Kort svar: Ja, ansatte kan i visse tilfeller gå til kollektivt søksmål. Enten kan et flertall av de ansatte eller fagforeninger som representerer to tredeler av de ansatte reise søksmål, eller fagforeninger kan opptre på vegne av medlemmene i saker om innleie og arbeidsrettslige tvister.
Innledning: Spørsmålet om ansatte kan gå til kollektivt søksmål mot arbeidsgiver er viktig både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Reglene om dette finnes i selskapsretten og arbeidsmiljøloven, og gir ansatte og fagforeninger mulighet til å utfordre beslutninger som er ulovlige eller i strid med loven. Kollektive søksmål kan være et effektivt virkemiddel for å sikre rettigheter, særlig når det gjelder ugyldige generalforsamlingsvedtak eller ulovlig innleie av arbeidskraft. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvilke rettigheter ansatte og fagforeninger har, hvordan søksmål kan reises, og hva som kreves for å lykkes med et kollektivt søksmål.
Et kollektivt søksmål innebærer at flere personer eller en organisasjon går sammen om å reise sak for domstolene. I arbeidsrettslig sammenheng kan dette være aktuelt når en gruppe ansatte eller en fagforening ønsker å utfordre en beslutning eller praksis fra arbeidsgiver. Reglene er utformet for å gi arbeidstakere en sterkere stemme i situasjoner hvor individuelle søksmål kan være lite hensiktsmessige eller ressurskrevende.
I selskapsretten kan ansatte, gjennom flertall eller fagforening, reise søksmål om ugyldighet av generalforsamlingsvedtak. I arbeidsmiljøloven er det lagt til rette for at fagforeninger kan gå til sak på vegne av medlemmene, særlig i saker som gjelder innleie fra bemanningsforetak (§ 17-1 femte ledd). Dette gir en tydelig rettslig forankring for kollektive søksmål i arbeidslivet.
Etter selskapsrettslige regler kan ansatte ha en direkte rolle i å utfordre generalforsamlingens beslutninger. Ifølge § 5-22 kan et flertall av de ansatte, eller fagforeninger som representerer minst to tredeler av de ansatte, reise søksmål om ugyldighet. Dette gjelder dersom beslutningen er tatt på ulovlig måte eller strider mot loven eller selskapets vedtekter.
Dette gir ansatte en viktig rettssikkerhetsgaranti. Dersom en generalforsamling fatter vedtak som kan skade arbeidstakerne eller bryter med gjeldende rett, kan de ansatte kollektivt reagere. Det er særlig aktuelt i situasjoner hvor beslutninger kan ha store konsekvenser for arbeidsplasser, arbeidsvilkår eller selskapets videre drift.
Ved å gi ansatte denne muligheten, sikrer loven at selskapets beslutninger ikke bare kontrolleres av aksjonærer og ledelse, men også av de som faktisk utfører arbeidet i virksomheten.
Arbeidsmiljøloven gir også adgang til kollektive søksmål. Etter § 17-1 femte ledd kan fagforeninger reise søksmål i eget navn om lovligheten av innleie fra bemanningsforetak. Dette er en viktig bestemmelse fordi innleie ofte berører mange ansatte samtidig, og det kan være krevende for enkeltpersoner å ta slike saker alene.
Bestemmelsen sikrer at fagforeninger kan opptre som rettssubjekt i slike saker, og dermed ivareta medlemmenes interesser på en effektiv måte. I tillegg kan retten behandle krav som gjelder lønn og feriepenger i forbindelse med søksmålet (§ 17-1 andre ledd). Dette gjør at flere relaterte krav kan behandles samlet, noe som gir en mer helhetlig løsning.
Et kollektivt søksmål etter arbeidsmiljøloven kan derfor være et sterkt virkemiddel for å sikre at arbeidsgivere følger lovens regler om innleie og arbeidsvilkår.
Det er ikke alle ansatte som kan reise kollektivt søksmål. Reglene setter klare rammer for hvem som har rett til dette:
Dette betyr at både ansatte som gruppe og fagforeninger har en sentral rolle i å ivareta arbeidstakernes rettigheter gjennom kollektive søksmål. Det er imidlertid viktig å merke seg at individuelle ansatte som ikke er del av flertallet eller fagforeningen, ikke kan reise slike søksmål alene.
Kollektive søksmål har flere fordeler:
Samtidig finnes det også ulemper:
Likevel er kollektive søksmål et viktig verktøy for å sikre at arbeidsgivere følger loven og at arbeidstakernes rettigheter ivaretas.
For ansatte eller fagforeninger som vurderer å reise kollektivt søksmål, er det viktig å følge en strukturert prosess:
Ved å følge disse stegene øker sjansen for at søksmålet blir behandlet på en effektiv og korrekt måte.
Nei, en enkelt ansatt kan ikke reise kollektivt søksmål. Det kreves enten et flertall av de ansatte eller en fagforening som representerer to tredeler av de ansatte (§ 5-22).
Ja, fagforeninger kan reise søksmål i eget navn i saker om innleie fra bemanningsforetak (§ 17-1 femte ledd), uten at alle medlemmene må samtykke individuelt.
Ansatte kan reise søksmål om ugyldighet av generalforsamlingsvedtak (§ 5-22), mens fagforeninger kan reise søksmål om lovligheten av innleie (§ 17-1 femte ledd).
Dersom søksmålet tapes, kan partene bli pålagt å dekke motpartens saksomkostninger. Dette er en risiko som må vurderes nøye før søksmål reises.
Ja, retten kan behandle krav om lønn og feriepenger i forbindelse med søksmål etter arbeidsmiljøloven (§ 17-1 andre ledd).
Nei, mekling i forliksråd finner ikke sted i saker som omfattes av § 17-1 tredje ledd.
Ønsker du å vurdere et kollektivt søksmål? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med våre erfarne advokater innen arbeidsrett.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.