Kort svar: Reglene for permittering i Norge innebærer at arbeidsgiver midlertidig kan frita en arbeidstaker fra arbeidsplikten ved driftsinnskrenkning eller stans. Arbeidstaker kan da ha rett til dagpenger fra NAV i inntil 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode, dersom vilkårene er oppfylt (§ 4-7 folketrygdloven).
Innledning: Permittering er et viktig virkemiddel i norsk arbeidsliv når bedrifter opplever midlertidige utfordringer, som mangel på arbeid eller driftsstans. Reglene er utformet for å balansere arbeidsgivers behov for fleksibilitet med arbeidstakers rett til økonomisk trygghet. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva permittering innebærer, hvilke rettigheter arbeidstaker har, og hvordan dagpenger fra NAV fungerer. Vi baserer oss på folketrygdloven § 4-7, som regulerer dagpenger til permitterte, og forklarer hvordan regelverket praktiseres i praksis.
Permittering innebærer at en arbeidstaker midlertidig fritas fra sin arbeidsplikt, uten at arbeidsforholdet avsluttes. Dette kan skje ved driftsinnskrenkning eller driftsstans, og kan bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller gjennom avtale mellom partene (§ 4-7 folketrygdloven). Permittering er altså ikke det samme som oppsigelse, men en midlertidig ordning som skal gi arbeidsgiver tid til å tilpasse seg situasjonen, samtidig som arbeidstaker beholder en viss økonomisk trygghet.
Det er viktig å merke seg at permittering kun kan benyttes når årsaken ligger utenfor arbeidsgivers kontroll, for eksempel ved sviktende ordretilgang eller uforutsette hendelser. Arbeidstaker står da uten arbeidsplikt i perioden, men beholder sitt ansettelsesforhold.
Et sentralt spørsmål ved permittering er arbeidstakers rett til dagpenger. Ifølge folketrygdloven § 4-7 kan dagpenger ytes til medlemmer som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke. Dette gir arbeidstaker en økonomisk sikkerhet i en ellers usikker periode.
Dagpenger kan utbetales i inntil 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode hos samme arbeidsgiver. Dersom situasjonen vedvarer, kan departementet fastsette forskrifter som åpner for forlengelse av perioden. Dette gir en viss fleksibilitet i regelverket, slik at det kan tilpasses konjunkturer og spesielle situasjoner.
Permitteringsordningen er tidsbegrenset. Hovedregelen er at dagpenger kan mottas i maksimalt 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode (§ 4-7 folketrygdloven). Dette gjelder både ved hel og delvis permittering. Begrensningen er satt for å sikre at permittering forblir en midlertidig løsning, og ikke en permanent tilstand.
Hvis behovet for permittering varer utover denne perioden, må arbeidsgiver vurdere andre tiltak, som oppsigelser eller omorganisering. Samtidig har departementet adgang til å fastsette forskrifter som kan forlenge perioden, noe som ofte skjer i ekstraordinære situasjoner, for eksempel ved økonomiske kriser.
Arbeidsgiver har en sentral rolle i permitteringsprosessen. Det er arbeidsgiver som beslutter permittering, enten ensidig eller i samråd med arbeidstaker. Beslutningen må være saklig begrunnet, og årsaken må ligge utenfor arbeidsgivers kontroll. Arbeidsgiver har også ansvar for å informere arbeidstaker om permitteringen, og for å følge de formelle kravene som gjelder.
Selv om arbeidsgiver fritar arbeidstaker fra arbeidsplikten, opprettholdes ansettelsesforholdet. Dette innebærer at arbeidstaker har rett til å komme tilbake til stillingen når permitteringsperioden er over, med mindre andre forhold tilsier noe annet.
For arbeidstaker innebærer permittering både plikter og rettigheter. Den viktigste rettigheten er muligheten til å motta dagpenger fra NAV i permitteringsperioden (§ 4-7 folketrygdloven). Dette gir en økonomisk sikkerhet når lønnsutbetalingene fra arbeidsgiver stopper opp.
Arbeidstaker har også rett til å beholde sitt ansettelsesforhold, og dermed rett til å vende tilbake til stillingen når permitteringen opphører. Samtidig må arbeidstaker oppfylle NAVs krav for å motta dagpenger, som å være reell arbeidssøker og tilgjengelig for arbeidsmarkedet.
Folketrygdloven § 4-7 gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om dagpenger til permitterte. Dette innebærer at regelverket kan tilpasses ulike situasjoner og behov. Forskriftene kan også avvike fra lovens bestemmelser, noe som gir myndighetene fleksibilitet til å håndtere ekstraordinære forhold.
For arbeidsgivere og arbeidstakere betyr dette at reglene for permittering kan endres, for eksempel i perioder med økonomiske nedgangstider eller kriser. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert på gjeldende forskrifter og praksis.
Du kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode hos samme arbeidsgiver (§ 4-7 folketrygdloven).
Ja, dersom du er permittert på grunn av forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke, kan du ha rett til dagpenger fra NAV (§ 4-7 folketrygdloven).
Ja, arbeidsgiver kan ensidig beslutte permittering, men det kan også avtales med arbeidstaker i det enkelte tilfelle (§ 4-7 folketrygdloven).
Da må arbeidsgiver vurdere andre tiltak, som oppsigelse. Departementet kan imidlertid fastsette forskrifter som forlenger perioden (§ 4-7 folketrygdloven).
Ja, ansettelsesforholdet består, og du har rett til å vende tilbake til stillingen når permitteringen opphører.
Ja, departementet kan fastsette forskrifter som avviker fra loven, og dermed endre reglene ved behov (§ 4-7 folketrygdloven).
Trenger du hjelp med permittering eller spørsmål om dagpenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.