Kort svar: Dersom du har fått feil lønnsutbetaling, har du som arbeidstaker rett til å klage og kreve riktig utbetaling. Reglene om tilbakekreving og feilutbetaling er regulert i folketrygdloven, og det finnes klare prosedyrer for hvordan slike saker skal håndteres. Det er viktig å reagere raskt og skriftlig for å sikre dine rettigheter.
Innledning: Feil lønnsutbetaling kan skape både økonomiske og praktiske problemer for arbeidstakere. Enten det gjelder for mye eller for lite utbetalt lønn, er det avgjørende å kjenne til hvilke rettigheter du har og hvordan du kan klage. Folketrygdloven kapittel 22 gir detaljerte regler om tilbakekreving og avregning av feilutbetalinger, og disse bestemmelsene er sentrale når man skal forstå hvordan slike saker håndteres. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan du kan klage på feil lønnsutbetaling, hvilke rettigheter du har som arbeidstaker, og hva som skjer dersom arbeidsgiver eller NAV krever tilbakebetaling.
En feil lønnsutbetaling kan oppstå på flere måter. Det kan være at du har fått for lite lønn i forhold til avtalt arbeidsavtale, eller at du har fått for mye utbetalt. Ifølge folketrygdloven § 22-15 kan feilutbetalinger kreves tilbake dersom mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Dette gjelder både når feilen skyldes arbeidsgiver, NAV eller andre offentlige organer.
Eksempler på feilutbetalinger kan være:
Det er viktig å merke seg at dersom du har mottatt en feilutbetaling i aktsom god tro, kan tilbakebetalingskravet begrenses til det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15, femte ledd). Dette betyr at dersom du har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var korrekt, kan du ha et vern mot full tilbakebetaling.
Dersom du oppdager at du har fått feil lønn, bør du reagere raskt. Prosessen kan deles inn i flere trinn:
Det er viktig å være tydelig og konkret i klagen. Henvis gjerne til folketrygdloven § 22-15 dersom det gjelder feilutbetaling fra NAV eller arbeidsgiver i forbindelse med ytelser.
Arbeidsgiver eller NAV kan kreve tilbakebetaling dersom du har fått for mye utbetalt. Ifølge folketrygdloven § 22-15 skal krav om tilbakebetaling fremmes med mindre særlige grunner taler mot det. Ved vurderingen legges det vekt på:
Dersom du har opptrådt i god tro, kan tilbakebetalingskravet settes ned eller falle bort. Men dersom du har opptrådt forsettlig, skal kravet alltid fremmes, og beløpet kan ikke reduseres (§ 22-15, fjerde ledd).
En vanlig årsak til feilutbetaling er at inntekten din har vært høyere enn det som ble lagt til grunn da ytelsen ble beregnet. Folketrygdloven § 22-16 regulerer slike tilfeller. Her fremgår det at for mye utbetalt beløp skal avregnes ved trekk i fremtidige ytelser. Dette gjelder blant annet ved:
Avregningen skjer normalt med opptil 10 % av samlet månedlig ytelse, men kan settes høyere. Dersom feilen skyldes NAV, kan kravet settes ned (§ 22-16, første ledd).
Vedtak om tilbakekreving etter folketrygdloven er tvangsgrunnlag for utlegg (§ 22-15, niende ledd). Dette betyr at kravet kan tvangsinnkreves dersom du ikke betaler frivillig. Innkrevingen kan skje ved:
Det er derfor viktig å ta en aktiv rolle i saken og eventuelt søke om nedsettelse eller avdragsordning dersom du ikke kan betale hele beløpet med en gang.
Som arbeidstaker har du rett til korrekt lønn i henhold til arbeidsavtalen. Dersom du får for lite utbetalt, kan du fremme et lønnskrav mot arbeidsgiver. Dersom du får for mye utbetalt, kan arbeidsgiver kreve tilbakebetaling, men da gjelder reglene i folketrygdloven. Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver ikke ensidig kan trekke deg i lønn uten hjemmel i lov eller avtale.
Hvis arbeidsgiver ikke retter opp feilen, kan du ta saken videre til domstolene eller søke juridisk bistand. I noen tilfeller kan feil lønnsutbetaling også være et symptom på større problemer i arbeidsforholdet, for eksempel ved ugyldig oppsigelse (§ 15-5 arbeidsmiljøloven).
Nei, arbeidsgiver kan ikke trekke deg i lønn uten hjemmel i lov, avtale eller skriftlig samtykke. Tilbakebetaling må følge reglene i folketrygdloven.
Du bør skriftlig kreve riktig utbetaling fra arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver ikke retter opp, kan du fremme et lønnskrav og eventuelt ta saken til domstolene.
Hvis du har mottatt feilutbetaling i aktsom god tro, kan tilbakebetalingskravet begrenses til det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15, femte ledd).
Det finnes ingen absolutt frist, men du bør klage så raskt som mulig. Ved ugyldig oppsigelse er fristen fire måneder (§ 15-5 arbeidsmiljøloven).
Kravet kan tvangsinnkreves ved trekk i ytelser eller utlegg i eiendeler (§ 22-15, niende ledd).
Ja, dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV eller arbeidsgiver, kan kravet settes ned (§ 22-15, fjerde ledd og § 22-16).
Trenger du hjelp? Våre advokater har lang erfaring med lønnskrav og feilutbetalinger. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.