Kort svar: Ja, de fleste foreldre har rett på foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Hvor lenge og hvordan permisjonen kan tas ut, avhenger av om du er mor, far eller omsorgsperson, samt om du har opptjent rett til foreldrepenger gjennom arbeid.
Foreldrepermisjon er en grunnleggende rettighet for arbeidstakere i Norge. Reglene er fastsatt i arbeidsmiljøloven kapittel 12 og folketrygdloven kapittel 14. Disse lovene regulerer både hvor lenge du kan være borte fra jobb, og om du har rett til økonomisk støtte i form av foreldrepenger. Mange er usikre på hvor mye permisjon de kan ta, hvordan permisjonen fordeles mellom mor og far, og hva som gjelder ved adopsjon eller hvis man er alene om omsorgen. I denne artikkelen går vi grundig gjennom reglene slik at du får en tydelig oversikt over dine rettigheter og plikter.
Foreldrepermisjon er retten til å være borte fra arbeid i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Etter arbeidsmiljøloven § 12-5 har foreldrene rett til permisjon i til sammen tolv måneder. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene mottar foreldrepenger fra folketrygden. I tillegg har hver av foreldrene rett til ytterligere tolv måneder permisjon for hver fødsel, men denne må tas ut umiddelbart etter den første permisjonen. Dersom en arbeidstaker har delvis permisjon etter § 12-6, gjelder ikke denne ekstra retten.
Det er viktig å merke seg at permisjonsretten også gjelder for adoptivforeldre og fosterforeldre når de overtar omsorgen for barnet, jf. § 12-5 fjerde ledd. Retten gjelder imidlertid ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år. For enslige omsorgspersoner kan permisjonen utvides til inntil to år.
Arbeidsmiljøloven gir særskilte rettigheter til mor i forbindelse med svangerskap og fødsel. Etter § 12-2 har en gravid arbeidstaker rett til inntil tolv uker permisjon under svangerskapet. Etter fødselen skal mor ha permisjon de første seks ukene, med mindre hun fremlegger legeattest som viser at det er bedre for henne å komme tilbake i arbeid, jf. § 12-4.
I tillegg har faren rett til to ukers omsorgspermisjon for å bistå moren i forbindelse med fødselen, jf. § 12-3. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan en annen som bistår moren benytte denne retten. Adoptiv- og fosterforeldre har også rett til to ukers permisjon når omsorgen for barnet overtas, med samme begrensninger som nevnt tidligere.
Selve permisjonsretten gir ikke automatisk rett til lønn eller foreldrepenger. For å få foreldrepenger må du oppfylle vilkårene i folketrygdloven § 14-6. Hovedregelen er at du må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket av foreldrepenger starter. Likestilt med yrkesaktivitet er blant annet perioder med dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller avtjening av militærtjeneste.
Både mor og far kan opptjene rett til foreldrepenger. Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen. Dette sikrer at også adoptivforeldre får økonomisk støtte i permisjonstiden.
Fars rett til å ta ut foreldrepenger er regulert i folketrygdloven § 14-13. Hovedregelen er at far kan ta ut foreldrepenger dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsen går ut i arbeid, tar utdanning, er syk, innlagt i helseinstitusjon eller deltar i introduksjons- eller kvalifiseringsprogram. Dersom moren arbeider deltid, reduseres fars foreldrepenger tilsvarende. Hvis moren jobber minst 75 % stilling, får far foreldrepenger beregnet etter sin egen stillingsprosent.
Det finnes unntak, blant annet fedrekvoten, som kan tas ut uavhengig av disse vilkårene. Dette gir fedre en selvstendig rett til permisjon, noe som bidrar til en mer balansert fordeling av permisjonstiden mellom foreldrene.
I tillegg til foreldrepermisjon har arbeidstakere rett til permisjon ved barns sykdom, jf. arbeidsmiljøloven § 12-9. Dette gjelder når barnet er sykt, skal til lege eller når barnepasser er syk. Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år, og gir rett til inntil 10 dager permisjon per år, eller 15 dager dersom man har mer enn to barn.
For barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne utvides retten til 20 dager per år, og gjelder til barnet fyller 18 år. I tillegg har foreldre rett til permisjon ved innleggelse i helseinstitusjon eller ved svært alvorlig sykdom. Enslige omsorgspersoner har dobbelt så mange permisjonsdager.
Arbeidsmiljøloven gir også rett til permisjon i andre situasjoner. Etter § 12-10 har arbeidstakere rett til permisjon i 60 dager for å pleie nærstående i livets sluttfase. Man har også rett til inntil 10 dager permisjon per år for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Videre gir § 12-11 rett til utdanningspermisjon i inntil tre år, dersom man har vært i arbeidslivet i minst tre år og ansatt hos arbeidsgiver i to år.
Dersom arbeidsgiver avslår permisjonssøknaden, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda innen fire uker, jf. § 17-2 a. Dette sikrer at arbeidstakere har en reell mulighet til å få vurdert sin rett.
Du har rett til tolv måneder permisjon, samt ytterligere tolv måneder for hver av foreldrene, jf. § 12-5.
Nei, lønn er ikke automatisk inkludert. For å få foreldrepenger må du oppfylle vilkårene i folketrygdloven § 14-6.
Som hovedregel nei, men fedrekvoten kan tas ut uavhengig av mors situasjon, jf. § 14-13.
Adoptivforeldre har samme rettigheter som biologiske foreldre, men ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år, jf. § 12-5.
Du har rett til utvidet permisjon på inntil 20 dager per år frem til barnet fyller 18 år, jf. § 12-9.
Du kan bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda innen fire uker, jf. § 17-2 a.
Ta kontakt med oss i dag dersom du har spørsmål om dine rettigheter til foreldrepermisjon eller trenger bistand i en tvist med arbeidsgiver. Vi hjelper deg med å sikre at dine rettigheter blir ivaretatt. Ta kontakt med oss i dag.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.