Kort svar: Ansatte har krav på overtid når de arbeider utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid, og når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Arbeidsgiver har plikt til å betale minst 40 % tillegg for overtidsarbeid, og det finnes klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges.
Innledning: Reglene om overtid er sentrale i arbeidsmiljøloven og skal sikre både arbeidstakers helse og arbeidsgivers behov for fleksibilitet. Mange arbeidstakere lurer på når de har krav på overtid, hvor mye de kan pålegges å jobbe, og hva slags kompensasjon de har rett på. Arbeidsmiljøloven kapittel 10 regulerer arbeidstid, inkludert grenser for alminnelig arbeidstid, overtidsarbeid og hvileperioder. I denne artikkelen går vi grundig gjennom overtid regler, arbeidsmiljøloven overtid og arbeidsgiver plikt overtid, slik at både ansatte og arbeidsgivere får en tydelig oversikt over rettigheter og plikter.
Overtid oppstår når en arbeidstaker jobber utover grensene for alminnelig arbeidstid fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-4. Dette innebærer at arbeid utover ni timer i løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av sju dager regnes som overtidsarbeid (§ 10-6 (2)). For enkelte arbeidstidsordninger, som skiftarbeid eller nattarbeid, gjelder lavere grenser, og overtidsberegningen tar utgangspunkt i disse.
Det er viktig å merke seg at overtid ikke kan brukes som en fast ordning. Etter § 10-6 (1) kan overtidsarbeid bare benyttes når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Dette kan for eksempel være ved uforutsette hendelser, ekstraordinær arbeidsmengde eller fravær som må dekkes.
Arbeidsgiver skal, dersom mulig, drøfte behovet for overtidsarbeid med de tillitsvalgte før det iverksettes (§ 10-6 (3)). Dette understreker at overtidsbruk skal være unntaket, ikke regelen.
Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for hvor mye overtid en arbeidstaker kan pålegges. Etter § 10-6 (4) gjelder følgende rammer:
Ved tariffavtale kan grensene utvides til 20 timer per uke, 50 timer i løpet av fire uker og 300 timer i løpet av 52 uker (§ 10-6 (5)). Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til ytterligere utvidelser (§ 10-6 (6)).
Det finnes også absolutte grenser for samlet arbeidstid: Den må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-6 (8). Denne grensen kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men aldri overstige 69 timer i en enkelt uke.
Selv om arbeidsgiver kan pålegge overtid, har arbeidstaker rett til å be om fritak i visse tilfeller. Etter § 10-6 (10) kan en arbeidstaker kreve fritak dersom det foreligger helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidsgiver plikter også å frita arbeidstaker dersom arbeidet kan utsettes eller utføres av andre uten skade.
Dette gir en viktig balanse mellom virksomhetens behov og arbeidstakers rett til å ivareta helse og privatliv. For eksempel kan en arbeidstaker med omsorgsforpliktelser eller helseutfordringer ha rett til å slippe overtidsarbeid.
For overtidsarbeid skal arbeidstaker ha et tillegg på minst 40 % av ordinær timelønn, jf. § 10-6 (11). Dette er et lovfestet minstekrav, og mange tariffavtaler gir høyere satser. Overtidstillegget skal sikre at arbeidstaker kompenseres for den ekstra belastningen overtidsarbeid innebærer.
Det er også adgang til å avtale at overtid helt eller delvis tas ut som avspasering, jf. § 10-6 (12). Dette må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og tidspunktet for avspasering skal fastsettes i avtalen.
Ikke alle arbeidstakere har krav på overtidsbetaling. Etter § 10-12 (1) og (2) gjelder ikke reglene om arbeidstid og overtid for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Dette gjelder typisk personer med stor grad av selvstendighet og ansvar, som ledere eller spesialister.
Videre kan det gjøres unntak i situasjoner som naturhendelser, ulykker eller andre uforutsette begivenheter der overtidsarbeid er nødvendig for å avverge fare for liv eller eiendom (§ 10-12 (3)).
Tariffavtaler kan også åpne for unntak fra lovens bestemmelser, men da kreves det samtykke fra arbeidstaker i hvert enkelt tilfelle (§ 10-12 (4)).
Deltidsansatte har en særskilt rettighet etter § 14-4 a. Dersom en deltidsansatt jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene, har vedkommende krav på stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet ikke lenger foreligger. Dette betyr at deltidsansatte som systematisk jobber mer enn avtalt, kan kreve utvidet stilling fremfor å få overtidsbetaling.
Dette er en viktig bestemmelse for å hindre at arbeidsgivere misbruker deltidsstillinger som en fleksibel ressurs uten å tilby reell fast stilling.
Arbeidsmiljøloven stiller også krav til hviletid for å beskytte arbeidstakers helse. Etter § 10-8 skal arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager. Unntak kan avtales, men da må arbeidstaker sikres kompenserende hvile eller annet passende vern.
Dette innebærer at selv om arbeidsgiver har behov for overtid, kan det ikke gå på bekostning av arbeidstakers grunnleggende rett til hvile og restitusjon.
Du har krav på overtidsbetaling når du arbeider utover grensene for alminnelig arbeidstid i § 10-4, og overtidsarbeidet skjer etter reglene i § 10-6.
Nei, overtidsarbeid kan bare pålegges når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, jf. § 10-6 (1). Arbeidsgiver skal også drøfte behovet med tillitsvalgte.
Som hovedregel maks 10 timer per uke, 25 timer på fire uker og 200 timer per år, jf. § 10-6 (4). Tariffavtaler kan utvide grensene.
Ja, dersom du har helsemessige eller vektige sosiale grunner, eller dersom arbeidet kan utsettes eller utføres av andre, jf. § 10-6 (10).
Minst 40 % tillegg på ordinær timelønn, jf. § 10-6 (11). Mange tariffavtaler gir høyere satser.
Nei, arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger er unntatt fra reglene om overtid, jf. § 10-12 (1) og (2).
Trenger du hjelp til å forstå eller håndheve reglene om overtid? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne arbeidsrettsadvokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.