Kort svar: En kundeklausul er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Klausulen kan kun gjelde kunder arbeidstakeren har hatt kontakt med det siste året, og den kan ikke vare lenger enn ett år etter fratreden.
Innledning: I arbeidsforhold er det vanlig at arbeidsgiver ønsker å beskytte sin kundeportefølje mot konkurranse fra tidligere ansatte. Dette gjøres ofte gjennom en kundeklausul, som reguleres av arbeidsmiljøloven § 14 A-4. En kundeklausul kan være et viktig verktøy for arbeidsgiver, men den innebærer også begrensninger for arbeidstaker. Derfor er det strenge regler for når og hvordan slike klausuler kan brukes. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva en kundeklausul er, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan den skiller seg fra konkurranseklausuler og rekrutteringsklausuler.
I henhold til arbeidsmiljøloven § 14 A-4 (1) defineres en kundeklausul som en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder etter arbeidsforholdets opphør. Formålet er å beskytte arbeidsgivers forretningsinteresser, særlig kundeporteføljen, mot at tidligere ansatte utnytter relasjoner de har opparbeidet gjennom stillingen.
Kundeklausulen er altså en form for ettervirkende lojalitetsplikt, men den kan ikke brukes uten klare rammer. Den gjelder kun i situasjoner der arbeidstaker har hatt direkte kontakt med eller ansvar for kundene det siste året før klausulen gjøres gjeldende (§ 14 A-4 (2)). Dette sikrer at klausulen ikke blir for vidtrekkende eller urimelig.
En kundeklausul kan aldri gjelde lenger enn ett år etter arbeidsforholdets opphør. Dette er en absolutt grense som loven setter for å balansere arbeidsgivers behov for vern og arbeidstakers rett til å utøve sitt yrke.
Et sentralt spørsmål er hvilke kunder som kan omfattes av en kundeklausul. Loven er tydelig på at klausulen kun kan gjelde kunder som arbeidstaker selv har hatt kontakt med eller hatt ansvar for i løpet av det siste året før klausulen gjøres gjeldende (§ 14 A-4 (2)).
Dette innebærer at arbeidsgiver ikke kan bruke klausulen til å hindre arbeidstaker i å kontakte hele kundeporteføljen, men kun de kundene der arbeidstaker faktisk har hatt en relasjon. På denne måten begrenses klausulens rekkevidde til det som er nødvendig for å beskytte arbeidsgivers interesser.
Eksempelvis kan en selger som har hatt ansvar for en bestemt kundegruppe, omfattes av en klausul som forbyr kontakt med disse kundene. Derimot kan ikke arbeidsgiver utvide klausulen til å gjelde kunder som selgeren aldri har hatt noe med å gjøre.
En kundeklausul kan aldri gjelde lenger enn ett år etter arbeidsforholdets opphør (§ 14 A-4 (2)). Dette er en absolutt lovbestemt grense. Selv om arbeidsgiver og arbeidstaker skulle avtale en lengre periode, vil en slik avtale være ugyldig.
Begrensningen i tid er viktig for å sikre at arbeidstaker ikke blir unødig hindret i å fortsette sin yrkeskarriere. Etter ett år vil normalt sett arbeidsgivers behov for vern være redusert, og arbeidstaker skal da stå fritt til å kontakte tidligere kunder.
Det er også verdt å merke seg at kundeklausuler, i motsetning til konkurranseklausuler, ikke utløser krav på økonomisk kompensasjon fra arbeidsgiver. Dette gjør at arbeidsgiver lettere kan benytte kundeklausuler, men samtidig er rekkevidden strengt regulert for å unngå misbruk.
Arbeidstaker har rett til å få en skriftlig redegjørelse fra arbeidsgiver om kundeklausulen. Etter § 14 A-4 (3) skal arbeidsgiver, innen fire uker etter skriftlig forespørsel, gi en redegjørelse for om og i hvilken grad klausulen vil bli gjort gjeldende. Redegjørelsen skal spesifikt angi hvilke kunder som omfattes.
Denne ordningen gir arbeidstaker forutsigbarhet og mulighet til å planlegge sin videre karriere. Uten en slik redegjørelse vil klausulen ikke kunne håndheves. Reglene om redegjørelse bygger på tilsvarende bestemmelser i § 14 A-2 om konkurranseklausuler, og arbeidsgiver er bundet av redegjørelsen i en viss periode.
For arbeidsgiver er det derfor viktig å være nøye med å utarbeide en korrekt og presis redegjørelse. Dersom dette ikke gjøres, kan kundeklausulen falle bort.
Det er viktig å skille mellom kundeklausuler og konkurranseklausuler. En konkurranseklausul, regulert i § 14 A-1, begrenser arbeidstakers adgang til å tiltre stilling hos en konkurrent eller starte egen virksomhet etter arbeidsforholdets opphør. En kundeklausul, derimot, handler kun om kontakt med arbeidsgivers kunder.
En annen viktig forskjell er at konkurranseklausuler utløser krav på økonomisk kompensasjon fra arbeidsgiver (§ 14 A-3), mens kundeklausuler ikke gjør det. Dette betyr at arbeidsgiver må vurdere nøye hvilken type klausul som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfelle.
Kundeklausuler er ofte mer målrettede og mindre inngripende enn konkurranseklausuler, men de kan likevel ha stor betydning for arbeidstakers muligheter til å bygge videre på sitt nettverk etter fratreden.
I tillegg til kundeklausuler og konkurranseklausuler finnes det også regler om rekrutteringsklausuler i § 14 A-6. En rekrutteringsklausul er en avtale mellom arbeidsgivere som begrenser arbeidstakers mulighet til å ta ansettelse i en annen virksomhet. Slike klausuler er som hovedregel forbudt, men kan i visse tilfeller benyttes ved virksomhetsoverdragelser.
Selv om rekrutteringsklausuler ikke direkte gjelder kontakt med kunder, er de en del av det samme regelverket som skal balansere arbeidsgivers behov for vern og arbeidstakers rett til fri yrkesutøvelse. Sammen med kundeklausuler og konkurranseklausuler utgjør de et helhetlig rammeverk for regulering av ettervirkende begrensninger i arbeidsforhold.
En kundeklausul er en avtale som begrenser arbeidstakers adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder etter arbeidsforholdets opphør (§ 14 A-4 (1)).
En kundeklausul kan aldri vare lenger enn ett år etter at arbeidsforholdet er avsluttet (§ 14 A-4 (2)).
Klausulen kan kun gjelde kunder arbeidstaker har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året før klausulen gjøres gjeldende (§ 14 A-4 (2)).
Ja, arbeidsgiver må innen fire uker gi en skriftlig redegjørelse dersom arbeidstaker ber om det. Redegjørelsen skal angi hvilke kunder som omfattes (§ 14 A-4 (3)).
Nei, kundeklausuler utløser ikke krav på økonomisk kompensasjon, i motsetning til konkurranseklausuler.
Dersom arbeidsgiver ikke gir redegjørelse innen fristen, kan kundeklausulen falle bort og ikke gjøres gjeldende.
Ønsker du bistand med å vurdere en kundeklausul eller andre kontraktsvilkår i arbeidsforhold? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.