Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale i arbeidsavtalen at arbeidstakerens første periode i stillingen skal være en prøvetid. Prøvetid er en periode der man vurderer om arbeidstaker passer i stillingen, og den gjensidige oppsigelsestiden er kortere enn vanlig.
Prøvetid må ikke forveksles med midlertidig ansettelse. Dette fordi midlertidig ansettelse innebærer at arbeidstakeren kun er ansatt for en viss tidsperiode, mens en prøvetid kun er en spesifikk periode i en fast ansettelse. Ansatte i midlertidig stilling kan også ha avtalt prøvetid, men behovet for dette er ofte mindre ettersom man kun er ansatt i et kortere tidsrom.
Reglene om prøvetid står i arbeidsmiljøloven (aml.) § 15-6 og aml. § 15-3 (7).
Prøvetid er gyldig dersom dette er avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidsavtalen. I arbeidsavtalen må det minimum være fastsatt at det er avtalt en prøveperiode og hvor lenge denne skal vare. I tillegg bør andre forhold ved prøvetiden nevnes, for eksempel dersom arbeidsgiver ønsker å kunne forlenge prøvetiden.
Formålet med prøvetid er å vurdere om arbeidstaker oppfyller de krav arbeidsgiver har til ansatte i stillingen. Prøvetid gir også arbeidstakeren en mulighet til å vurdere om vedkommende ønsker å fortsette i stillingen på lang sikt.
Prøvetid gir arbeidsgiver en mulighet til å vurdere om arbeidstakeren passer til stillingen mens arbeidstakeren faktisk utfører de arbeidsoppgaver jobben innebærer.
Hvor lenge prøvetiden varer vil variere ettersom hva som er avtalt i arbeidsavtalen. Arbeidstaker og arbeidsgiver står i utgangspunktet fritt til å avtale dette selv. Arbeidsmiljøloven setter imidlertid en maksgrense for prøvetid på seks måneder, slik at en prøvetid aldri kan vare lenger enn dette.
Dersom arbeidstakeren er borte fra arbeidet grunnet sykdom i prøvetiden kan arbeidsgiver forlenge prøvetiden med tilsvarende lengde arbeidstakeren var borte. Dette følger av aml. § 15-6 (4), der det står at arbeidsgiver kan «forlenge den avtalte prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet». Det er altså ikke mulig å forlenge perioden med mer enn det arbeidstaker har vært borte.
Videre står det i samme bestemmelse at forlengelse kun kan skje «når arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden». Det gjør at arbeidsgivers adgang til å forlenge må fremgå av arbeidskontrakten, og forlengelsen må varsles til arbeidstaker før prøvetiden i utgangspunktet skulle utløpe.
Arbeidstaker står fritt til å levere oppsigelse i prøvetiden dersom vedkommende ønsker det. Det vil da være en kortere oppsigelsesfrist å forholde seg til enn ved oppsigelse utenfor prøvetid.
Dersom ikke annet er avtalt i arbeidsavtalen er oppsigelsesfristen i prøvetiden 14 dager jf. aml. § 15-3 (7).
Det er lavere terskel for arbeidsgiver til å si opp en ansatt mens vedkommende er i prøvetid. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke stilles noen krav til arbeidsgiver før oppsigelse i prøvetid. Loven stilles krav til bakgrunnen for oppsigelsen. Arbeidsgiver kan si opp en ansatt som er i prøvetid på grunn av manglende tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet, og oppsigelsen må gis til arbeidstaker før prøvetiden har utløpt.
Det stilles enkelte krav til arbeidsgiver før det blir anledning til å si opp en ansatt i prøvetiden. Dette fremgår ikke av loven, men av praksis fra domstolen og andre rettskilder. Arbeidsgiver må ha gitt arbeidstakeren opplæring, instruksjon og veiledning. Arbeidstakeren må også få tilbakemelding underveis i prøvetiden dersom arbeidsgivers oppfatning er at vedkommende ikke oppfyller de krav som stilles. Dette for å gi arbeidstakeren mulighet til å utvikle og forbedre seg.