Kort svar: Ufravikelighet i arbeidsmiljøloven betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke kan avtale seg bort fra lovens minimumsrettigheter dersom det vil være til ugunst for arbeidstakeren. Reglene setter en nedre grense for vern, og avtaler som bryter med dette er ugyldige, med mindre loven selv åpner for unntak.
Innledning: Arbeidsmiljøloven og ferieloven er sentrale lover i norsk arbeidsrett, og begge inneholder bestemmelser om såkalt «ufravikelighet». Dette prinsippet er avgjørende for å sikre at arbeidstakere har et minimumsvern som ikke kan svekkes gjennom individuelle avtaler eller kontrakter. Mange arbeidstakere og arbeidsgivere lurer på hva dette egentlig innebærer i praksis, og hvilke regler man faktisk ikke kan fravike. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva ufravikelighet betyr, hvorfor det er viktig, og hvordan det påvirker både arbeidsgivere og arbeidstakere i hverdagen.
Begrepet «ufravikelighet» er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 1-9. Bestemmelsen slår fast at loven ikke kan fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker, med mindre det er særskilt fastsatt i loven. Dette innebærer at loven setter en nedre grense for hvilke rettigheter arbeidstakeren alltid skal ha. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan altså ikke avtale seg bort fra disse rettighetene dersom det vil stille arbeidstakeren dårligere enn lovens minimumsstandard.
Formålet med regelen er å beskytte arbeidstakeren, som ofte er den svakere part i arbeidsforholdet. Dersom det var fritt frem å avtale seg bort fra lovens bestemmelser, ville mange arbeidstakere kunne bli presset til å godta dårligere vilkår enn det loven gir. Ufravikelighetsregelen sikrer derfor at arbeidstakere alltid har et grunnleggende vern, uavhengig av hva som står i arbeidskontrakten.
Det er likevel viktig å merke seg at loven åpner for unntak i enkelte tilfeller. Dersom det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes, kan partene avtale løsninger som avviker fra hovedregelen. Dette gjelder for eksempel enkelte bestemmelser om arbeidstid, hvor det kan avtales andre ordninger gjennom tariffavtaler eller individuelle avtaler, så lenge det er hjemlet i loven.
Også ferieloven inneholder en bestemmelse om ufravikelighet, nærmere bestemt i § 3. Her fremgår det at loven ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker, med mindre det er særskilt fastsatt. Dette betyr at arbeidstakeren alltid har krav på de minimumsrettighetene ferieloven gir, for eksempel antall feriedager og retten til feriepenger.
Et viktig poeng i ferieloven er at dersom det inngås en avtale som fraviker loven til skade for arbeidstakeren, må avtalen være skriftlig for at arbeidsgiver skal kunne påberope seg den. Dette gir en ekstra sikkerhet for arbeidstakeren, og hindrer at muntlige avtaler kan brukes til å svekke rettighetene.
Ferieloven åpner også for at tariffavtaler kan fravike lovens bestemmelser. Dersom arbeidsgiver er bundet av en tariffavtale som inneholder bestemmelser som avviker fra ferieloven, kan disse anvendes overfor alle arbeidstakere som omfattes av avtalen, så lenge et flertall av arbeidstakerne er bundet av den. Dette viser hvordan ufravikelighetsprinsippet balanseres mot partsautonomi i arbeidslivet.
Ufravikelighet er et grunnleggende prinsipp i arbeidsretten fordi det sikrer arbeidstakernes rettigheter. Uten slike regler ville arbeidsgivere kunne presse frem avtaler som gir dårligere vilkår enn loven legger opp til. Dette kunne for eksempel innebære færre feriedager, lengre arbeidstid uten overtidsbetaling, eller svakere stillingsvern.
Ved å fastsette at loven ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstakeren, skaper lovgiver en trygghet for alle arbeidstakere. De vet at uansett hva som står i arbeidskontrakten, kan de alltid påberope seg lovens minimumsrettigheter. Dette bidrar til et mer rettferdig og balansert arbeidsliv.
For arbeidsgivere gir ufravikelighetsregelen også en klar ramme. Den gjør det tydelig hvilke rettigheter som alltid må respekteres, og reduserer risikoen for konflikter og tvister. Samtidig gir loven rom for fleksibilitet der det er hensiktsmessig, gjennom særskilte unntak og tariffavtaler.
De fleste sentrale rettighetene i arbeidsmiljøloven og ferieloven kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstakeren. Dette gjelder blant annet:
Det betyr at en arbeidsgiver ikke kan avtale seg bort fra disse rettighetene, selv om arbeidstakeren skulle samtykke. En avtale som bryter med ufravikelighetsregelen vil være ugyldig, og arbeidstakeren kan alltid kreve sine lovfestede rettigheter.
Selv om hovedregelen er at loven ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstakeren, finnes det enkelte unntak. Disse unntakene er alltid uttrykkelig fastsatt i loven. For eksempel kan det i arbeidsmiljøloven åpnes for at arbeidstid kan organiseres på alternative måter dersom det avtales i tariffavtale eller i særskilte tilfeller.
I ferieloven er det også åpnet for at tariffavtaler kan fravike lovens bestemmelser, så lenge et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen. Dette gir rom for fleksibilitet i arbeidslivet, samtidig som arbeidstakernes rettigheter ivaretas gjennom kollektive forhandlinger.
Det er derfor viktig å være oppmerksom på at selv om ufravikelighet setter en klar hovedregel, finnes det situasjoner hvor loven selv gir adgang til å avtale andre løsninger. Disse unntakene må imidlertid alltid være hjemlet i loven.
Dersom en arbeidsgiver inngår en avtale som strider mot ufravikelighetsregelen, vil avtalen være ugyldig. Arbeidstakeren kan da påberope seg lovens bestemmelser, uavhengig av hva som står i kontrakten. Dette gjelder både for individuelle avtaler og for tariffavtaler som ikke oppfyller lovens krav.
For arbeidsgivere kan brudd på ufravikelighetsregelen få alvorlige konsekvenser. Det kan føre til tvister, rettssaker og erstatningsansvar. I tillegg kan det skade arbeidsgivers omdømme og tillit blant ansatte. Derfor er det avgjørende at arbeidsgivere setter seg godt inn i hvilke regler som er ufravikelige, og sørger for at arbeidsavtaler og interne rutiner er i samsvar med loven.
Det betyr at lovens bestemmelser ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstakeren, med mindre loven selv åpner for det (§ 1-9).
Nei, ferieloven § 3 slår fast at retten til ferie ikke kan fravikes til skade for arbeidstakeren.
Avtalen vil være ugyldig, og arbeidstakeren kan kreve sine lovfestede rettigheter.
Ja, både arbeidsmiljøloven og ferieloven åpner for at tariffavtaler kan fravike enkelte bestemmelser, men bare der loven uttrykkelig gir adgang til det.
Det sikrer arbeidstakernes minimumsrettigheter og hindrer at de presses til å godta dårligere vilkår enn loven gir.
Ja, men i ferieloven kreves det at en avtale som fraviker loven til skade for arbeidstakeren må være skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver (§ 3).
Ønsker du trygghet i dine arbeidsavtaler? Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand og rådgivning.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.