Kort svar: Arbeidsgiver kan pålegge ansatte overtid kun når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Hovedregelen er maksimalt 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 uker og 200 timer i løpet av 52 uker, men det finnes unntak og muligheter for avtaler som kan utvide grensene.
Innledning: Spørsmålet om hvor mye overtid en arbeidsgiver kan pålegge ansatte er regulert av arbeidsmiljøloven. Reglene er laget for å balansere virksomhetens behov for fleksibilitet med arbeidstakernes helse og velferd. Overtid kan være nødvendig i perioder med ekstra arbeidsmengde, men loven setter klare rammer for hvor mye som er tillatt. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste bestemmelsene om overtid, inkludert grenser, avtaler, unntak og arbeidstilsynets rolle. Vi ser også på hvordan overtidsarbeid skal kompenseres, og hvilke rettigheter arbeidstakere har til å si nei.
Overtid er arbeid som utføres utover den alminnelige arbeidstiden fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-4. For de fleste arbeidstakere betyr dette mer enn 9 timer i løpet av 24 timer eller mer enn 40 timer i løpet av 7 dager. Dersom arbeidstiden overskrider disse grensene, regnes det overskytende som overtidsarbeid (§ 10-6 (2)).
Det er viktig å merke seg at overtid kun kan pålegges når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6 (1)). Dette innebærer at overtid ikke kan brukes som en fast ordning for å dekke opp for manglende bemanning, men skal være en midlertidig løsning.
Før overtidsarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver så langt det er mulig drøfte nødvendigheten av dette med arbeidstakernes tillitsvalgte (§ 10-6 (3)). Dette sikrer at overtidsbruken vurderes nøye og at arbeidstakernes interesser ivaretas.
Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges (§ 10-6 (4)):
Disse grensene gjelder som hovedregel, og arbeidsgiver må forholde seg til dem. Formålet er å beskytte arbeidstakerne mot for stor arbeidsbelastning og sikre tid til hvile og fritid.
I tillegg gjelder absolutte grenser for samlet arbeidstid: Den kan ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av 7 dager (§ 10-6 (8)). Denne ukesgrensen kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker, men aldri overstige 69 timer i en enkelt uke.
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kan inngå skriftlige avtaler om utvidet overtidsbruk dersom virksomheten er bundet av tariffavtale (§ 10-6 (5)). Da gjelder følgende grenser:
Dette gir virksomheter med tariffavtale større fleksibilitet, men det krever enighet med de tillitsvalgte. Avtalene må være skriftlige, og hensynet til arbeidstakernes helse og velferd skal alltid vurderes.
I særlige tilfeller kan Arbeidstilsynet gi tillatelse til ytterligere utvidelse av overtidsgrensene (§ 10-6 (6)). Dette kan innebære:
For å få slik tillatelse må arbeidsgiver sende en søknad, og referat fra drøftingene med tillitsvalgte skal vedlegges. Arbeidstilsynet skal legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd ved vurderingen.
Det er også viktig å merke seg at overtidsarbeid utover hovedgrensene i § 10-6 (4) kun kan pålegges arbeidstakere som frivillig har sagt seg villige til det (§ 10-6 (7)).
Arbeidstakere har rett til å bli fritatt fra overtidsarbeid dersom de av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det (§ 10-6 (10)). Arbeidsgiver plikter også å frita arbeidstaker dersom arbeidet kan utsettes eller utføres av andre uten skade. Dette gir arbeidstakere en viktig beskyttelse mot uforholdsmessig belastning.
I tillegg har arbeidstakere i visse situasjoner rett til redusert arbeidstid eller fleksibel arbeidstid etter § 10-2, for eksempel ved helsemessige eller sosiale behov.
For overtidsarbeid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent av den ordinære timelønnen (§ 10-6 (11)). Dette gjelder uavhengig av om overtiden er pålagt eller avtalt. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også avtale at overtiden helt eller delvis tas ut som avspasering (§ 10-6 (12)).
Det er viktig at slike avtaler inngås skriftlig, og at tidspunktet for avspasering avtales på forhånd. Dette sikrer forutsigbarhet både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Noen arbeidstakere er unntatt fra reglene om arbeidstid og overtid. Dette gjelder blant annet arbeidstakere i ledende stillinger og i særlig uavhengige stillinger (§ 10-12 (1) og (2)). For disse gjelder ikke bestemmelsene om overtid, men de er likevel omfattet av enkelte vernebestemmelser.
Det finnes også unntak for arbeid som må utføres på grunn av naturhendelser, ulykker eller andre uforutsette begivenheter (§ 10-12 (3)). I slike tilfeller kan arbeidsgiver fravike reglene, men arbeidstakerne skal sikres kompenserende hvile eller annet passende vern.
Selv om overtid er tillatt, må arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får tilstrekkelig hvile. Arbeidsmiljøloven § 10-8 krever minst 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer og minst 35 timer sammenhengende hvile i løpet av 7 dager. Ved overtidsarbeid som varer mer enn to timer utover ordinær arbeidstid, skal arbeidstaker ha en pause på minst en halv time (§ 10-9 (2)).
Disse pausene regnes som en del av arbeidstiden og skal godtgjøres som overtidsarbeid, men de regnes ikke med i det totale antallet overtidstimer som er tillatt.
Som hovedregel kan du pålegge inntil 10 timer overtid i løpet av 7 dager (§ 10-6 (4)).
Ja, dersom virksomheten er bundet av tariffavtale kan du avtale inntil 20 timer per uke og 300 timer per år med de tillitsvalgte (§ 10-6 (5)).
Da må du søke Arbeidstilsynet om dispensasjon. De kan i særlige tilfeller tillate inntil 25 timer per uke og 200 timer i løpet av 26 uker (§ 10-6 (6)).
Ja, ansatte kan be om fritak av helsemessige eller sosiale grunner, og arbeidsgiver plikter å ta hensyn til dette (§ 10-6 (10)).
Ja, minst 40 % tillegg er lovpålagt (§ 10-6 (11)), men det kan avtales avspasering i stedet (§ 10-6 (12)).
Samlet arbeidstid kan ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av 7 dager (§ 10-6 (8)).
Trenger du hjelp til å forstå reglene om overtid eller til å utforme avtaler? Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.