Kort svar: Dersom du som arbeidstaker ikke får utbetalt lønn du har krav på, kan du fremme et lønnskrav mot arbeidsgiver. Reglene i folketrygdloven åpner også for at arbeidsgiver kan kreve refusjon fra trygden dersom de har forskuttert lønn eller ytelser. Dette sikrer at du som arbeidstaker ikke blir stående uten inntekt.
Innledning: Å ikke få utbetalt lønn til rett tid kan skape store utfordringer for en arbeidstaker. Lønn er en grunnleggende rettighet, og arbeidsgiver har en klar plikt til å betale ut avtalt beløp. Dersom arbeidsgiver unnlater å gjøre dette, kan du fremme et lønnskrav. I noen tilfeller kan arbeidsgiver ha forskuttert lønn eller ytelser som egentlig skulle vært dekket av folketrygden. Da kan arbeidsgiver kreve refusjon direkte fra trygden, men dette påvirker ikke din rett til lønn. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan kreve utestående lønn, hvilke rettigheter du har, og hvordan prosessen fungerer i lys av folketrygdloven § 22-3.
Et lønnskrav er et formelt krav du som arbeidstaker kan fremme dersom arbeidsgiver ikke har utbetalt lønn som avtalt. Lønnskravet kan gjelde ordinær lønn, feriepenger eller andre ytelser du har krav på. Folketrygdloven § 22-3 regulerer situasjoner der arbeidsgiver har betalt full lønn i perioder hvor du egentlig har krav på ytelser fra trygden, for eksempel sykepenger eller foreldrepenger. I slike tilfeller kan arbeidsgiver kreve refusjon fra trygden, men dette fritar ikke arbeidsgiver fra å betale deg lønn i tide.
Det betyr at du som arbeidstaker alltid skal motta lønn, og at arbeidsgiver eventuelt kan kreve tilbakebetaling fra trygden. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler lønn, kan du fremme et lønnskrav direkte mot arbeidsgiver. Dette kan i ytterste konsekvens følges opp med inkasso eller rettslige skritt.
I henhold til folketrygdloven § 22-3 har arbeidsgiver en plikt til å betale full lønn i perioder hvor du har rett til ytelser fra trygden, for eksempel sykepenger, foreldrepenger eller pleiepenger. Arbeidsgiver kan deretter kreve refusjon fra trygden tilsvarende det beløpet du ville hatt krav på. Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn den lønnen arbeidsgiver har utbetalt, skal differansen utbetales direkte til deg som arbeidstaker.
Dette systemet er laget for å sikre at du som arbeidstaker ikke blir stående uten inntekt i perioder hvor du er syk eller har rett til andre trygdeytelser. Samtidig gir det arbeidsgiver en mulighet til å få dekket sine utlegg. Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver også er forpliktet til å betale feriepenger av lønnen som forskutteres, og kan kreve refusjon for dette fra trygden.
Dersom du ikke mottar lønn som avtalt, bør du først ta kontakt med arbeidsgiver skriftlig og be om en forklaring. Dersom dette ikke fører frem, kan du fremme et formelt lønnskrav. Et slikt krav bør inneholde:
Hvis arbeidsgiver fortsatt ikke betaler, kan du sende kravet til inkasso. Inkasso av lønn er et virkemiddel som kan presse arbeidsgiver til å oppfylle sine forpliktelser. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å ta saken til retten.
Inkasso av lønnskrav er en prosess der et inkassobyrå eller en advokat bistår deg med å kreve inn utestående lønn. Dette kan være en effektiv måte å få arbeidsgiver til å betale, særlig dersom arbeidsgiver bevisst unnlater å oppfylle sine forpliktelser. Inkassoprosessen starter normalt med et inkassovarsel, og dersom arbeidsgiver ikke betaler innen fristen, kan saken tas videre til rettslig inndrivelse.
Det er viktig å være klar over at lønnskrav har en sterk rettslig beskyttelse. Arbeidsgiver kan ikke uten videre nekte å betale lønn, og du har gode muligheter til å få medhold dersom saken går til retten. Inkasso kan derfor være et viktig virkemiddel for å sikre dine rettigheter som arbeidstaker.
I tillegg til ordinær lønn har du som arbeidstaker krav på feriepenger. Folketrygdloven § 22-3 slår fast at dersom arbeidsgiver forskutterer lønn i perioder hvor du har rett til trygdeytelser, skal arbeidsgiver også betale feriepenger. Arbeidsgiver kan deretter kreve refusjon fra trygden for disse feriepengene. Dette betyr at du som arbeidstaker er sikret både lønn og feriepenger, selv om arbeidsgiver forskutterer beløpet.
Dersom arbeidsgiver unnlater å betale feriepenger, kan dette også kreves inn som en del av et lønnskrav. Feriepenger er en lovfestet rettighet, og arbeidsgiver har ikke anledning til å holde tilbake disse.
Et interessant aspekt ved folketrygdloven § 22-3 er regelen om differanseutbetaling. Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn den lønnen arbeidsgiver har utbetalt, skal differansen utbetales direkte til deg som arbeidstaker. Dette sikrer at du ikke taper økonomisk på at arbeidsgiver forskutterer lønn. Du får dermed alltid minst det beløpet du har krav på fra trygden, og i tillegg kan arbeidsgiver få dekket sine utlegg.
Dette er en viktig sikkerhetsmekanisme som beskytter arbeidstakere mot økonomisk tap i perioder med sykdom eller andre trygdeytelser. Det understreker også at arbeidsgiver ikke kan bruke trygdeordningen som en unnskyldning for å unnlate å betale lønn.
Du bør først kontakte arbeidsgiver skriftlig. Hvis dette ikke hjelper, kan du fremme et lønnskrav og eventuelt sende saken til inkasso.
Nei, arbeidsgiver skal betale lønn eller forskuttere sykepenger. Deretter kan arbeidsgiver kreve refusjon fra trygden.
Ja, folketrygdloven § 22-3 fastslår at arbeidsgiver også skal betale feriepenger, og kan kreve refusjon fra trygden.
Differansen skal utbetales direkte til deg som arbeidstaker.
Ja, inkasso er et effektivt virkemiddel dersom arbeidsgiver ikke betaler frivillig.
Det bør inneholde beløpet du krever, perioden kravet gjelder, henvisning til avtale eller lov, og en betalingsfrist.
Ta kontakt med oss i dag dersom du trenger bistand med å fremme et lønnskrav eller vurdere inkasso mot arbeidsgiver. Vi kan hjelpe deg med å sikre dine rettigheter som arbeidstaker. Ta kontakt med oss i dag.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.