Kort svar: Arbeidsgiver har som hovedregel ikke plikt til å betale lønn under foreldrepermisjon. I stedet er det NAV som utbetaler foreldrepenger gjennom folketrygden. Arbeidsgiver kan imidlertid velge å forskuttere lønn, og da kreve refusjon fra NAV etter folketrygdloven § 22-3.
Foreldrepermisjon er en lovfestet rettighet som gir foreldre mulighet til å være hjemme med barnet i en periode etter fødsel eller adopsjon. Mange lurer på hvordan lønnsutbetaling fungerer i denne perioden, og om arbeidsgiver har en plikt til å betale lønn. Reglene er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 12 og folketrygdloven kapittel 14 og 22. I denne artikkelen går vi grundig gjennom arbeidsgivers plikter, NAVs rolle, og hvordan refusjonsordningen fungerer. Vi ser også på hvordan arbeidsgiveravgift og feriepenger håndteres i forbindelse med foreldrepermisjon.
Arbeidsmiljøloven § 12-5 fastslår at foreldre har rett til permisjon i til sammen tolv måneder etter fødsel eller adopsjon. Denne retten gjelder uavhengig av om foreldrene mottar foreldrepenger fra NAV. Hver av foreldrene har i tillegg rett til ytterligere tolv måneder permisjon, men denne må tas ut umiddelbart etter den første permisjonen (§ 12-5 (2)). For enslige foreldre kan permisjonen utvides til to år (§ 12-5 (3)).
Adoptivforeldre og fosterforeldre har også rett til permisjon når omsorgen for barnet overtas (§ 12-5 (4)). Det samme gjelder dersom en forelder dør, og den andre får foreldreansvaret. Retten gjelder imidlertid ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.
Det er viktig å merke seg at retten til permisjon ikke automatisk innebærer rett til lønn fra arbeidsgiver. Lønnsutbetaling under permisjon er i hovedsak knyttet til foreldrepenger fra NAV, ikke arbeidsgivers lønnsplikt.
Arbeidsmiljøloven regulerer ikke en generell plikt for arbeidsgiver til å betale lønn under foreldrepermisjon. Etter § 14-15 skal arbeidsgiver utbetale lønn som avtalt, men under permisjon er det NAV som dekker inntektstapet gjennom foreldrepenger. Arbeidsgiver kan likevel velge å forskuttere lønn til arbeidstaker, og deretter kreve refusjon fra NAV etter folketrygdloven § 22-3.
Dette innebærer at arbeidstaker kan oppleve å få lønn utbetalt som normalt fra arbeidsgiver, men i realiteten er det NAV som dekker beløpet. Dersom arbeidsgiver ikke forskutterer, vil arbeidstaker få utbetalingene direkte fra NAV.
Det finnes enkelte tariffavtaler og arbeidsavtaler som kan gi arbeidstaker rett til lønn under permisjon, men dette er ikke en lovpålagt plikt. Arbeidsgivers ansvar er derfor i utgangspunktet begrenset til å legge til rette for permisjonen, ikke å betale lønn.
Folketrygdloven kapittel 14 regulerer foreldrepenger. Disse ytelsene skal sikre inntekt under foreldrepermisjon. Foreldrepenger utbetales av NAV, og størrelsen avhenger av inntekten arbeidstaker hadde før permisjonen. Etter § 22-3 kan arbeidsgiver kreve ytelsen utbetalt til seg dersom de har forskuttert lønn.
Foreldrepenger er dermed den sentrale inntektskilden under foreldrepermisjon. Arbeidstaker har rett til permisjon uansett, men det er foreldrepengene som sikrer økonomien i perioden. Dette gjelder både ved fødsel og adopsjon.
Det er også verdt å merke seg at arbeidsgiver som forskutterer lønn, også skal betale feriepenger, men kan kreve refusjon fra NAV for det beløpet arbeidstaker ville hatt krav på fra trygden (§ 22-3 andre ledd).
Refusjonsordningen er regulert i folketrygdloven § 22-3. Dersom arbeidsgiver betaler full lønn i permisjonstiden, kan arbeidsgiver kreve foreldrepengene utbetalt til seg. Beløpet kan ikke overstige det arbeidstaker selv ville hatt krav på fra NAV. Dersom NAVs ytelse er høyere enn lønnen arbeidsgiver har utbetalt, vil differansen utbetales direkte til arbeidstaker.
Dette systemet gjør at arbeidsgiver kan velge å forskuttere lønn for å sikre arbeidstaker en jevn utbetaling, samtidig som arbeidsgiver ikke taper økonomisk på ordningen. For arbeidstaker kan dette oppleves som en tryggere løsning, da lønnen utbetales på vanlig måte.
Refusjonsordningen gjelder også for feriepenger. Arbeidsgiver som betaler feriepenger i permisjonstiden, kan kreve refusjon for det beløpet arbeidstaker ville hatt krav på fra NAV.
Arbeidsgiveravgift er regulert i folketrygdloven § 23-2. Hovedregelen er at arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og godtgjørelser. Men det er gjort unntak når arbeidsgiver får refundert lønn eller feriepenger fra NAV etter § 22-3. I slike tilfeller skal det ikke betales arbeidsgiveravgift av de beløpene som refunderes.
Dette innebærer at arbeidsgiver ikke påføres ekstra kostnader i form av arbeidsgiveravgift for lønn som i realiteten dekkes av NAV. Ordningen er dermed utformet for å være nøytral for arbeidsgiver, samtidig som den sikrer arbeidstaker økonomisk trygghet under permisjonen.
For arbeidsgivere er dette en viktig del av planleggingen, da det påvirker både lønnsutgifter og rapportering til myndighetene.
I tillegg til foreldrepermisjon finnes det flere andre permisjonsordninger i arbeidsmiljøloven kapittel 12, som svangerskapspermisjon (§ 12-2), delvis permisjon (§ 12-6), permisjon ved barns sykdom (§ 12-9), omsorg for nærstående (§ 12-10) og utdanningspermisjon (§ 12-11). Felles for disse er at de gir rett til permisjon, men ikke nødvendigvis rett til lønn fra arbeidsgiver.
For eksempel har arbeidstaker rett til permisjon ved barns sykdom (§ 12-9), men inntekten sikres gjennom omsorgspenger fra NAV. Tilsvarende gjelder ved pleie av nærstående (§ 12-10), hvor pleiepenger fra NAV dekker inntektstapet. Dette viser at arbeidsgivers lønnsplikt i stor grad er begrenset til situasjoner der det foreligger særskilt avtale eller tariffavtale.
Det er derfor viktig for arbeidstakere å være klar over at permisjonsrett ikke automatisk betyr lønnsrett, og at NAV spiller en sentral rolle i å sikre inntekt under ulike permisjoner.
For arbeidsgivere er det viktig å ha klare rutiner for hvordan foreldrepermisjon håndteres. Dette inkluderer å avklare om virksomheten forskutterer lønn, hvordan refusjon fra NAV skal håndteres, og hvordan arbeidsgiveravgift rapporteres. For arbeidstakere er det viktig å søke foreldrepenger i tide, og avklare med arbeidsgiver om lønnen forskutteres eller utbetales direkte fra NAV.
En god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er avgjørende for å unngå misforståelser. Mange arbeidsgivere velger å forskuttere lønn for å gjøre prosessen enklere for arbeidstaker, men dette er altså frivillig. Arbeidstaker bør derfor alltid undersøke hva som gjelder i sin virksomhet.
Har du spørsmål om hvordan reglene gjelder for deg eller din virksomhet? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Nei, arbeidsgiver har ikke en generell plikt til å betale lønn. Det er NAV som utbetaler foreldrepenger.
Ja, arbeidsgiver kan forskuttere lønn og kreve refusjon fra NAV etter folketrygdloven § 22-3.
Da utbetaler NAV foreldrepengene direkte til arbeidstaker.
Ja, arbeidsgiver som forskutterer lønn skal også betale feriepenger, men kan kreve refusjon fra NAV.
Nei, det skal ikke betales arbeidsgiveravgift på lønn eller feriepenger som refunderes fra NAV (§ 23-2).
Arbeidstaker har rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-9, men inntekten sikres gjennom omsorgspenger fra NAV, ikke arbeidsgiver.
Ønsker du hjelp til å forstå dine rettigheter eller plikter ved foreldrepermisjon? Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.