Kort svar: Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret, med en prosentsats på 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år økes satsen med 2,3 prosentpoeng. Enkelte ytelser inngår ikke i grunnlaget, og utbetaling skjer normalt før ferieavvikling.
Innledning: Feriepenger er en lovfestet rettighet som skal sikre arbeidstakere inntekt når de tar ferie. Reglene om beregning og utbetaling av feriepenger følger av ferieloven, og er viktige både for arbeidsgivere og ansatte å forstå. Mange lurer på hva som inngår i feriepengegrunnlaget, hvordan prosentsatsen fastsettes, og hvilke unntak som gjelder. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvordan feriepenger beregnes, hva som regnes som opptjeningsår, hvordan utbetaling skjer, og hvilke særregler som gjelder ved sykdom, permisjon og militærtjeneste. Vi ser også på hvordan feriepenger håndteres ved oppsigelse og dødsfall, samt hvilke muligheter tariffavtaler gir for å fravike lovens bestemmelser.
Feriepengegrunnlaget er utgangspunktet for beregningen av feriepenger. Ifølge ferieloven § 10 (1) består dette av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Arbeidsvederlag omfatter lønn og andre ytelser som er direkte knyttet til arbeid, men visse utbetalinger holdes utenfor. For eksempel regnes ikke dekning av utgifter til bilhold, kost eller losji som en del av grunnlaget. Det samme gjelder utbetalinger som:
Arbeidsgiver har plikt til å oppgi feriepengegrunnlaget i sammenstillingen som sendes arbeidstaker etter skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 (2). Dette gir arbeidstakeren oversikt over hva som danner grunnlaget for beregningen av feriepenger.
Den alminnelige prosentsatsen for feriepenger er 10,2 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 (2). For arbeidstakere over 60 år, som har rett til ekstra ferie etter § 5 (2), forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng, altså til 12,5 %. Det er imidlertid en begrensning: Feriepenger beregnes ikke for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ved beregningen brukes grunnbeløpet som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret, eller på fratredelsestidspunktet dersom arbeidstaker slutter i løpet av året.
Dette betyr at selv om en arbeidstaker har høy inntekt, vil feriepenger kun opptjenes opp til et visst nivå. Dette sikrer en balansert ordning som ivaretar både arbeidstakere og arbeidsgivere.
Feriepenger opptjenes også under visse former for fravær. Ifølge ferieloven § 10 (4) regnes sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden som arbeidsvederlag. Det samme gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager ved barns eller barnepassers sykdom. I tillegg yter trygden feriepenger av:
Dette innebærer at arbeidstakere ikke taper opptjening av feriepenger ved sykdom eller permisjon, men at det finnes klare grenser for hvor lenge slike ytelser gir grunnlag for feriepenger.
Arbeidstakere som avtjener pliktig militærtjeneste, eller tjeneste i Heimevernet eller Sivilforsvaret, har også rett til å opptjene feriepenger under fraværet, jf. ferieloven § 10 (5). Forutsetningen er at arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiver i minst tre måneder før fraværet. Opptjeningen gjelder i inntil tre måneder per opptjeningsår. Feriepengene beregnes da på grunnlag av sykepengegrunnlaget etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 på det tidspunkt permisjonen starter.
Det er imidlertid et viktig unntak: Dersom arbeidstakeren ikke vender tilbake til arbeid etter fraværet, kan vedkommende ikke kreve feriepenger, med mindre fraværet skyldes oppsigelse fra arbeidsgiver eller helsemessige forhold.
Reglene om utbetaling av feriepenger følger av ferieloven § 11. Hovedregelen er at feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan kreve utbetaling senest én uke før ferien starter. Dersom ferien deles opp, fordeles også feriepengene tilsvarende. Den delen av feriepengene som overstiger vanlig lønn, kan utbetales i forbindelse med hovedferien eller sammen med junilønnen.
Ved opphør av arbeidsforhold skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dersom arbeidstaker dør, skal opptjente feriepenger utbetales til boet. Feriepenger fra trygden utbetales i mai året etter opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 22-10 (5).
Et sentralt prinsipp i ferieloven er skillet mellom opptjeningsår og ferieår. Ifølge ferieloven § 4 er ferieåret lik kalenderåret, mens opptjeningsåret er det foregående kalenderåret. Det betyr at feriepenger som utbetales i 2024, er opptjent i 2023. Dette systemet sikrer at arbeidstakere har opparbeidet seg feriepenger før de tar ferie.
For arbeidstakere som begynner i ny jobb, kan dette bety at de ikke har opptjent feriepenger det første året. I slike tilfeller kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale forskuddsferie eller ulønnet ferie.
Ferieloven åpner for at enkelte regler kan fravikes gjennom tariffavtaler. Dette gjelder blant annet beregning av feriepenger (§ 10 (6)) og tidspunkt for utbetaling (§ 11 (9)). Slike avtaler kan gi bedre rettigheter enn lovens minimumsbestemmelser, men kan ikke svekke arbeidstakers rettigheter der loven er ufravikelig, som ved sykdom eller permisjon (§ 9 (5)).
Det er derfor viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere å være oppmerksomme på hva som er avtalt i tariffavtaler, da disse kan påvirke både beregning og utbetaling av feriepenger.
Feriepenger beregnes som en prosentandel av arbeidsvederlaget i opptjeningsåret, normalt 10,2 %.
Det er summen av arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret, med unntak av enkelte ytelser som utgiftsdekning og utbytte.
Ja, både arbeidsgiver og trygden betaler feriepenger for visse perioder med sykepenger, men det finnes grenser for hvor mange dager som gir opptjening.
Alle opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.
Ja, dersom du har vært ansatt i minst tre måneder før fraværet, opptjener du feriepenger i inntil tre måneder under plikttjeneste.
De utbetales i mai året etter opptjeningsåret.
Trenger du hjelp med beregning eller utbetaling av feriepenger? Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.