Har jeg rett på dagpenger ved oppsigelse?

Kort svar: Du kan ha rett på dagpenger ved oppsigelse, men det avhenger av årsaken til oppsigelsen og om du oppfyller vilkårene i folketrygdloven. Dersom du selv sier opp uten rimelig grunn, kan du få en sanksjonsperiode før dagpengene utbetales. NAV vurderer alltid om du er en reell arbeidssøker og oppfyller kravene til meldeplikt og opphold i Norge.

I denne artikkelen ser vi nærmere på reglene om dagpenger ved oppsigelse, basert på folketrygdloven kapittel 4. Vi forklarer hva som skjer dersom du selv sier opp, blir sagt opp av arbeidsgiver, eller mottar andre ytelser samtidig. Vi går også gjennom hvordan NAV kan ilegge sanksjonsperioder, og hvilke plikter du har for å beholde retten til dagpenger. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig forklaring på hva som gjelder dersom du mister jobben og lurer på om du har rett på dagpenger.

Rett til dagpenger ved oppsigelse

Dagpenger er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt når du mister jobben. For å ha rett på dagpenger må du oppfylle flere vilkår, blant annet at du oppholder deg i Norge (§ 4-2), melder deg som arbeidssøker (§ 4-8), og står til disposisjon for arbeidsmarkedet. Dersom du blir sagt opp av arbeidsgiver uten at du selv kan bebreides, vil du normalt ha rett til dagpenger så lenge du oppfyller de generelle kravene.

Hvis du derimot selv sier opp jobben uten rimelig grunn, kan du bli ilagt en sanksjonsperiode før du får dagpenger (§ 4-10). Dette betyr at du må vente en viss tid før utbetalingene starter. NAV vurderer alltid om oppsigelsen var selvforskyldt eller ikke. Eksempler på rimelig grunn kan være helsemessige forhold eller flytting med ektefelle til nytt arbeidssted (§ 4-10 siste ledd).

Det er derfor viktig å være klar over at retten til dagpenger ikke automatisk gjelder ved alle typer oppsigelser. NAV foretar en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Sanksjonsperiode ved selvforskyldt arbeidsløshet

Folketrygdloven § 4-10 regulerer sanksjonsperioder. Dersom du selv har sagt opp uten rimelig grunn, sluttet frivillig, eller blitt sagt opp på grunn av forhold du kan bebreides for, vil du ikke få dagpenger umiddelbart. I slike tilfeller ilegger NAV en sanksjonsperiode.

Lengden på sanksjonsperioden

• 18 uker første gang forholdet inntreffer (§ 4-10 andre ledd bokstav a).
• 6 måneder dersom det skjer to eller flere ganger innen 12 måneder (§ 4-10 andre ledd bokstav b).

Sanksjonsperioden regnes fra tidspunktet du søker om dagpenger. Det er viktig å merke seg at NAV kun kan ilegge sanksjoner for forhold som ligger mindre enn seks måneder tilbake i tid (§ 4-10 tredje ledd).

Unntak gjelder dersom du har sagt opp for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet. Da kan du fortsatt regnes som reell arbeidssøker og unngå sanksjon (§ 4-10 siste ledd).

Tidsbegrenset bortfall av dagpenger

I tillegg til sanksjonsperioder kan dagpenger falle bort i et begrenset tidsrom dersom du ikke oppfyller pliktene dine som arbeidssøker. Dette reguleres av § 4-20. Eksempler på slike situasjoner er:

• Du nekter å ta imot tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane (§ 4-20 første ledd bokstav a).
• Du nekter å ta arbeid hvor som helst i Norge (§ 4-20 første ledd bokstav b).
• Du nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak (§ 4-20 første ledd bokstav d).
• Du unnlater å møte til innkalt konferanse med NAV (§ 4-20 første ledd bokstav e).

Konsekvensene varierer fra 4 uker til 6 måneder, avhengig av hvor mange ganger forholdet har skjedd. Første gang du nekter arbeid kan du miste dagpengene i 18 uker, mens gjentatte brudd kan føre til bortfall i 6 måneder (§ 4-20 tredje ledd).

Dette viser at det er avgjørende å følge NAVs krav og være aktiv arbeidssøker for å beholde retten til dagpenger.

Samordning med andre ytelser

Dagpenger kan reduseres eller falle bort dersom du mottar andre ytelser som dekker samme inntektstap. Dette reguleres i §§ 4-24 til 4-27. Hovedregelen er at du ikke kan få full utbetaling av både dagpenger og andre ytelser samtidig.

Eksempler på ytelser som kan påvirke dagpengene:

• Offentlig tjenestepensjon eller tidligpensjon (§ 4-26 bokstav a).
• Uførepensjon (§ 4-26 bokstav b).
• Etterlønn eller ventelønn (§ 4-26 bokstav d og e).
• Avtalefestet pensjon (AFP) uten statstilskudd (§ 4-24 siste ledd).

Dersom du får slike ytelser, vil dagpengene enten reduseres eller falle helt bort. NAV sørger for samordning slik at du ikke mottar dobbeltkompensasjon (§ 4-27).

Det finnes likevel en sikkerhetsregel: Summen av dagpenger og andre ytelser skal minst tilsvare 3 % av grunnbeløpet per uke (§ 4-26 andre ledd).

Dagpenger ved permittering og verneplikt

Dagpenger gjelder ikke bare ved oppsigelse, men også ved permittering og etter avtjent verneplikt. Dette er viktige særregler i folketrygdloven.

Permittering

Ved permittering på grunn av driftsinnskrenkning eller stans kan du ha rett på dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode (§ 4-7). Dette gjelder både hel og delvis permittering.

Verneplikt

Har du avtjent minst tre måneders militærtjeneste eller sivilforsvarstjeneste de siste 12 månedene, kan du få dagpenger uten å oppfylle kravene om minsteinntekt (§ 4-19). Dagpengene gis da i inntil 26 uker, og grunnlaget settes til tre ganger grunnbeløpet.

Disse særreglene viser at dagpenger også fungerer som en sikkerhetsordning i spesielle situasjoner.

Meldeplikt og opphold i Norge

For å beholde retten til dagpenger må du oppfylle både meldeplikt og oppholdskrav. Dette er grunnleggende vilkår i folketrygdloven.

• Meldeplikt: Du må melde deg som arbeidssøker hos NAV og sende meldekort hver 14. dag (§ 4-8). Dersom du unnlater å melde deg, mister du dagpengene fra og med den dagen du skulle ha meldt deg.
• Opphold i Norge: Du må oppholde deg i Norge for å ha rett til dagpenger (§ 4-2). Departementet kan gi unntak, men hovedregelen er at du må være tilgjengelig for arbeidsmarkedet i Norge.

Dette understreker at dagpenger ikke bare er en økonomisk ytelse, men også en ordning som krever aktiv deltakelse fra deg som arbeidssøker.

Utbetaling av dagpenger

Dagpenger utbetales etterskuddsvis hver fjortende dag (§ 22-10). Dette betyr at du må sende inn meldekort for å dokumentere at du fortsatt er arbeidssøker og oppfyller vilkårene. NAV kontrollerer opplysningene før utbetaling skjer.

Utbetalingssystemet er laget for å sikre at dagpengene kun går til de som faktisk står til disposisjon for arbeidsmarkedet. Dersom du mottar andre ytelser i samme periode, vil NAV samordne dette slik at du ikke får dobbelt utbetaling (§ 4-27).

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Får jeg dagpenger hvis jeg selv sier opp jobben?

Ja, men du kan få en sanksjonsperiode på 18 uker dersom du ikke har rimelig grunn til oppsigelsen (§ 4-10).

Hva regnes som rimelig grunn til å si opp?

Eksempler kan være helsemessige årsaker eller flytting med ektefelle/samboer til nytt arbeidssted (§ 4-10 siste ledd).

Kan jeg få dagpenger hvis jeg blir sagt opp av arbeidsgiver?

Ja, dersom oppsigelsen ikke skyldes forhold du kan bebreides for, og du oppfyller de øvrige vilkårene (§ 4-10).

Hva skjer hvis jeg nekter å ta en jobb NAV tilbyr?

Da kan du miste dagpengene i opptil 18 uker første gang, og opptil 6 måneder ved gjentakelser (§ 4-20).

Kan jeg få dagpenger hvis jeg mottar pensjon?

Dagpengene kan reduseres eller falle bort dersom du mottar pensjon eller andre ytelser som dekker samme inntektstap (§§ 4-24 til 4-26).

Hvor ofte utbetales dagpenger?

Dagpenger utbetales vanligvis hver 14. dag, etterskuddsvis (§ 22-10).

Sammendrag

• Du kan ha rett på dagpenger ved oppsigelse, men vilkårene varierer etter årsaken til oppsigelsen.
• Selvforskyldt arbeidsløshet gir sanksjonsperiode på 18 uker eller mer (§ 4-10).
• Dagpenger kan falle bort midlertidig hvis du ikke følger NAVs krav (§ 4-20).
• Andre ytelser kan redusere eller erstatte dagpengene (§§ 4-24 til 4-27).
• Du må oppholde deg i Norge og sende meldekort hver 14. dag (§ 4-2 og § 4-8).

Trenger du hjelp til å vurdere din rett til dagpenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.