Kort svar: Ja, du har krav på lik lønn for likt arbeid. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til arbeidsgivere om likebehandling, både når det gjelder lønn og andre arbeidsvilkår. Diskriminering på grunnlag av kjønn, alder, etnisitet eller andre forhold er forbudt, og arbeidsgiver har en plikt til å sikre rettferdig behandling.
Lik lønn for likt arbeid er en grunnleggende rettighet i norsk arbeidsliv. Reglene er forankret i arbeidsmiljøloven, som både regulerer arbeidsgivers plikt til å sikre likebehandling og forbyr diskriminering. Dette gjelder både for fast ansatte, midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva loven sier, hvilke rettigheter du har, og hvordan du kan gå frem dersom du opplever forskjellsbehandling.
Lik lønn for likt arbeid innebærer at to eller flere arbeidstakere som utfører samme type arbeid under sammenlignbare forhold, skal ha samme lønn og arbeidsvilkår. Dette prinsippet er nedfelt i arbeidsmiljøloven og er en del av arbeidsgivers grunnleggende plikter. Loven legger vekt på at arbeidstakere ikke skal forskjellsbehandles uten saklig grunnlag.
I praksis betyr dette at dersom du utfører samme oppgaver som en kollega, med tilsvarende ansvar og kompetanse, skal du ha rett til samme lønnsnivå. Forskjeller kan bare aksepteres dersom de bygger på objektive kriterier, som ansiennitet, utdanning eller dokumentert erfaring. Diskriminering på grunnlag av kjønn, alder, etnisitet eller andre forhold er forbudt, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1 (1)-(4).
Dette prinsippet gjelder også for arbeidstakere som er innleid fra bemanningsforetak. Ifølge arbeidsmiljøloven § 14-12 a (1) skal innleide arbeidstakere sikres de samme vilkårene som om de var ansatt direkte hos innleier, inkludert lønn, arbeidstid og andre goder.
Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å sikre at alle arbeidstakere behandles likt når det gjelder lønn og arbeidsvilkår. Dette gjelder både for fast ansatte, midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven § 14-12 a (1) fastslår at bemanningsforetak må sørge for at utleid arbeidskraft får samme vilkår som innleiers egne ansatte.
Likebehandlingsprinsippet omfatter blant annet:
I tillegg har innleide arbeidstakere rett til samme tilgang til felles goder og tjenester som innleiers egne ansatte, med mindre det finnes objektive grunner for forskjellsbehandling, jf. § 14-12 a (2). Dette kan for eksempel gjelde kantine, transportordninger eller bedriftshelsetjenester.
Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr både direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering kan være at en arbeidstaker får lavere lønn fordi vedkommende er kvinne eller tilhører en bestemt etnisk gruppe. Indirekte diskriminering kan oppstå dersom tilsynelatende nøytrale regler eller praksiser i realiteten rammer enkelte grupper uforholdsmessig hardt.
Loven beskytter arbeidstakere mot diskriminering på grunnlag av:
Trakassering og instruks om å diskriminere regnes også som diskriminering, jf. § 13-1 (2). Dette betyr at arbeidsgiver ikke bare må unngå forskjellsbehandling, men også aktivt forebygge og forhindre diskriminerende praksis.
For innleide arbeidstakere er det særlig viktig å være klar over reglene i arbeidsmiljøloven § 14-12 a. Denne bestemmelsen sikrer at bemanningsforetak ikke kan tilby dårligere vilkår enn det som gjelder hos innleier. Dersom du er innleid, har du altså krav på samme lønn, arbeidstid og øvrige vilkår som de fast ansatte som utfører tilsvarende arbeid.
Dette gjelder også tilgang til felles goder og tjenester, med mindre objektive grunner tilsier noe annet. For eksempel kan det være saklig grunn dersom et gode er knyttet til langvarig ansettelse, men i utgangspunktet skal innleide ha samme rettigheter som øvrige ansatte.
Bestemmelsen er et viktig verktøy for å hindre sosial dumping og sikre rettferdig konkurranse mellom arbeidstakere. Den bidrar til at innleide arbeidstakere ikke blir en billigere arbeidskraft som undergraver lønns- og arbeidsvilkår i virksomheten.
Dersom du opplever at du ikke får lik lønn for likt arbeid, kan du ta opp saken med arbeidsgiver eller tillitsvalgt. Mange saker kan løses gjennom dialog, men dersom dette ikke fører frem, finnes det flere instanser som kan bistå.
Mulige fremgangsmåter inkluderer:
Arbeidsgiver har bevisbyrden for at forskjeller i lønn og vilkår er saklig begrunnet. Dersom du kan vise til at du utfører samme arbeid som en kollega med høyere lønn, må arbeidsgiver dokumentere hvorfor forskjellen er berettiget.
Hvis du mistenker at du ikke får lik lønn for likt arbeid, er det viktig å samle dokumentasjon. Dette kan være arbeidskontrakter, lønnsslipper eller annen informasjon som viser forskjeller i vilkår. Sammenlign med kolleger som utfører tilsvarende arbeid, og vurder om forskjellene kan forklares med objektive kriterier.
Det kan også være lurt å søke juridisk bistand for å vurdere saken nærmere. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du har et rettslig krav, og hvordan du best kan gå frem for å ivareta dine interesser. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Ja, dersom dere utfører samme arbeid under sammenlignbare forhold, har dere krav på lik lønn. Forskjeller må være saklig begrunnet.
Ja, arbeidsmiljøloven § 14-12 a sikrer at innleide arbeidstakere skal ha samme lønn og vilkår som innleiers egne ansatte.
Nei, diskriminering på grunn av alder er forbudt etter arbeidsmiljøloven § 13-1.
Du kan ta saken opp med arbeidsgiver, tillitsvalgt eller fagforening. Dersom dette ikke løser saken, kan du klage til Diskrimineringsnemnda.
Nei, midlertidig ansatte har samme rett til lik lønn som fast ansatte, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1 (3).
Ansiennitet, utdanning, erfaring eller dokumentert kompetanse kan være saklige grunner for ulik lønn. Kjønn, alder eller etnisitet er ikke saklige grunner.
Trenger du hjelp til å vurdere om du har krav på lik lønn? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.