Har jeg krav på lønn under sykdom?

Kort svar: Som arbeidstaker har du krav på sykepenger dersom du blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. I arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiver som betaler, men i visse tilfeller kan NAV overta ansvaret. Reglene varierer avhengig av ansettelsestid, sykdomstype og arbeidssituasjon.

Å bli syk kan skape usikkerhet, særlig når det gjelder økonomi og rettigheter. Mange lurer på om de har krav på lønn under sykdom, og hvordan sykepenger fungerer i praksis. Folketrygdloven kapittel 8 gir detaljerte regler om hvem som har rett til sykepenger, hvor lenge arbeidsgiver skal betale, og når NAV overtar ansvaret. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av reglene, slik at du får oversikt over dine rettigheter og plikter. Vi ser nærmere på arbeidsgiverperioden, egenmelding, spesielle situasjoner som svangerskapsrelatert sykdom, fengselsopphold og midlertidig arbeidsledighet, samt hva som skjer dersom arbeidsgiver ikke betaler.

Hva er sykepenger og når har du rett til det?

Sykepenger er en ytelse som skal sikre inntekt når du ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade. For å ha rett til sykepenger må du være arbeidsufør som følge av en medisinsk begrunnet funksjonsnedsettelse (§ 8-4). Det betyr at sykefravær som skyldes sosiale eller økonomiske problemer ikke gir rett til sykepenger. Reglene gjelder både når du er innlagt på sykehus, under behandling som krever fravær fra jobb, deltar på arbeidsrettede tiltak, eller når du er forhindret fra å jobbe på grunn av smittefare eller medisinske inngrep.

Som arbeidstaker har du rett til sykepenger og feriepenger etter folketrygdloven §§ 8-15 til 8-33. Retten faller bort dersom arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager, med mindre du omfattes av særregler som § 8-47 om midlertidig fravær fra arbeid. Dette sikrer at arbeidstakere som har en fast tilknytning til arbeidslivet, får økonomisk trygghet under sykdom.

Arbeidsgiverperioden og opptjeningstid

I de første 16 kalenderdagene av sykefraværet, den såkalte arbeidsgiverperioden, er det arbeidsgiver som skal betale sykepenger (§ 8-18). For å ha rett til dette må du ha vært ansatt i minst fire uker. Dersom du slutter i jobben, men begynner igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, regnes tidligere ansettelse med i opptjeningstiden. Sykepenger fra arbeidsgiver gis bare for dager du normalt skulle hatt lønn.

Det er viktig å melde fra om sykefravær så raskt som mulig. Retten til sykepenger kan falle bort dersom du ikke gir beskjed eller sender inn legeerklæring innen fristen. Dersom arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til, kan NAV tre inn og utbetale beløpet, men vil da kreve refusjon fra arbeidsgiveren (§ 8-22).

Egenmelding og legeerklæring

Som arbeidstaker kan du bruke egenmelding for å melde fra om sykefravær uten å legge frem legeerklæring (§ 8-23). Dette gjelder i arbeidsgiverperioden, og gir deg rett til sykepenger på samme måte som ved sykmelding. Reglene om hvor mange dager du kan bruke egenmelding varierer, men hovedpoenget er at du ikke alltid trenger å gå til lege for kortvarig sykefravær. Dersom fraværet varer lenger, eller arbeidsgiver krever det, må du levere legeerklæring.

Legeerklæring må sendes til arbeidsgiver innen 14 dager dersom den kreves. Hvis dette ikke gjøres, kan retten til sykepenger falle bort (§ 8-18). Dette understreker viktigheten av å følge opp både egenmelding og legekrav for å sikre at du beholder retten til sykepenger.

Særlige situasjoner: kronisk sykdom, svangerskap og midlertidig arbeidsledighet

Det finnes særregler for arbeidstakere med kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert sykefravær. Dersom du har en sykdom som medfører risiko for hyppige eller langvarige sykefravær, kan du eller arbeidsgiver søke om at NAV dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden (§ 8-20). Dette gjelder også ved svangerskapsrelatert sykdom dersom tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. I slike tilfeller betaler arbeidsgiver sykepengene, men får refusjon fra NAV.

For arbeidstakere som midlertidig har vært ute av arbeid i mindre enn en måned, finnes det også særregler (§ 8-47). Disse kan ha rett til sykepenger dersom de kan dokumentere inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst tilsvarer grunnbeløpet. Sykepengene utgjør da 65 % av grunnlaget, eller 100 % dersom vilkårene i § 8-47 bokstav b er oppfylt.

Unntak: når har du ikke rett til sykepenger?

Det finnes situasjoner hvor du ikke har rett til sykepenger. Et eksempel er dersom du sitter i varetekt eller soner fengselsstraff (§ 8-54). I slike tilfeller faller retten til sykepenger bort, med mindre du arbeider for en arbeidsgiver utenfor fengselet i medhold av straffegjennomføringsloven. Da kan du ha rett til sykepenger, men med reduksjon etter egne regler.

Et annet unntak gjelder dersom arbeidsforholdet opphører før du blir syk, eller dersom du ikke har opparbeidet deg opptjeningstid. I tillegg kan retten falle bort dersom du ikke følger opp plikten til å melde fra om sykefravær eller levere legeerklæring innen fristen.

Sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling

I noen tilfeller kan du være for syk til å fortsette i din nåværende jobb, men ellers arbeidsfør. Da kan du ha rett til sykepenger i en begrenset periode på inntil 12 uker dersom du melder deg som arbeidssøker hos NAV (§ 8-5). Dette gjelder dersom arbeidsforholdet har opphørt i tråd med arbeidsmiljølovens regler. Ordningen skal sikre at du får tid til å finne nytt arbeid uten å miste inntekt umiddelbart.

Kombinasjon av arbeidstaker og frilanser

Dersom du har inntekt både som arbeidstaker og frilanser, gjelder reglene for arbeidstakere (§ 8-40). Det betyr at du får sykepenger etter de samme bestemmelsene som andre arbeidstakere, og at arbeidsgiverperioden og NAVs ansvar gjelder på vanlig måte. Dette gir en forenkling for personer med kombinerte inntektskilder.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Har jeg krav på lønn fra første sykedag?

Ja, dersom du har vært ansatt i minst fire uker, har du krav på sykepenger fra arbeidsgiver fra første fraværsdag (§ 8-18).

Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke betaler sykepenger?

Da kan NAV tre inn og utbetale sykepengene, men vil kreve beløpet tilbake fra arbeidsgiver (§ 8-22).

Kan jeg bruke egenmelding i stedet for sykmelding?

Ja, du kan bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, men arbeidsgiver kan kreve legeerklæring dersom fraværet varer lenger eller ved hyppige fravær (§ 8-23).

Hva hvis jeg blir syk under permisjon?

Dersom permisjonen varer mer enn 14 dager, regnes arbeidsforholdet som avbrutt, og du mister retten til sykepenger (§ 8-15). Unntak gjelder ved lovbestemt permisjon med avtale om å gjenoppta arbeidet (§ 8-47).

Har jeg rett til sykepenger under fengselsopphold?

Nei, som hovedregel ikke. Unntaket er dersom du arbeider for en arbeidsgiver utenfor fengselet (§ 8-54).

Hva skjer hvis jeg blir syk etter at arbeidsforholdet er avsluttet?

Da har du som hovedregel ikke rett til sykepenger, med mindre du omfattes av særregler som § 8-47.

Sammendrag

• Sykepenger sikrer inntekt ved sykdom eller skade (§ 8-4).
• Arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden (16 dager), deretter NAV (§ 8-18).
• Egenmelding kan brukes i arbeidsgiverperioden (§ 8-23).
• Særregler gjelder ved kronisk sykdom, svangerskap og midlertidig arbeidsledighet (§ 8-20, § 8-47).
• Ingen rett til sykepenger under fengselsopphold (§ 8-54).

Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter ved sykefravær? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.