Kort svar: Du kan i utgangspunktet bli pålagt å jobbe overtid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Samtidig gir arbeidsmiljøloven deg rett til å nekte overtid i visse situasjoner, for eksempel av helsemessige eller vektige sosiale grunner (§ 10-6 (10)).
Overtid er et tema som ofte skaper spørsmål både hos arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven kapittel 10 regulerer arbeidstid, inkludert når og hvordan overtid kan pålegges. Reglene er laget for å beskytte arbeidstakernes helse og velferd, samtidig som virksomhetene får fleksibilitet ved behov. I denne artikkelen ser vi nærmere på når du kan nekte å jobbe overtid, hvilke rammer som gjelder, og hvilke rettigheter du har til kompensasjon. Vi tar utgangspunkt i arbeidsmiljøloven §§ 10-2, 10-5, 10-6, 10-11 og 10-12, samt folketrygdloven § 1-2.
Arbeidsgiver kan ikke fritt pålegge overtid. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (1) må det foreligge et «særlig og tidsavgrenset behov». Dette innebærer at overtid ikke kan brukes som en fast ordning, men kun når det er nødvendig for å dekke midlertidige behov. Eksempler kan være uforutsette hendelser, sykdom blant ansatte eller tidsfrister som må overholdes.
Før overtidsarbeid settes i gang, skal arbeidsgiver – dersom det er mulig – drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte (§ 10-6 (3)). Dette sikrer at overtidsbruken vurderes kritisk og ikke blir en rutine.
Det er også klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges (§ 10-6 (4)):
Disse grensene kan utvides gjennom avtaler med tillitsvalgte eller ved søknad til Arbeidstilsynet (§ 10-6 (5) og (6)).
Selv om arbeidsgiver kan pålegge overtid, har du som arbeidstaker rett til å nekte i visse tilfeller. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (10) kan du be om fritak dersom du har helsemessige eller vektige sosiale grunner. Dette kan for eksempel være sykdom, omsorg for barn eller andre tungtveiende personlige forhold.
Arbeidsgiver plikter også å frita deg dersom arbeidet kan utsettes eller utføres av andre uten skade. Dette gir en viktig balanse mellom virksomhetens behov og arbeidstakers rettigheter.
I tillegg gjelder det at overtidsarbeid utover de ordinære grensene kun kan pålegges dersom arbeidstakeren selv samtykker (§ 10-6 (7)).
Arbeidsmiljøloven setter også absolutte grenser for samlet arbeidstid. Etter § 10-6 (8) kan den totale arbeidstiden ikke overstige:
Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker, men samlet arbeidstid kan aldri overstige 69 timer i en enkelt uke. Dette er viktige regler for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (§ 10-5), men også her gjelder klare rammer for å unngå overbelastning.
Det finnes enkelte unntak fra reglene om arbeidstid og overtid. Etter § 10-12 gjelder ikke bestemmelsene for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger, med unntak av visse bestemmelser om helse og velferd. Dette betyr at ledere og ansatte med stor grad av selvstendighet ofte har en mer fleksibel arbeidstid, men samtidig mister noen av de beskyttende reglene.
Videre kan det gjøres unntak i situasjoner som naturhendelser, ulykker eller andre uforutsette begivenheter (§ 10-12 (3)). I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge arbeid utover de vanlige grensene for å avverge fare for liv eller eiendom.
Tariffavtaler kan også åpne for unntak, men da kreves det samtykke fra arbeidstaker i hvert enkelt tilfelle (§ 10-12 (4)).
Arbeidstakere som jobber overtid har krav på ekstra kompensasjon. Etter § 10-6 (11) skal det betales et tillegg på minst 40 % av ordinær timelønn. Dette gjelder for alle overtidstimer, og kan ikke fravikes ved private avtaler, jf. folketrygdloven § 1-2.
Det er også mulig å avtale at overtid helt eller delvis tas ut som avspasering (§ 10-6 (12)). Dette må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og tidspunktet for avspasering skal fastsettes i avtalen.
Disse reglene sikrer at arbeidstakere får en rettferdig kompensasjon for ekstra arbeidsbelastning.
Nattarbeid er særskilt regulert i § 10-11. Arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 regnes som nattarbeid, og er i utgangspunktet ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (§ 10-11 (2)).
For arbeidstakere som jobber mer enn tre timer om natten, gjelder en strengere grense: maksimalt åtte timer i løpet av 24 timer (§ 10-11 (6) og (7)). Dette er særlig viktig dersom arbeidet innebærer risiko eller store belastninger.
Arbeidstakere som hovedsakelig jobber natt, har også rett til helsekontroll (§ 10-11 (8)). Dette understreker lovens fokus på helse og sikkerhet ved arbeid utenfor normal arbeidstid.
Arbeidsmiljøloven gir også arbeidstakere rett til fleksibilitet. Etter § 10-2 (3) har du rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Videre har arbeidstakere over 62 år, eller de med helsemessige eller sosiale behov, rett til redusert arbeidstid (§ 10-2 (4)).
Dette viser at loven ikke bare regulerer arbeidsgivers adgang til å pålegge overtid, men også gir arbeidstakere mulighet til å tilpasse arbeidstiden etter egne behov.
Nei, du kan ikke alltid nekte. Arbeidsgiver kan pålegge overtid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6 (1)).
Du kan nekte overtid dersom du har helsemessige eller vektige sosiale grunner (§ 10-6 (10)).
Maks 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 uker og 200 timer i løpet av 52 uker (§ 10-6 (4)).
Ja, minst 40 % tillegg på ordinær timelønn (§ 10-6 (11)).
Ja, dersom det avtales skriftlig mellom deg og arbeidsgiver (§ 10-6 (12)).
Nei, arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger er unntatt fra mange av reglene (§ 10-12 (1) og (2)).
Trenger du juridisk bistand knyttet til arbeidstid eller overtid? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.