Kort svar: Arbeidsgivers ansvar ved streik innebærer å følge lovpålagte regler om arbeidsmiljø, tariffavtaler og trygderettigheter. Under streik eller lockout opphører enkelte plikter, som lønnsutbetaling og sykepenger, men arbeidsgiver må fortsatt ivareta arbeidsmiljø og rettigheter etter lovverket.
Streik og lockout er blant de mest inngripende virkemidlene i arbeidslivet. For arbeidsgiver kan dette skape både praktiske og juridiske utfordringer. Det er avgjørende å forstå hvilke plikter som gjelder, hvilke rettigheter som bortfaller, og hvordan tariffavtaler og lovverk regulerer situasjonen. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av arbeidsgivers ansvar ved streik, med utgangspunkt i gjeldende lovbestemmelser.
Arbeidsgiver har en rekke plikter som gjelder uavhengig av om det pågår en streik. Etter arbeidsmiljøloven § 2-2 har arbeidsgiver ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også for innleide arbeidstakere og andre som utfører arbeid i virksomheten. Dette innebærer at selv om en streik pågår, må arbeidsgiver sørge for at arbeidsplassen er trygg og at arbeidsmiljøet ivaretas.
Videre har arbeidsgiver plikt til å samarbeide med andre arbeidsgivere dersom flere virksomheter er involvert, og til å samordne HMS-arbeidet dersom det er flere aktører på samme arbeidsplass. Dette ansvaret gjelder også under en arbeidskonflikt.
Arbeidsgiver må også være oppmerksom på at verneombudet har rett til å stanse farlig arbeid dersom det oppstår umiddelbar fare for liv eller helse, jf. arbeidsmiljøloven § 6-3. Dette gjelder uavhengig av streik, og understreker at sikkerhet alltid har høyeste prioritet.
Tariffavtaler spiller en sentral rolle under streik. Etter ferieloven § 3 kan lovens bestemmelser ikke fravikes til skade for arbeidstaker, med mindre dette er særskilt fastsatt. Dersom arbeidsgiver er bundet av en tariffavtale som fraviker loven, kan denne anvendes overfor alle arbeidstakere som omfattes av avtalen, så lenge et flertall av dem er bundet av den.
Dette betyr at arbeidsgiver må forholde seg til tariffavtalens bestemmelser i tillegg til lovverket. Ved brudd på reglene om fast og midlertidig ansettelse kan arbeidstaker kreve fast ansettelse eller erstatning, jf. arbeidsmiljøloven § 14-11. Slike konflikter kan forsterkes under en streik, og arbeidsgiver må derfor være særlig oppmerksom på å følge regelverket.
Arbeidsgiver kan også inngå særskilte avtaler med virksomhetens øverste leder om tvisteløsning ved voldgift, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16. Dette kan være relevant dersom streiken berører ledelsesnivået.
En viktig del av arbeidsgivers ansvar er å forstå hvordan trygderettigheter påvirkes under streik. Etter folketrygdloven § 4-22 ytes det ikke dagpenger til medlemmer som deltar i streik eller er omfattet av lockout. Dette gjelder også arbeidstakere som ikke deltar direkte, men som blir ledige på grunn av konflikten, dersom deres lønns- eller arbeidsvilkår kan bli påvirket av utfallet.
Når det gjelder sykepenger, reguleres dette av folketrygdloven § 8-31. Dersom en arbeidstaker er sykmeldt før streiken starter, ytes sykepenger fra trygden under arbeidsstansen. Arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger opphører i denne perioden, men gjenoppstår når streiken er over. Dersom arbeidstakeren blir syk etter at streiken har startet, ytes det ikke sykepenger så lenge arbeidsstansen varer.
Dette innebærer at arbeidsgiver må være nøye med å dokumentere tidspunkt for sykmeldinger og streikens start, for å sikre korrekt håndtering av sykepenger.
Selv under en streik gjelder reglene om arbeidstid og hvile. Arbeidsmiljøloven § 10-8 fastsetter at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og 35 timer i løpet av sju dager. Det kan gjøres unntak gjennom avtaler med tillitsvalgte, men det finnes klare grenser for hvor mye hvile som kan fravikes.
Arbeidsgiver må derfor sørge for at de arbeidstakerne som ikke er i streik, får sine rettigheter til hvile og fritid ivaretatt. Dette kan være utfordrende dersom streiken skaper driftsforstyrrelser, men loven åpner kun for unntak når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsproblemer.
Dette understreker at arbeidsgiver ikke kan bruke streik som begrunnelse for å fravike arbeidstidsbestemmelsene utover det som er lovlig avtalt.
Arbeidsgiver har en plikt til å delta i forhandlinger dersom arbeidstaker krever det, jf. arbeidsmiljøloven § 17-3. Dette gjelder blant annet ved påstander om ulovlig oppsigelse, avskjed, ulovlig innleie eller brudd på fortrinnsrett. Kravet om forhandlinger må fremsettes skriftlig innen to uker, og arbeidsgiver skal sørge for at møtet holdes snarest mulig, senest innen to uker etter mottak.
Forhandlingene skal protokollføres og underskrives av partene. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har rett til å la seg bistå av rådgivere. Dette sikrer en ryddig prosess, og er en viktig del av arbeidsgivers ansvar for å håndtere konflikter på en lovlig og profesjonell måte.
Ved streik kan slike forhandlinger være særlig aktuelle, da konfliktnivået ofte er høyt og rettslige spørsmål kan oppstå raskt.
Lockout er arbeidsgivers motstykke til streik, og innebærer at arbeidsgiver stenger arbeidstakere ute fra arbeidsplassen. Etter folketrygdloven § 4-22 ytes det ikke dagpenger til arbeidstakere som er rammet av lockout. Videre gjelder de samme reglene for sykepenger som ved streik, jf. § 8-31.
Arbeidsgiver må være klar over at en lockout kan ha omfattende konsekvenser, både økonomisk og juridisk. Det er derfor avgjørende å følge gjeldende regler og sikre at tiltaket er lovlig gjennomført. Brudd på tariffavtaler eller lovbestemmelser kan føre til erstatningsansvar og rettslige tvister.
En lockout bør derfor alltid vurderes nøye, og arbeidsgiver bør søke juridisk bistand før tiltaket iverksettes.
Under en streik kan det oppstå spørsmål om bruk av innleid arbeidskraft. Arbeidsmiljøloven § 14-12 a fastsetter at innleide arbeidstakere skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt hos innleier. Dette gjelder blant annet arbeidstid, overtidsbetaling, ferie og lønn.
Arbeidsgiver må derfor være oppmerksom på at innleide arbeidstakere ikke kan brukes til å omgå streiken, og at de har krav på likebehandling. Brudd på disse reglene kan medføre både erstatningsansvar og reaksjoner fra Arbeidstilsynet.
Dette understreker viktigheten av å håndtere innleie på en korrekt måte under arbeidskonflikter.
Nei, arbeidsgiver har ikke plikt til å betale lønn til arbeidstakere som deltar i streik.
Dersom arbeidstaker er sykmeldt før streiken starter, betaler trygden sykepenger. Blir arbeidstaker syk etter at streiken har startet, ytes det ikke sykepenger før streiken er over (§ 8-31).
Nei, dagpenger ytes ikke til arbeidstakere som deltar i streik eller er rammet av lockout (§ 4-22).
Innleide arbeidstakere har krav på likebehandling, og kan ikke brukes til å omgå streiken (§ 14-12 a).
Arbeidsgiver må fortsatt sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, jf. § 2-2.
Ja, men lockout må gjennomføres i tråd med lov og tariffavtaler. Arbeidstakere får ikke dagpenger under lockout (§ 4-22).
Trenger du bistand i forbindelse med streik eller lockout? Ta kontakt med oss i dag for juridisk rådgivning.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.