Kort svar: Som hovedregel kan du jobbe inntil 40 timer per uke, men arbeidsmiljøloven åpner for kortere grenser i enkelte arbeidstidsordninger og forlengelser gjennom avtaler eller overtid. Den samlede arbeidstiden kan aldri overstige 69 timer i en enkelt uke, og det finnes særregler for ungdom, nattarbeid og ledende stillinger.
Hvor mange timer du kan jobbe per uke er et spørsmål som berører både arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven kapittel 10 regulerer arbeidstid og setter klare grenser for hvor mye man kan arbeide i løpet av et døgn og en uke. Reglene er laget for å beskytte arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd, samtidig som de gir fleksibilitet for virksomheter med ulike behov. I denne artikkelen ser vi nærmere på hovedreglene, unntakene, overtidsbestemmelsene og spesialreglene for ungdom og nattarbeid. Vi forklarer også hvordan gjennomsnittsberegning fungerer, og hvilke rettigheter du har til hvile og fritid.
Utgangspunktet for arbeidstid finner vi i arbeidsmiljøloven § 10-4. Her fremgår det at den alminnelige arbeidstiden ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Dette er hovedregelen for de fleste arbeidstakere. For enkelte arbeidstidsordninger gjelder imidlertid kortere grenser:
Dette betyr at arbeidstiden varierer avhengig av arbeidets art. For eksempel vil en arbeidstaker i helkontinuerlig skiftarbeid ha en kortere ukentlig arbeidstid enn en arbeidstaker med dagarbeid.
Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstid kan gjennomsnittsberegnes, jf. § 10-5. Dette innebærer at man kan jobbe mer i enkelte perioder og mindre i andre, så lenge gjennomsnittet over tid ikke overstiger lovens grenser. Det finnes tre hovedformer:
Her kan man avtale inntil 10 timer per dag og 48 timer per uke, med gjennomsnittsberegning over 52 uker. Likevel kan man ikke overstige 50 timer i en enkelt uke (§ 10-5 første ledd).
I virksomheter bundet av tariffavtale kan man avtale inntil 12,5 timer per dag og 54 timer i en enkelt uke, men fortsatt med et gjennomsnitt på maks 48 timer over åtte uker (§ 10-5 andre ledd).
Arbeidstilsynet kan gi samtykke til arbeidstid på inntil 13 timer per dag, med gjennomsnittsberegning over 26 uker (§ 10-5 tredje ledd). Her skal det legges særlig vekt på arbeidstakernes helse og velferd.
Arbeid utover den alminnelige arbeidstiden regnes som overtid, jf. § 10-6. Overtid kan bare benyttes når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Reglene setter klare grenser:
Med avtale med tillitsvalgte kan grensene økes til 20 timer per uke, 50 timer på fire uker og 300 timer per år (§ 10-6 femte ledd). Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller tillate ytterligere utvidelser (§ 10-6 sjette ledd).
Den samlede arbeidstiden, inkludert overtid, kan aldri overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Med gjennomsnittsberegning kan dette utvides, men aldri mer enn 69 timer i en enkelt uke (§ 10-6 åttende ledd).
Arbeidsmiljøloven stiller krav til hvile og fritid for å sikre arbeidstakers helse. Etter § 10-8 skal arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager. Disse periodene skal så langt som mulig legges til søndager og helgedager.
Det kan gjøres unntak gjennom avtaler med tillitsvalgte, men hvileperiodene kan aldri være kortere enn 8 timer per døgn eller 28 timer per uke. Arbeidstilsynet kan også gi samtykke til unntak i spesielle tilfeller.
For arbeidstakere under 18 år gjelder egne regler i kapittel 11. Etter § 11-2 er grensene:
Arbeidstiden skal beregnes samlet dersom ungdommen har flere arbeidsgivere (§ 11-2 fjerde ledd). I tillegg gjelder strenge regler for nattarbeid (§ 11-3) og krav til pauser og fritid (§ 11-5).
Arbeidsmiljøloven § 10-12 gjør unntak for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Disse omfattes ikke av arbeidstidsbestemmelsene, med unntak av enkelte regler om helse og sikkerhet (§ 10-2). Dette betyr at arbeidstiden i slike stillinger i stor grad reguleres av avtale og stillingens karakter, men arbeidsgiver må fortsatt ivareta hensynet til arbeidstakers helse og velferd.
Nattarbeid er regulert i § 10-11. Som hovedregel regnes arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 som nattarbeid. Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. For arbeidstakere som regelmessig arbeider mer enn tre timer om natten, er den alminnelige arbeidstiden begrenset til åtte timer i løpet av 24 timer (§ 10-11 sjette ledd). Dersom arbeidet innebærer særlig risiko eller belastning, gjelder samme grense (§ 10-11 sjuende ledd).
Arbeidsgiver har plikt til å tilby helsekontroller til arbeidstakere som hovedsakelig jobber om natten (§ 10-11 åttende ledd). Det kan gjøres unntak fra enkelte av reglene ved avtale med tillitsvalgte, men da må arbeidstaker sikres kompenserende hvile eller annet vern.
Som hovedregel 40 timer, men med overtid og gjennomsnittsberegning kan det i spesielle tilfeller bli opptil 69 timer i en enkelt uke (§ 10-6 åttende ledd).
Ja, men kun dersom det er avtalt med tillitsvalgte eller godkjent av Arbeidstilsynet. Hovedregelen er maks 9 timer per dag (§ 10-4).
Du kan pålegges inntil 10 timer per uke, 25 timer på fire uker og 200 timer per år. Med avtale kan grensene økes (§ 10-6).
De har strengere grenser: maks 12 timer per uke i skoleuker for barn under 15 år, og maks 40 timer per uke for ungdom mellom 15 og 18 år (§ 11-2).
Ja, du har rett til fritak dersom du har helsemessige eller sosiale grunner, eller hvis arbeidet kan utsettes eller utføres av andre (§ 10-6 tiende ledd).
Du har krav på minst 11 timer sammenhengende hvile per døgn og 35 timer per uke (§ 10-8).
Reglene om arbeidstid kan være kompliserte, og det er lett å gå seg vill i unntakene. Har du spørsmål om din arbeidssituasjon eller ønsker juridisk bistand, anbefaler vi at du Ta kontakt med oss i dag. Våre advokater har lang erfaring med arbeidsrett og kan gi deg trygg veiledning.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.