Kort svar: Ja, du har som hovedregel krav på overtidsbetaling dersom du arbeider utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Arbeidsmiljøloven fastsetter at overtid skal kompenseres med et tillegg på minst 40 prosent, med mindre annet er avtalt skriftlig. Enkelte stillinger er imidlertid unntatt fra reglene.
Innledning: Mange arbeidstakere opplever å måtte jobbe utover avtalt arbeidstid, og da oppstår spørsmålet: Har jeg krav på overtidsbetaling? Reglene om arbeidstid og overtid er strengt regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 10. Formålet er å beskytte arbeidstakernes helse, sikre forutsigbarhet og gi rettferdig kompensasjon for ekstra arbeidsinnsats. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva som regnes som overtid, hvilke grenser som gjelder, hvordan overtidstillegg beregnes, og hvilke unntak som finnes. Vi ser også på rettigheter for deltidsansatte og arbeidsgivers plikter. Dette gir deg et klart bilde av når du kan kreve overtidsbetaling og hvordan du bør gå frem.
Overtid er arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid fastsatt i arbeidsmiljøloven. Ifølge § 10-6 (2) regnes arbeid som går utover lovens grenser som overtidsarbeid. Det betyr at det ikke er nok at du jobber mer enn avtalt i arbeidskontrakten – det må være arbeid utover lovens rammer for å regnes som overtid. For deltidsansatte gjelder egne regler, hvor merarbeid kan gi rett til utvidet stilling dersom det skjer jevnlig, jf. § 14-4 a.
Overtid kan bare pålegges når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, jf. § 10-6 (1). Arbeidsgiver skal, dersom mulig, drøfte behovet med tillitsvalgte før overtidsarbeid iverksettes, jf. § 10-6 (3). Dette understreker at overtid ikke skal være en fast ordning, men et unntak.
Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges. Ifølge § 10-6 (4) kan overtidsarbeid ikke overstige:
Det finnes utvidede rammer dersom virksomheten er bundet av tariffavtale. Da kan det avtales inntil 20 timer i løpet av 7 dager, 50 timer i løpet av 4 uker og 300 timer i løpet av 52 uker, jf. § 10-6 (5). Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til ytterligere utvidelser, jf. § 10-6 (6). Likevel gjelder det absolutte grenser for samlet arbeidstid: Maks 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av 7 dager, jf. § 10-6 (8). Disse grensene kan i noen tilfeller gjennomsnittsberegnes.
Arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) fastslår at arbeidstakere har krav på et tillegg for overtidsarbeid. Tillegget skal være minst 40 prosent av den ordinære timelønnen. Dette er et lovfestet minimum, og mange tariffavtaler eller individuelle avtaler gir høyere tillegg. Overtidstillegget kommer i tillegg til ordinær lønn for timene som arbeides.
Det er også adgang til å avtale at overtid helt eller delvis tas ut som avspasering, jf. § 10-6 (12). En slik avtale må være skriftlig og innebærer at arbeidstakeren får fri på et senere tidspunkt i stedet for utbetaling av overtidstillegg.
Ikke alle arbeidstakere har krav på overtidsbetaling. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-12 gjelder ikke reglene om arbeidstid for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling. Dette gjelder typisk personer med stor grad av selvstendighet og ansvar, som ledere eller spesialister. For disse stillingene er det forutsatt at lønnen kompenserer for fleksibel arbeidstid.
Det finnes også unntak i situasjoner med naturhendelser, ulykker eller andre uforutsette begivenheter, jf. § 10-12 (3). I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge arbeid utover de vanlige grensene for å avverge fare eller skade.
Selv om arbeidsgiver kan pålegge overtid, har arbeidstaker rett til å be om fritak. Ifølge § 10-6 (10) kan en arbeidstaker kreve fritak fra overtidsarbeid dersom det foreligger helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidsgiver plikter også å frita arbeidstaker dersom arbeidet kan utsettes eller utføres av andre uten skade. Dette gir en viktig balanse mellom virksomhetens behov og arbeidstakers helse og velferd.
Deltidsansatte har en særskilt rettighet etter arbeidsmiljøloven § 14-4 a. Dersom en deltidsansatt jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene, har vedkommende krav på stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Dette gjelder med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tvister om dette avgjøres av tvisteløsningsnemnda. Denne regelen sikrer at deltidsansatte ikke systematisk blir brukt som en fleksibel arbeidskraftreserve uten å få rettigheter tilsvarende faktisk arbeidstid.
Arbeidsgiver har ansvar for å følge reglene om arbeidstid og overtid. Brudd kan føre til sanksjoner fra Arbeidstilsynet. Ifølge § 18-10 kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr dersom virksomheten bryter bestemmelsene. Gebyret kan være betydelig – opptil 50 ganger grunnbeløpet i folketrygden eller 4 prosent av virksomhetens årsomsetning. Dette understreker alvoret i å overholde reglene.
Videre kan overtredelser også få konsekvenser i form av tvangsmulkt, jf. folketrygdloven § 25-3. Slike sanksjoner skal sikre at arbeidsgivere gir korrekte opplysninger og etterlever lovens krav.
Som hovedregel ja, men unntak gjelder for ledende og særlig uavhengige stillinger, jf. § 10-12.
Minst 40 prosent tillegg på ordinær timelønn, jf. § 10-6 (11). Mange avtaler gir høyere tillegg.
Ja, dersom det er skriftlig avtalt, jf. § 10-6 (12).
Inntil 10 timer per uke, 25 timer på 4 uker og 200 timer per år, jf. § 10-6 (4). Utvidelser kan avtales eller godkjennes av Arbeidstilsynet.
Ja, dersom du har helsemessige eller vektige sosiale grunner, jf. § 10-6 (10).
Deltidsansatte får først overtidsbetaling når de jobber utover grensene for alminnelig arbeidstid. Men de kan ha krav på utvidet stilling ved jevnlig merarbeid, jf. § 14-4 a.
Ønsker du hjelp til å vurdere din situasjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.