En lærling har flere rettigheter og plikter etter både opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og ofte gjennom tariffavtaler. Ikke alle er klar over hvilke rettigheter og plikter en lærling har. I det følgende vil det gis et overblikk over hvilke rettigheter og plikter en lærling har i arbeidslivet.
En lærling er en person som etter loven har skrevet en lærekontrakt med arbeidsgiver med sikte på fag- eller svenneprøve. Læretiden er vanligvis to år. Det første året er lærlingen under opplæring, mens det andre året skaper lærlingen tjenester eller produkter som bedriften kan videreformidle, herunder verdiskapning.
Lærling skiller seg fra elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater. Elever med fagopplæring er VG3-elever som ikke har fått innvilget læreplass, og som tar fagopplæring i skolen uten ett år med verdiskapning. Praksiskandidatene har derimot tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå til fagprøve uten tidligere læretid.
En lærling regnes som en midlertidig ansatt, herunder arbeidstaker i lovens forstand, slik at lærlingen er underlagt de lover og regler som regulerer rettigheter og plikter for arbeidstakere. Det må inngås en arbeidsavtale som regulerer lønn og arbeidsforhold mellom lærling og bedrift. Arbeidsavtalen må oppfylle kravene som følger av arbeidsmiljøloven § 14-6 om form og innhold, og vil opphøre i det lærekontrakten utgår.
I tillegg til arbeidsavtale, skal det ved oppstart av læreforholdet inngås en skriftlig lærekontrakt mellom lærlingen og lærebedriften. Lærebedriften må være godkjent av fylkeskommunen og ha faglig kvalifisert person som er ansvarlig for opplæringen. Lærekontrakten skal gi opplysninger om hvem som har ansvar for opplæringen, og må godkjennes av yrkesopplæringsnemnda i fylket. Kontrakten vil opphøre i det læretiden er over, slik at det ved endt læretid må signeres en ny kontrakt.
Ved å signere lærekontrakt og arbeidsavtale er lærlingen forpliktet til å aktivt delta og utnytte bedriftens opplæringsmuligheter med formål å bestå fag- eller svenneprøven.
Lærlinger har på sin side krav på opplæring av en faglig leder i godkjent lærebedrift i samsvar med læreplanen i det aktuelle faget. En lærling har dessuten krav på en del av verdiskapningen i lærebedriften som følge av aktivt arbeid, samt krav på rettigheter som enhver arbeidstaker har etter loven, eksempelvis rett på sykepenger og feriepenger.
Lønnen blir avtalt mellom arbeidsgiver og lærling som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. For lærlinger følger lønnssatsen vanligvis av en tariffavtale som er knyttet til det aktuelle fagfeltet eller bransjen. Lærlingslønnen utgjør en prosentandel av begynnerlønnen til en arbeider med fagbrev i den bransjen du tar utdanning i og kan dermed variere. Lønnen vil fordeles på opplæringsåret og verdiskapningsåret, og det vil normalt gradvis skje en økning etter hvert halvår.
Utgangspunktet er at det er lærebedriften som bestemmer hvordan arbeidstiden skal være. Arbeidsmiljøloven har også visser regler om arbeidstid. Vanligvis operer bedriftene med tariffavtale, slik at vanlig arbeidstid for lærlingen er 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke. Lærlinger har rett til ferie og feriedager som andre ansatte. Lovbestemt rett til fire ukers feire. Andre kan har rett til lenger ferie dersom dette følger av tariffavtale.
Opplæringsloven § 4-6 fastsetter at en arbeidskontrakt eller lærekontrakt kan endres eller heves, fortsatt at det er gitt samtykke fra fylkeskommunen. Endring eller heving kan gjøres dersom den andre parten gjør seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene i arbeidsforholdet, dersom lærlingen er ute av stand til å holde frem i læreforholdet eller dersom lærlingen skriftlig sier ifra om at det er urimelig ulempe for han eller henne å holde frem ut kontraktstiden.
Dersom du ønsker råd og veiledning i forbindelse med dine rettigheter og plikter i henhold til lærekontrakten eller arbeidsavtalen, kan vi bistå deg!
Ta kontrakt her for en uforpliktende samtale, og få råd og veiledning av et engasjert team av advokater som har bred erfaring på området.