelig lojalitetsplikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og dersom arbeidsgiver ønsker å forlenge lojaliteten til arbeidstakeren, må det for eksempel inngås en avtale om konkurranseklausuler. Les mer om konkurranseklausuler i vår artikkel her.
Vi bistår i en stor mengde saker som omhandler arbeidsrett, herunder lojalitetsplikt. Våre advokater har stor kompetanse på området, og tar gjerne en uforpliktende samtale med deg!
Lojalitetsplikten er utviklet i rettspraksis og fremgår dermed ikke uttrykkelig av lov eller andre regler. Det er imidlertid flere bestemmelser i arbeidsmiljøloven og lignende lover som kan sies å være utslag av lojalitetsplikten.
Arbeidstaker er altså bundet av en ulovfestet lojalitetsplikt som springer ut av arbeidsavtalen med arbeidsgiver. Det nærmere innholdet av lojalitetsplikten kan dermed variere ut fra arbeidstakers stilling og karakter. Det kan også være inntatt konkrete punkter i arbeidsavtalen som nærmere fastsetter lojalitetspliktens innhold.
Les også vår artikkel om arbeidsavtalen her.
Arbeidstakers lojalitetsplikt innebærer hovedsakelig at arbeidstakeren plikter å avstå fra å utføre handlinger som er i strid med arbeidsgivers interesser. På samme måte innebærer lojalitetsplikten at arbeidstaker til en viss grad plikter å utføre handlinger som ivaretar arbeidsgivers interesser.
En følge av lojalitetsplikten er at arbeidstaker ikke kan uttale seg negativt til skade arbeidsgiver eller virksomheten. Arbeidstaker har selvsagt likevel rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, dersom slike skulle foreligge. Les mer om varsling.
Arbeidstaker må også avstå fra å utføre illojale konkurransehandlinger som rammer arbeidsgiveren. Dette innebærer blant annet å drive eller delta i annen konkurrerende virksomhet mens arbeidsforholdet består, eller å ta verv eller lignende som strider mot arbeidsgiverens interesser. Arbeidstaker kan heller ikke tilegne seg forretningshemmeligheter som vedkommende ikke har adgang til, eller dele forretningshemmeligheter vedkommende har tilegnet seg under arbeidsforholdet.
Illojal opptreden fra arbeidstaker forekommer også dersom arbeidstaker ikke følger pålegg eller instrukser som er gitt fra arbeidsgiver. Illojale handlinger kan typisk være ordrenekt, bedrageri, underslag eller trakassering av kollegaer på arbeidsplassen. Det vil også være brudd på lojalitetsplikten å begå straffbare handlinger.
Dersom arbeidstaker misligholder sin lojalitetsplikt, har arbeidsgiver flere sanksjonsmuligheter. Brudd på lojalitetsplikten kan føre til en skriftlig advarsel fra arbeidsgiver, og i alvorlige tilfeller oppsigelse eller avskjed av arbeidstakeren. Er den illojale handlingen straffbar, kan det også medføre strafferettslig forfølgning. Hvilken sanksjon den illojale handlingen medfører, beror på en helhetsvurdering av forholdene ved handlingen.
For å kunne si opp en arbeidstaker, må arbeidsgiveren ha en saklig grunn til oppsigelse. Dersom arbeidsgiver velger å avskjedige arbeidstakeren, som er en enda strengere reaksjon, må arbeidstakeren ha gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Illojale handlinger fra arbeidstaker kan i visse tilfeller være saklig grunn til både oppsigelse og avskjed. Hvilken sanksjon arbeidsgiver finner nødvendig, avhenger av den illojale handlingens karakter, samt alvorlighetsgraden.
Vi har skrevet mer inngående artikler om oppsigelse og avskjed i arbeidsforhold.