Kort svar: Velferdspermisjon er en lovfestet rettighet som gir arbeidstakere mulighet til å ta fri fra arbeid i bestemte situasjoner, som ved sykdom hos barn, pleie av nærstående, utdanning, militærtjeneste eller religiøse høytider. Reglene finnes i arbeidsmiljøloven kapittel 12 og sikrer at arbeidstakere kan ivareta viktige omsorgs- og livsoppgaver uten å miste jobben.
Innledning: Velferdspermisjon er en samlebetegnelse på ulike typer permisjoner som arbeidstakere kan ha rett til etter arbeidsmiljøloven. Dette kan være alt fra foreldrepermisjon og omsorgspermisjon til utdanningspermisjon og permisjon ved offentlige verv. Reglene er utformet for å balansere arbeidstakerens behov for fri i viktige livssituasjoner med arbeidsgivers behov for forutsigbar drift. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva velferdspermisjon innebærer, hvilke rettigheter du har, og hvordan du kan gå frem dersom du har behov for permisjon.
Velferdspermisjon er en juridisk rettighet som gir arbeidstakere mulighet til å ta fri fra arbeid i bestemte situasjoner uten å risikere å miste stillingen. Arbeidsmiljøloven kapittel 12 regulerer ulike former for permisjon, og bestemmelsene dekker både kortvarige og lengre fravær. Eksempler på dette er permisjon ved barns sykdom (§ 12-9), pleie av nærstående (§ 12-10), foreldrepermisjon (§ 12-5), utdanningspermisjon (§ 12-11) og permisjon ved militærtjeneste (§ 12-12).
Formålet med velferdspermisjon er å sikre arbeidstakere mulighet til å ivareta viktige omsorgsoppgaver, helsemessige behov eller samfunnsplikter. Reglene er utformet for å gi en balanse mellom arbeidstakers rettigheter og arbeidsgivers behov for stabil drift. Permisjon kan være betalt eller ubetalt, avhengig av situasjonen og eventuelle ytelser fra folketrygden.
En av de mest brukte formene for velferdspermisjon er permisjon ved barns sykdom, regulert i arbeidsmiljøloven § 12-9. Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon når barnet er sykt, skal til lege eller når barnepasser er syk. Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år, og gir inntil 10 dager permisjon per år, eller 15 dager dersom man har mer enn to barn (§ 12-9 (2)).
For barn med kronisk eller langvarig sykdom, eller nedsatt funksjonsevne, utvides retten til 20 dager per år frem til barnet fyller 18 år (§ 12-9 (3)). I tillegg har arbeidstaker rett til permisjon ved innleggelse i helseinstitusjon, ved behov for kontinuerlig tilsyn etter utskrivelse, eller ved livstruende sykdom (§ 12-9 (4)). Aleneforeldre har rett til dobbelt så mange permisjonsdager (§ 12-9 (6)).
Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir arbeidstakere rett til permisjon for å pleie nærstående i hjemmet i livets sluttfase. Denne retten gjelder i inntil 60 dager per nærstående. I tillegg har arbeidstaker rett til inntil 10 dager permisjon hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Dette gjelder også for voksne barn med funksjonshemming eller kronisk sykdom, forutsatt at arbeidstakeren tidligere har hatt omsorg for barnet (§ 12-10).
Disse bestemmelsene er viktige for å sikre at arbeidstakere kan være til stede i krevende livssituasjoner uten å måtte velge mellom jobb og familie.
Foreldrepermisjon er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-5. Foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, og hver av foreldrene kan i tillegg ta ut ytterligere 12 måneder. Aleneforeldre kan ha rett til inntil to år permisjon. Adoptiv- og fosterforeldre har også rett til permisjon når de overtar omsorgen for et barn (§ 12-5 (4)).
I tillegg har far rett til to ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel, jf. § 12-3. Adoptiv- og fosterforeldre har tilsvarende rett når de overtar omsorgen for barnet. Dette gir familier fleksibilitet og trygghet i en sårbar fase.
Arbeidsmiljøloven § 12-11 gir arbeidstakere rett til utdanningspermisjon dersom de har vært i arbeidslivet i minst tre år og ansatt hos samme arbeidsgiver i minst to år. Permisjonen kan vare i inntil tre år og gjelder for yrkesrelatert utdanning. Retten kan likevel begrenses dersom permisjonen skaper vesentlige problemer for arbeidsgivers drift (§ 12-11 (2)).
Arbeidstaker må varsle arbeidsgiver skriftlig og oppgi utdanningens innhold, varighet og relevans. Retten til ny utdanningspermisjon inntrer først etter en viss tid, avhengig av lengden på forrige permisjon (§ 12-11 (3)).
Arbeidsmiljøloven regulerer også flere andre permisjonsformer som faller inn under velferdspermisjon:
Velferdspermisjon er en lovfestet rett til fri fra arbeid i bestemte situasjoner, som ved barns sykdom, pleie av nærstående, utdanning, militærtjeneste eller religiøse høytider.
Det varierer. Noen permisjoner gir rett til ytelser fra folketrygden, som foreldrepenger eller omsorgspenger, mens andre er ulønnede.
Du har rett til 10 dager per år, eller 15 dager dersom du har mer enn to barn. For kronisk syke barn gjelder 20 dager per år.
Ja, dersom permisjonen skaper vesentlige problemer for driften. Men arbeidsgiver må begrunne avslaget skriftlig.
Da har du rett til dobbelt så mange permisjonsdager ved barns sykdom som andre foreldre.
Ja, etter avtale med arbeidsgiver kan permisjon tas ut delvis, innenfor en ramme på tre år.
Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter til velferdspermisjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.