Kort svar: Arbeidsgiver har i utgangspunktet plikt til å stille nødvendig utstyr til rådighet for at du skal kunne utføre arbeidet ditt, også på hjemmekontor. Dersom arbeidsgiver dekker utstyr eller gir godtgjørelse, kan dette utløse arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2, avhengig av hvordan ytelsen klassifiseres.
Innledning: Spørsmålet om hvem som skal betale for utstyr til hjemmekontor har blitt stadig mer aktuelt. Mange arbeidstakere opplever at de trenger skjerm, stol, skrivebord eller annet utstyr for å kunne jobbe effektivt hjemmefra. Samtidig er det viktig å forstå hvordan slike ytelser behandles skattemessig og avgiftsmessig. Folketrygdloven § 23-2 regulerer arbeidsgiveravgift på lønn, naturalytelser og godtgjørelser, og bestemmelsen får betydning når arbeidsgiver dekker kostnader til hjemmekontor. I denne artikkelen ser vi nærmere på arbeidsgivers plikter, hvordan utstyr og godtgjørelser vurderes, og hvilke unntak som gjelder.
Arbeidsgiver har et ansvar for at arbeidstaker kan utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte, også når arbeidet skjer fra hjemmekontor. Dette innebærer at arbeidsgiver normalt må stille nødvendig utstyr til rådighet. Utstyr kan være alt fra PC og skjerm til kontorstol og annet ergonomisk utstyr. Når arbeidsgiver dekker slike kostnader, kan det reise spørsmål om arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2.
Bestemmelsen slår fast at arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag, også når ytelsen gis i form av naturalytelser (§ 23-2 første ledd). Dette betyr at dersom arbeidsgiver gir utstyr som en fordel til arbeidstaker, kan det anses som en avgiftspliktig ytelse. Samtidig er det viktig å skille mellom utstyr som er nødvendig for å utføre arbeidet, og utstyr som anses som en privat fordel.
Naturalytelser er fordeler som gis i annet enn penger, for eksempel utstyr eller tjenester. Etter folketrygdloven § 23-2 skal det betales arbeidsgiveravgift av naturalytelser i den grad de skal tas med ved beregning av forskuddstrekk (§ 23-2 tredje ledd). Dette innebærer at dersom arbeidsgiver gir arbeidstaker en kontorstol eller en skjerm som arbeidstakeren også kan bruke privat, kan dette utløse avgiftsplikt.
Det finnes likevel unntak. Dersom utstyret utelukkende er nødvendig for å utføre arbeidet, og ikke gir en privat fordel, vil det normalt ikke anses som en skattepliktig naturalytelse. For eksempel vil en datamaskin som kun brukes til jobb, falle inn under dette. Men dersom arbeidstaker får utstyr som også kan brukes privat, kan det bli avgiftspliktig.
I noen tilfeller velger arbeidsgiver å gi en godtgjørelse til arbeidstaker for å dekke kostnader ved hjemmekontor, i stedet for å stille utstyr til rådighet. Etter folketrygdloven § 23-2 skal det betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelser som dekker utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid (§ 23-2 tredje ledd). Dette betyr at dersom arbeidsgiver gir en fast sum til arbeidstaker for å dekke hjemmekontorutgifter, kan dette utløse arbeidsgiveravgift.
Det er derfor viktig at arbeidsgiver vurderer hvordan slike godtgjørelser utformes. Dersom godtgjørelsen er ment å dekke faktiske kostnader, kan det være nødvendig å dokumentere dette for å unngå at det anses som en skattepliktig fordel. Uten dokumentasjon kan godtgjørelsen behandles som lønn, med plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Folketrygdloven § 23-2 inneholder flere unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift. Selv om disse ikke er direkte knyttet til hjemmekontor, er de relevante for å forstå helheten. For eksempel gjelder det fritak for arbeid i privat hjem når lønnen ikke overstiger 60 000 kroner i året (§ 23-2 tiende ledd). Det finnes også fritak for veldedige organisasjoner med begrensede lønnsutgifter (§ 23-2 ellevte ledd).
Disse unntakene viser at lovgiver har ønsket å skjerme visse typer arbeid og organisasjoner fra avgiftsplikt. Når det gjelder hjemmekontor, vil imidlertid hovedregelen være at arbeidsgiveravgift skal betales dersom utstyr eller godtgjørelser anses som en fordel for arbeidstaker.
For arbeidsgivere innebærer reglene at man må være nøye med hvordan man håndterer utstyr og godtgjørelser knyttet til hjemmekontor. Dersom man velger å stille utstyr til rådighet, bør det tydelig fremgå at dette er arbeidsverktøy og ikke en privat fordel. Dersom man gir godtgjørelser, bør disse dokumenteres og knyttes til faktiske kostnader.
En feilklassifisering kan føre til at arbeidsgiver pålegges å betale arbeidsgiveravgift i ettertid, noe som kan bli kostbart. Det er derfor viktig å ha gode rutiner og klare avtaler med arbeidstakerne. Dette gjelder særlig i en tid hvor hjemmekontor har blitt mer vanlig og forventet.
Som arbeidstaker er det viktig å være klar over at utstyr og godtgjørelser fra arbeidsgiver kan ha skattemessige konsekvenser. Dersom du får utstyr som du også kan bruke privat, kan dette anses som en skattepliktig fordel. Dersom du får en godtgjørelse, kan den bli behandlet som lønn med arbeidsgiveravgift.
Det kan derfor være lurt å avklare med arbeidsgiver hvordan utstyr og godtgjørelser håndteres, og om det er behov for dokumentasjon. På den måten unngår man ubehagelige overraskelser ved skatteoppgjøret.
Ja, arbeidsgiver har ansvar for å stille nødvendig utstyr til rådighet for at du skal kunne utføre arbeidet ditt.
Det kommer an på. Dersom utstyret kun brukes til jobb, er det normalt ikke skattepliktig. Hvis det også kan brukes privat, kan det anses som en fordel.
Godtgjørelser kan utløse arbeidsgiveravgift dersom de ikke er knyttet til dokumenterte kostnader.
Ja, folketrygdloven § 23-2 inneholder flere unntak, men de gjelder i hovedsak ikke for hjemmekontor.
Arbeidsgiver bør dokumentere godtgjørelser og tydeliggjøre at utstyr er arbeidsverktøy, ikke privat fordel.
Dette må avtales med arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver refunderer kostnader, kan det utløse arbeidsgiveravgift.
Ønsker du hjelp til å avklare arbeidsgivers plikter ved hjemmekontor? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.