Kort svar: Under permittering har du som hovedregel ikke krav på lønn fra arbeidsgiver, men du kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene er oppfylt. Arbeidsgiver kan i noen tilfeller forskuttere ytelser, men det er dagpenger som skal sikre inntekt under permittering.
Innledning: Mange arbeidstakere opplever usikkerhet når de blir permittert, særlig når det gjelder retten til lønn og økonomisk trygghet. Permittering innebærer at arbeidsforholdet settes på pause, men uten at det avsluttes. Spørsmålet om lønn under permittering er regulert av flere lover, blant annet folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og ferieloven. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva du faktisk har krav på, hvordan dagpenger fungerer, og hvilke plikter arbeidsgiver har. Vi vil også forklare hvordan ulike ytelser samordnes, og hva som skjer dersom arbeidsgiver betaler lønn i permitteringsperioden.
Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas fra arbeidsplikten på grunn av driftsinnskrenkning eller driftsstans hos arbeidsgiver. Dette kan bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle, jf. folketrygdloven § 4-7. Under permittering opphører arbeidsgivers lønnsplikt, og arbeidstaker har normalt ikke krav på lønn. I stedet kan man ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene er oppfylt.
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om forlengelse av perioden. Dette betyr at arbeidstakerens økonomiske sikkerhet i stor grad er avhengig av dagpengeordningen, ikke arbeidsgivers lønnsutbetaling.
Det er viktig å merke seg at dersom arbeidstaker fortsatt mottar lønn, anses det ikke å foreligge et inntektstap, og retten til dagpenger kan falle bort, jf. folketrygdloven § 4-3. Dermed er det et klart skille mellom lønn og dagpenger under permittering.
For å ha rett til dagpenger under permittering må arbeidstaker ha tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsløshet, jf. folketrygdloven § 4-3. Dagpenger er en ytelse som skal sikre inntekt når man mister arbeid eller får redusert arbeidstid med minst 50 prosent. Vanlig arbeidstid før permitteringen legges til grunn, men kan ikke overstige lovbestemt arbeidstid.
Dagpenger kan gis både ved hel og delvis permittering. Dersom arbeidstaker bare søker deltidsarbeid, kan vanlig arbeidstid ikke overstige ønsket arbeidstid. Det er også viktig å være klar over at dagpenger kan samordnes med andre ytelser, og at enkelte ytelser kan føre til reduksjon eller bortfall av dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-26.
Dagpenger er altså den primære inntektskilden under permittering, og arbeidstaker må selv søke om dette hos NAV. Arbeidsgiver har ingen plikt til å betale lønn i denne perioden, men kan i noen tilfeller forskuttere ytelser.
Arbeidsgiver har ikke lønnsplikt under permittering, men dersom arbeidsgiver likevel velger å betale full lønn i en periode hvor arbeidstaker har rett til ytelser fra folketrygden, kan arbeidsgiver kreve ytelsen utbetalt til seg, jf. folketrygdloven § 22-3. Dette gjelder for eksempel dersom arbeidsgiver forskutterer sykepenger eller dagpenger.
Arbeidsgiver som betaler lønn i slike tilfeller, er også forpliktet til å betale feriepenger. Samtidig kan arbeidsgiver kreve å få utbetalt de feriepengene som arbeidstakeren ellers ville hatt krav på fra trygden. Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn lønnen arbeidsgiver har utbetalt, skal differansen utbetales direkte til arbeidstakeren.
Dette regelverket sikrer at arbeidstaker ikke taper økonomisk dersom arbeidsgiver velger å forskuttere ytelser, samtidig som arbeidsgiver får refundert sine utlegg.
Dagpenger kan bli redusert dersom arbeidstaker mottar andre ytelser, jf. folketrygdloven § 4-26. Dette gjelder blant annet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, redusert uførepensjon, ventelønn, etterlønn eller garantilott fra Garantikassen for fiskere. Hensikten er å unngå dobbel kompensasjon.
Ved samordning skal dagpenger likevel ikke reduseres mer enn at summen per uke av dagpenger og de aktuelle ytelsene minst tilsvarer 3 prosent av grunnbeløpet. Dette gir en viss økonomisk sikkerhet for arbeidstakeren.
Departementet kan også gi forskrifter som fastsetter at andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver enn lønn, kan føre til at retten til dagpenger helt eller delvis faller bort. Dette understreker at dagpenger er ment å dekke reelt inntektstap, ikke å supplere andre inntektskilder.
Selv om arbeidsgiver normalt ikke betaler lønn under permittering, gjelder arbeidsmiljølovens regler om lønnsutbetaling dersom lønn faktisk utbetales. Etter § 14-15 skal lønn utbetales minst to ganger i måneden, med mindre annet er avtalt. Lønn skal utbetales via bank til arbeidstakers konto.
Trekk i lønn og feriepenger kan kun gjøres når det er hjemlet i lov, avtale eller tariffavtale, eller når arbeidstaker har påført virksomheten skade ved grov uaktsomhet eller forsett. Arbeidsgiver må også gi arbeidstaker en skriftlig oppgave over beregningsgrunnlaget for lønn og trekk.
Dette regelverket gjelder også under permittering dersom arbeidsgiver velger å betale lønn i en periode, for eksempel ved forskuttering av ytelser.
Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager, jf. folketrygdloven § 8-15. Dette betyr at en arbeidstaker som er permittert i mer enn 14 dager, ikke lenger har rett til sykepenger. Unntak gjelder dersom arbeidstakeren har fast turnusordning eller lignende.
Når det gjelder feriepenger, har arbeidsgiver plikt til å betale disse dersom lønn utbetales under permittering, jf. folketrygdloven § 22-3. Dersom arbeidsgiver unnlater å sørge for at arbeidstaker får feriefritid og feriepenger i samsvar med ferieloven, kan arbeidsgiver bli erstatningsansvarlig, jf. ferieloven § 14.
Dette viser at selv om arbeidsgiver ikke har lønnsplikt under permittering, kan det oppstå situasjoner hvor arbeidsgiver likevel har plikter knyttet til sykepenger og feriepenger.
Dagpenger er en ytelse ved arbeidsløshet som også omfattes av internasjonale trygdeavtaler, jf. folketrygdloven § 4-1 a. Dette betyr at bestemmelsene i folketrygdloven kan fravikes dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen eller andre internasjonale avtaler.
Departementet kan gi forskrifter som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av disse bestemmelsene. For arbeidstakere som har jobbet i flere EØS-land, kan dette ha betydning for retten til dagpenger under permittering.
Nei, arbeidsgiver har som hovedregel ikke lønnsplikt under permittering. Du kan i stedet ha rett til dagpenger fra NAV.
Du kan få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, jf. folketrygdloven § 4-7.
Ja, arbeidsgiver kan forskuttere ytelser og kreve disse refundert fra NAV, jf. folketrygdloven § 22-3.
Dagpengene kan bli redusert eller falle bort dersom du mottar andre ytelser, jf. folketrygdloven § 4-26.
Nei, retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsforholdet er avbrutt i mer enn 14 dager, jf. folketrygdloven § 8-15.
Dersom arbeidsgiver utbetaler lønn under permittering, skal det også betales feriepenger, jf. folketrygdloven § 22-3.
Trenger du hjelp? Permittering og dagpenger kan være komplisert, og det er viktig å kjenne sine rettigheter. Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.